Forskrift om kontroll av dykkesystem m.m. på norske skip i sjøen.

DatoFOR-1984-04-10-940
DepartementNærings- og fiskeridepartementet
PublisertI 1984 s 289
Ikrafttredelse01.06.1984
Sist endretFOR-2007-06-29-1006 fra 01.07.2007
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2007-02-16-9-§2, LOV-2007-02-16-9-§9, LOV-2007-02-16-9-§11, LOV-2007-02-16-9-§13, LOV-2007-02-16-9-§43, LOV-2007-02-16-9-§45, LOV-2007-02-16-9-§47, FOR-2007-02-16-171, FOR-2007-05-31-590, LOV-1998-06-26-47-§23, LOV-1998-06-26-47-§25, FOR-1998-11-27-1095, FOR-1998-12-01-4532, FOR-2007-05-31-591
KorttittelForskrift om kontroll av dykkesystem

Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 10. april 1984 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 9, § 11, § 13, § 43, § 45 og § 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 23 og § 25, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095, delegeringsvedtak 1. desember 1998 nr. 4532 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 591. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). Endret ved forskrifter 11 okt 1996 nr. 978, 11 april 2003 nr. 491 (bl.a tittel, forskriften opphevet for flyttbare plattformer fra 1 juli 2003), 4 feb 2005 nr. 101, 29 juni 2007 nr. 1006 (bl.a. hjemmel).

Kapitteloversikt:

Kapittel I. Generelt.

§ 1.Definisjoner.

1. Dykkesystem: Det anlegg og utstyr som er nødvendig for å utføre dykkeoperasjoner der dykkeklokke benyttes til å transportere dykker under trykk mellom arbeidssted og overflatetrykkammer.
2. Nytt dykkesystem: Dykkesystem hvis bygging blir igangsatt etter denne forskrifts ikrafttredelse.
3. Eksisterende dykkesystem: Dykkesystem som ikke er nytt.
4. Permanent dykkesystem: Dykkesystem som skal være installert på et skip i mer enn 12 mnd.
5. Temporært dykkesystem: Dykkesystem som ikke er permanent.
0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 491 (i kraft 1 juli 2003), 4 feb 2005 nr. 101.

§ 2.Anvendelse.

1. Denne forskrift gjelder for dykkesystemer m.m. plassert om bord i skip som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister.
2. I den utstrekning det finnes rimelig gjelder forskriften også det utstyr som brukes ved dykking uten bruk av dykkerklokke og for en- eller tomanns undervannsfarkoster med nødvendig hjelpeutstyr.
3. Sjøfartsdirektoratet kan også gi forskriften anvendelse på annet utstyr til bruk ved dykkeroperasjoner hvor dette finnes rimelig og praktisk.
0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 491 (i kraft 1 juli 2003).

§ 3.Godkjennelse og utstyr.

1. Dykkesystem er gjenstand for godkjennelse og kontroll i henhold til denne forskrift.
2. Godkjennelse og kontroll utføres som følger:
2.1. Dykkesystem sertifisert av anerkjent besiktelsesinstitusjon etter godkjente regler vedrørende forhold som nevnt i §§ 7, 9, 10 pkt. 1, 3 og 4 og § 123 pkt. 7 og 8, skal anses å være kontrollert og godkjent.
2.2. Temporært dykkesystem som er godkjent av andre lands myndigheter etter IMO's «Code of Safety for Diving Systems», kapittel 2, vil av Sjøfartsdirektoratet kunne anses kontrollert og godkjent for de forhold som dekkes av koden.
2.3. Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger besikter, godkjenner og utfører kontroll av usertifiserte dykkesystemer og gir nødvendige pålegg vedrørende forhold som nevnt i §§ 7, 9, 10 pkt. 1, 3 og 4 og § 12 pkt. 7 og 8.
2.4. De regler for besiktelse, kontroll og godkjennelse som fremgår av punkt 2.1. og 2.3., gjelder også for utstyr som nevnt i § 2 pkt. 2.
2.5. Sjøfartsdirektoratet besikter, godkjenner og utfører kontroll av de øvrige forhold vedrørende dykkesystemet som omfattes av fartssertifikatet for skip, samt de forhold som er nevnt under § 10 pkt. 2; § 11 og § 12 pkt. 1-6.
0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 491 (i kraft 1 juli 2003).

§ 4.Anmeldelse av dykkesystem. Tegninger/dokumentasjon.

1. Før et dykkesystem installeres om bord eller vesentlige reparasjoner og forandringer blir utført, skal rederiet i god tid, og om mulig minst 1 måned før arbeidet igangsettes, sende melding til Sjøfartsdirektoratet.
2. Før et temporært dykkesystem som nevnt i § 3, pkt. 2.2. tas i bruk, skal rederen sende en kopi av systemets IMO Diving Systems Safety Certificate samt opplysning om hvilken standard som er benyttet ved godkjennelsen av systemet, jfr. kodens pkt. 2.1.4., til Sjøfartsdirektoratet.
3. For usertifiserte dykkesystemer skal følgende dokumentasjon samtidig som nevnt i pkt. 1 sendes:
3.1. Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger:
3.1.1. 1 eksemplar av generalarrangementstegning som viser dykkesystemet og dets plassering på skipet. Tegningen skal bl.a. gi grunnlag for å vurdere om kravene i § 10 pkt. 1; 3 og 4 er etterkommet.
3.1.2. Kort beskrivelse av dykkesystemet.
3.1.3. Dokumentasjon som viser at §§ 7, 9 og 12 pkt. 7 og 8 er oppfylt.
3.2. Sjøfartsdirektoratet:
3.2.1. 1 eksemplar av generalarrangementstegning som viser dykkesystemet og dets plassering på skipet. Tegningen skal bl.a. gi grunnlag for å vurdere om kravene i § 10 pkt. 2 er etterkommet.
3.2.2. 3 eksemplarer av arrangementstegning for hyperbarisk evakuering. Tegningene skal spesielt vise om § 12 pkt. 1-6 er etterkommet.
3.2.3. Tegninger av den hyperbariske livbåt samt beregninger for og tegninger av utsettingsarrangement for denne.
3.2.4. Eventuell dokumentasjon som viser at kravet i § 11 er etterkommet.
3.2.5. 1 eksemplar av standard operasjonsmanual for dykkesystemet.
4. Ytterligere dokumentasjon kan forlanges innsendt.
0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 491 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 5.Besiktelser.

1. Dykkesystem skal besiktes under bygging og før det tas i bruk. Besiktelsen skal omfatte en grundig kontroll av dykkesystemet med tilhørende komponenter og utstyr m.m.
2. Dykkesystemet skal gjennomgå en årlig besiktelse for å sikre at dykkesystemet med tilhørende komponenter og utstyr holdes i forsvarlig stand. Tidspunkt for avholdt besiktelse skal påtegnes godkjennelseserklæringen eller sertifikatet.
3. Dykkesystem skal gjennomgå en periodisk besiktelse minst hvert 5. år for fornyelse av godkjennelseserklæring eller sertifikat. Besiktelsen skal omfatte en grundig kontroll av dykkesystemet med tilhørende komponenter og utstyr.

§ 6.Sertifisering.

1. Dykkesystem som tilfredsstiller kravene i denne forskrift fullt ut, vil få utstedt et IMO Diving Systems Safety Certificate.
2. Når utstyr som nevnt i § 2 pkt. 2 og 3 er godkjent og kontrollert i henhold til denne forskrift, utsteder Sjøfartsdirektoratet en godkjennelseserklæring for utstyret.
3. Når utstyr er ombygget etter § 9 eller har fått dispensasjoner etter § 14, og utstyret er godkjent og kontrollert i henhold til denne forskrift, utsteder Sjøfartsdirektoratet en godkjennelseserklæring for utstyret.
4. Et sertifikat eller en godkjennelseserklæring kan gis forlenget gyldighet for en periode av inntil 5 måneder.
5. Gyldigheten av sertifikatet eller godkjennelseserklæringen opphører dersom dykkesystemet er gjenstand for vesentlige endringer uten godkjennelse av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger.
6. Temporært dykkesystem vil få en godkjennelse for det aktuelle tidsrom i hvert enkelt tilfelle.

Kapittel II. Krav til dykkesystemet.

§ 7.Konstruksjon.

Dykkesystemet skal konstrueres til en standard som oppfyller IMO's «Code of Safety for Diving Systems»,​1 Chapter 2 Design and Construction (Vedlegg I).

1Res. A 536(13)

§ 8.Operasjonsmanual/instruks.

Det skal finnes en standard operasjonsmanual/instruks basert på allment akseptert praksis om bord i ethvert norsk fartøy hvorfra det foretas ervervsmessig dykking. Manualen skal beskrive alle aktiviteter/prosedyrer som er nødvendige for å operere og vedlikeholde dykkersystemet med tilhørende installasjoner i h.h.t. denne forskrift.

0Endret ved forskrift 11 okt 1996 nr. 978 (i kraft 1 juli 1997).

§ 9.Ombygninger.

Eksisterende dykkesystemer som er gjenstand for forandringer eller ombygninger av omfattende art, skal tilfredsstille kravene til et nytt dykkesystem så langt det er rimelig og praktisk mulig.

Kapittel III. Plassering av dykkesystem. Nødkraft.

§ 10.Spesielle bestemmelser om plassering av dykkesystem.

1. Dykkesystemet med tilhørende gassflasker skal ikke installeres i maskinrom.
2. Hvor dykkesystemet er plassert på fritt dekk, skal systemet være tilfredsstillende beskyttet mot sjø, is samt skade som kan påføres fra andre aktiviteter om bord.
3. Dykkesystemet med tilhørende utstyr skal være forsvarlig festet til skipets struktur. Tilbørlig hensyn skal tas til de relative bevegelsene mellom komponentene. Innfestingen av dykkesystemet skal tåle belastning som følge av største krengning og trim etter definert skadet stabilitets tilstand.
4. Oksygenflasker skal installeres i godt ventilerte rom, eller på fritt dekk. Oksygenflasker skal ikke plasseres nær brennbart materiale.
0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 491 (i kraft 1 juli 2003).

§ 11.Nødkraft.

Dersom skipets ordinære nødkraftkilde også skal gi nødkraft til dykkesystemet, skal nødkraftkilden være dimensjonert for denne tilleggsbelastning.

0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 491 (i kraft 1 juli 2003).

Kapittel IV. Evakueringssystemer.

§ 12.Evakueringssystemer.

1. Det skal på skipet være anordnet et evakueringssystem som er egnet til forsvarlig evakuering av alle dykkere under trykk til en posisjon hvor skipet ikke representerer noen fare for dykkerne.
2. Evakueringssystemet skal omfatte en hyperbarisk livbåt eller en evakueringsenhet som gir tilsvarende sikkerhet.
3. Benyttes hyperbarisk livbåt, skal denne konstrueres, bygges og utrustes i samsvar med de til enhver tid gjeldende krav til livbåter, så langt dette er praktisk mulig ut ifra livbåtens speswielle funksjon som evakueringsenhet for dykkere under trykk.
4. For temporære dykkesystemer kan andre evakueringssystemer enn de som er nevnt i pkt. 2, ovenfor godtas i hvert enkelt tilfelle.
5. Utsettingsarrangementet skal så langt det er praktisk mulig, på skip tilfredsstille de til enhver tid gjeldende krav til utsettingsarrangement for redningsmidler og for båter som fires og heises med personer om bord.
6. Tiden fra siste dykker går inn i evakueringsenheten og til denne er 100 m fra skipet skal ikke overstige 15 min.
7. Evakueringsenheten skal ha et forråd som kan opprettholde livsviktige funksjoner til dykkerne er brakt i sikkerhet og være utstyrt slik at atmosfæren kan overvåkes og reguleres.
8. Evakueringsenheten skal ha medisinsluse og være utstyrt slik at dykkerene kan puste uavhengig av atmosfæren.
0Endret ved forskrifter 11 okt 1996 nr. 978 (i kraft 1 juli 1997), 11 april 2003 nr. 491 (i kraft 1 juli 2003).

Kapittel V. Ansvar/avvik/ikrafttreden.

§ 13.Plikter

1. Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her.
2. For dykkesystemet er også det firma som har påtatt seg å utføre dykkeoperasjonen (dykkeentreprenøren) ansvarlig for at forskriften overholdes vedrørende de materielle krav til dykkesystemet.
0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 491 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 14.Avvik.

Sjøfartsdirektoratet kan fravike kravene i denne forskrift dersom spesielle grunner gjør det nødvendig eller rimelig.

§ 15.Ikrafttreden.

1. Forskriften trer i kraft 1. juni 1984 for nye dykkesystemer m.m.
2. For eksisterende dykkesystemer m.m. trer § 3 vedrørende kontrollordningen og § 7 for så vidt gjelder Vedlegg I pkt. 2.2.7. i kraft 1. juni 1984.
3. For øvrig trer forskriften i kraft 1. juni 1986 for eksisterende dykkesystemer m.m.
4. Fra ovennevnte datoer trer forskrifter av 21. februar 1980 om kontroll m.v. av dykkesystemer ut av kraft, og oppheves 1. juni 1986.
0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 16).

Vedlegg I. Kapittel 2. Design og konstruksjon.

2.1. Alminnelige bestemmelser.

2.1.1. Så langt det er rimelig og praktisk mulig skal et dykkesystem være konstruert og bygget slik at svikt ved en enkelt del ikke fører til en farlig situasjon.
2.1.2. Dykkesystemer og deres deler skal være konstruert for de forhold som de er sertifisert til å operere under.
2.1.3. Materialer for deler av dykkesystemer skal passe til det bruk de er tiltenkt.
2.1.4. Alle deler av et dykkesystem skal konstrueres, bygges og testes i henhold til internasjonale eller nasjonale standarder​1 som er godkjent av administrasjonen eller merkespesifikasjoner som kan godtas av administrasjonen, jfr. forskriftens § 7.
2.1.5. Ved konstruksjon av trykkbeholdere med tilhørende deler som dører, hengsler, lukkemekanismer og gjennomføringer, må det tas hensyn til virkningen av hardhendt behandling og uhell i tillegg til konstruksjonsparametre som trykk, temperatur, vibrasjon, drifts- og miljømessige forhold.
2.1.6. Alle deler av et dykkesystem skal være konstruert, bygget og arrangert slik at det er lett å foreta rengjøring, desinfeksjon, inspeksjon og vedlikehold.
2.1.7. Et dykkesystem skal omfatte det kontrollutstyr som er nødvendig for sikker gjennomføring av dykkeroperasjoner.
1F.eks. standarder gitt av anerkjente klassifikasjonsselskaper som har regler for dykkesystemer som kan godkjennes av administrasjonen.

2.2. Overflatekompresjonskammer.

2.2.1. Et dykkesystem skal minimum omfatte enten ett overflatekompresjonskammer med to atskilte rom, eller to sammenkoplete atskilte rom som er konstruert slik at det er mulig for personell å komme inn eller gå ut mens ett rom eller kammer forblir under trykk. Alle dører skal være konstruert slik at eventuelle låsemekanismer kan betjenes fra begge sider.
2.2.2. Hvis et overflatekompresjonskammer skal brukes under forhold hvor det er meningen at en person skal forbli under trykk i et sammenhengende tidsrom på mer enn 12 timer, skal det være utformet slik at det er mulig for de fleste dykkere å stå oppreist og å ligge bekvemt utstrakt på sin egen køy. Det minste av de to rommene skal være stort nok for minst to personer. Ett av rommene skal være oppholdsrom.
2.2.3. Oppholdsrommet og andre rom beregnet brukt til dekompresjon skal ha en sluse hvor mat, medisiner og utstyr kan bringes inn i kammeret mens de som er der inne er under trykk.
2.2.4. Sluser skal være konstruert slik at utilsiktet åpning under trykk ikke kan forekomme, om nødvendig skal det finnes sperrer som forhindrer dette.
2.2.5. Hvert trykkkammer skal ha vinduer som gjør det mulig å observere de som er der inne fra utsiden.
2.2.6. Et overflatekompresjonskammer skal ha tilfredsstillende omgivelser og bekvemmeligheter for de personer som bruker det under hensyntagen til type og varighet av dykkeoperasjon. Dersom kammeret er tenkt benyttet i mer enn 12 timer, skal det også være toalettbekvemmeligheter. Toalett hvor tømming av avfallet kan foretas til utsiden skal være utstyrt med passende sperrer.
2.2.7. Dykkesystemet skal tillate sikker overføring av en person under trykk fra dykkerklokken til overflatekompresjonskammeret (og omvendt).

2.3. Dykkerklokker.

2.3.1. En dykkerklokke skal:
1.være utstyrt med tilfredsstillende beskyttelse mot mekaniske skader ved håndteringsoperasjon:
2.være utstyrt med et ekstra løftepunkt konstruert for å tåle hele vekten av klokken i luft inkludert ballast og utstyr samt vekten av dykkere som befinner seg i klokken:
3.være utstyrt på en slik måte at hver dykker som bruker klokken kan komme inn i og forlate den på en sikker måte og slik at en bevisstløs dykker kan tas opp i en tørr klokke.
2.3.2. Dører til dykkerklokken skal være konstruert slik at utilsiktet åpning ved normale operasjoner ikke er mulig. Alle dører skal være konstruert slik at eventuelle lukkemekanismer kan betjenes fra begge sider.
2.3.3. En dykkerklokke skal ha tilfredsstillende omgivelser og bekvemmeligheter for de personer som benytter den, under hensyntagen til type og varighet av dykkeoperasjoner.
2.3.4. Hver dykkerklokke skal ha vinduer som gjør det mulig for den som befinner seg inne i klokken å observere dykkere utenfor.
2.3.5. Dykkerklokker skal være konstruert slik at det er tilfredsstillende plass for det antall personer det er regnet med skal befinne seg i den samt for utstyret.

2.4. Andre trykkbeholdere.

2.4.1. Spesiell oppmerksomhet må vies konstruksjon av og valg av materiale til bygging av trykkbeholdere som skal inneholde oksygen.
2.4.2. Oksygen og gasser med oksygenvolumprosent på mer enn 25 % skal oppbevares på flasker eller trykkbeholdere som er beregnet for slike gasser.

2.5. Rør, ventiler, koblinger og slanger.

2.5.1. Rørsystemer skal være konstruert slik at det er minst mulig støy inne i dykkerklokken og overflatekompresjonskammeret ved normal drift.
2.5.2. Et overflatekompresjonskammer skal utstyres med de ventiler, måleinstrumenter og annet tilbehør som er nødvendig for å kontrollere og monitorere det innvendige trykk og forhold av betydning for sikkerheten for hvert rom fra et sentralt sted på utsiden av kammeret.
2.5.3. På utsiden av dykkerklokken skal det være det antall ventiler, måleinstrumenter og koblinger som er nødvendig for å monitorere og kontrollere forhold av betydning for sikkerheten inne i dykkerklokken. Utvendig trykk på dykkerklokken skal også monitoreres fra innsiden av dykkerklokken.
2.5.4. Alle rørgjennomføringer på kamre skal være utstyrt med to avstengningsventiler så nær gjennomføringen som mulig. Der hvor dette er hensiktsmessig, skal dette være en tilbakeslagsventil.
2.5.5. Alle overflatekompresjonskamre og dykkerklokker som kan settes under trykk enkeltvis skal utstyres med overtrykkalarm eller overtrykksventil. Ved overtrykksventiler skal det installeres en hurtigvirkende manuell avstengningsventil mellom kammeret og overtrykksventilen. Denne ventilen skal være forseglet i åpen stilling. Denne forsegling skal brytes når ventilen stenges.

Ventilen skal være lett tilgjengelig for den som overvåker driften av kammeret. Alle andre trykkbeholdere og flasker skal utstyres med anordning for sikring mot overtrykk.

2.5.6. Rørsystemer som kan bli utsatt for høyere trykk enn det de er konstruert for skal utstyres med innretning for sikring mot overtrykk.
2.5.7. Alle materialer som brukes i oksygensystemer skal være forenlige med oksygen ved arbeidstrykk og strømmingshastighet.
2.5.8. Bruk av høytrykks oksygenrør skal så vidt mulig reduseres ved hjelp av en trykkreduksjonsenhet så nær oppbevaringsflaskene som mulig.
2.5.9. Fleksible slanger, med unntak av umbilicaler, skal reduseres til et minimum.
2.5.10. Oksygenslanger skal så vidt mulig være av brannhemmende materiale.
2.5.11. Rørsystemer som fører blandingsgasser eller oksygen under høyt trykk skal ikke føres gjennom oppholdsrom, motorrom eller tilsvarende rom.
2.5.12. Eksosledninger skal utstyres med antisugeinnretning på inntakssiden.
2.5.13. Gasser som luftes ut fra dykkesystemet skal luftes ut til friluft vekk fra antennelseskilder, personell eller hvilket som helst område hvor tilstedeværelsen av slike gasser kan medføre fare.
2.5.14. Alle høytrykksrør skal være godt beskyttet mot mekaniske skader.
2.5.15. Rørsystemer som inneholder gasser med mer enn 25 % oksygen skal behandles som systemer som inneholder ren oksygen.
2.5.16. Oksygensystemer med større trykk enn 1,72 bar må ha langsomt åpnende avstengningsventiler. Unntatt er avstengningsventiler for trykkavgrensning.

2.6. Pustegassforsyning, lagring og temperaturkontroll.

2.6.1. Overflatekompresjonskammer og dykkerklokke skal ha nødvendig utstyr for å tilføre og opprettholde riktig pustegassblanding for dykkerne på alle dybder ned til maksimum operasjonsdybde.
2.6.2. I tillegg til det som er nevnt i 2.6.1., skal overflatekompresjonskammer og dykkerklokke ha et innebygget pustegass-system (BIBS) for oksygen, terapeutisk gass eller blandingsgass med minst en pustemaske for hver person som oppholder seg i kammeravdelinger med samme trykk. Pustegass-systemet må være innrettet slik at farlige gasskonsentrasjoner unngås.
2.6.3. Dykkerklokke skal ha et selvforsynt pustegass-system som kan opprettholde tilfredsstillende pustegass for det personell som er i klokken på maksimum operasjonsdybde i minst 24 timer.
2.6.4. Oksygenbeholdere skal installeres på godt ventilerte steder.
2.6.5. Oksygenbeholdere skal ikke lagres nær brennbare stoffer.
2.6.6. Dykkesystem og pustegassbeholdning skal ikke plasseres i rom med maskineri dersom ikke maskineriet har tilknytning til dykkesystemet. Dersom dykkesystemet av operasjonelle årsaker plasseres i fareområder, skal det elektriske anlegget være i samsvar med de krav som gjelder for slikt utstyr i fareområder. Dykkesystemer må ikke tillates plassert i fareområder klassifisert som sone 0.​1
2.6.7. Et dykkesystem skal inkludere de nødvendige anlegg og utstyr som er nødvendig for å holde dykkerne i forsvarlig temperaturbalanse under normale operasjonsforhold.
2.6.8. Klokken skal være utstyrt slik at dykkerne i en nødsituasjon kan holdes i temperaturbalanse i minst 24 timer.

Dette kravet kan oppfylles ved bruk av passivt utstyr som medfølger i dykkerklokken.

2.6.9. For rørsystemer og gasslagringsflasker/trykkbeholdere skal følgende fargekode brukes:
Navn:Symbol:Fargekode:
Oksygen(O2 )Hvit
Nitrogen(N2 )Sort
Luft(Luft)Hvit og sort
Karbondioksyd(CO2 )Grå
Helium(He)Brun
Oksygen/Helium
blandet gass(O2 He)
Hvit og brun

I tillegg skal hver flaske/trykkbeholder merkes med navn og symbol som nevnt ovenfor for de gasser den inneholder. Merkingen og fargekodingen på gassoppbevaringsflaskene skal være synlig fra ventilenden.

1Se «Code of Safety for Diving Systems» pkt. 1.3.11., samt «Code for the Construction and Equipment of Mobile Offshore Drilling Units» (MODU-koden), kapittel 6, pkt. 6.1: «Sone 0: der det permanent eller i lange perioder finnes eksplosiv gass eller luftblanding.»

2.7. Håndteringssystem for dykkerklokker.

2.7.1. Et dykkersystem skal være utstyrt med et hovedhåndteringssystem som sikrer forsvarlig transport av dykkerklokken mellom arbeidsstedet og overflatekompresjonskammeret.
2.7.2. Håndteringssystemet skal være konstruert med tilstrekkelige sikkerhetsfaktorer som tar i betraktning miljømessige og driftsmessige betingelser, innbefattet de dynamiske belastninger som oppstår mens dykkerklokken håndteres gjennom grenseflaten mellom luft og vann.
2.7.3. Håndteringssystemet skal muliggjøre jevn og lettkontrollert håndtering av dykkerklokken.
2.7.4. Under normale forhold skal senking av dykkerklokken ikke kontrolleres av bremser, men av vinsjenes drivkraftsystem.
2.7.5. Hvis energiforsyningen til håndteringssystemet svikter, skal bremsene settes på automatisk.
2.7.6. I tilfelle av feil i en enkelt del av hovedhåndteringssystemet, skal det finnes en alternativ måte å bringe klokken tilbake til overflatekompresjonskammeret på. Dessuten skal det finnes mulighet for tilbakehenting av klokken i nødstilfelle, dersom både hovedmåte og alternativ måte svikter. Hvis dette innebærer oppstigning ved hjelp av oppdrift skal klokken ha tilstrekkelig stabilitet til å holde en i alt vesentlig opprett stilling, og det skal finnes innretninger som hindrer utilsiktet utløsning av ballastvektene.
2.7.7. Håndterings- og tilkoplingssystemer skal muliggjøre lettvint og fast tilkopling eller frakopling av dykkerklokken til overflatekompresjonskammeret. Dette skal også gjelde om forholdene er slik at skipet eller den flytende innretningen ruller, stamper eller har slagside innenfor de på forhånd fastsatte operasjonelle grenser.
2.7.8. Når krafttilførsel system brukes i tilkoplingsoperasjonen, skal det i tilfelle svikt i den normale krafttilførsel finnes et hjelpekraftsystem eller en annen tilfredstillende måte å kople dykkerklokken til overflatekompresjonskammeret på.

2.8. Plasseringen av dykkesystem på skip eller flytende innretning.

2.8.1. Dykkesystem og pustegassutstyr skal plasseres i rom eller steder med tilstrekkelig ventilasjon og tilfredsstillende elektrisk belysning.
2.8.2. Der hvor noen del av dykkesystemet er plassert på dekk, må man være spesielt oppmerksom på nødvendigheten av å skaffe tilfredsstillende beskyttelse mot sjø, ising og skader som kan oppstå om bord på grunn av andre aktiviteter om bord på skipet eller den flytende innretningen.
2.8.3. Det skal være mulig å påse at dykkesystem og hjelpeutstyr er forsvarlig festet til skip eller flytende innretning og at tilstøtende utstyr er tilsvarende sikret. Det må tas hensyn til den relative bevegelse mellom systemets deler. I tillegg skal festeanordninger oppfylle de operasjonskrav som gjelder for skipet eller den flytende innretningen.

2.9. Forebygging, varsling og slokking av brann.

2.9.1. Alt materiale og utstyr som brukes i forbindelse med dykkesystemet skal, så langt det er praktisk mulig, være av brannhemmende type for å redusere brannfare og antennelseskilder til et minimum.
2.9.2. Innvendige rom i skip eller flytende innretninger hvor dykkesystem eller tilhørende hjelpeutstyr er plassert skal ha strukturell brannsikring på samme måte som kontrollstasjoner​1 som avgrenser hovedsoner.
2.9.3. Innvendige rom som inneholder dykkeutstyr som f.eks. overflatekompresjonskamre, dykkerklokker, gasslager, kompressorer, og kontrollsoner, skal være tilfredsstillende dekket av automatisk brannvarslings- og alarmsystem og tilfredsstillende brannslokningssystem.
2.9.4. Transportable brannslokningsapparater av godkjent type og konstruksjon skal fordeles utover i rom som inneholder dykkesystem. Ett av de transportable brannslokningsappratene skal oppbevares nær inngangen til rommet.
2.9.5. Der hvor trykkbeholdere er plassert i lukkede rom, skal det finnes et manuelt utløst overrislingsanlegg med en kapasitet på 10 liter/m​2/min. på projeksjonsarealet av et horisontalt plan for å kjøle og beskytte trykkbeholdere i tilfelle av utvendig brann. Dersom trykkbeholdere er plassert på åpent dekk, kan brannslanger anses å gi tilstrekkelig beskyttelse.
2.9.6. Hvert rom i et overflatekompresjonskammer skal være tilfredsstillende utstyrt for slokking av innvendig brann slik at man får rask og effektiv fordeling av slokningsmidler til alle deler av rommet.
1«Kontrollstasjoner» som definert i Regel 3 og vist til i Regel 20, Kapittel II-2 i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974.

2.10. Elektrisk system.

2.10.1. Alle elektriske installasjoner og utstyr, innbefattet kraft- og tilførselsordninger, skal være konstruert for de omgivelser de skal virke i, slik at man reduserer risikoen for brann, eksplosjon, elektrisk sjokk og avgivelse av giftige gasser og galvanisk virkning på overflatekompresjonskammer eller dykkerklokke til et minimum.
2.10.2. I tilfelle av svikt i den elektriske hovedkrafttilførselen til dykkesystemet, skal det være tilgjengelig en uavhengig elektrisk kraftkilde slik at dykkeoperasjonen kan avsluttes på forsvarlig måte. Det er tillatt å bruke skipets elektriske nødkraftkilde som nødkilde for elektrisk kraft hvis denne har tilstrekkelig kapasitet til å dekke dykkesystemet og nødbelastning for fartøyet samtidig.
2.10.3. Den alternative elektrisk kraftkilden skal plasseres utenfor maskinrommet for å sikre at den virker i tilfelle av brann eller andre ulykker som bevirker at den elektriske hovedkraftinstallasjonen svikter.
2.10.4. Hvert overflatekompresjonskammer og hver dykkerklokke skal ha så god normal- og nødbelysning at den som befinner seg inne i det kan avlese målere og betjene systemet inne i hvert rom.

2.11. Kontrollsystem.

2.11.1. Dykkesystemet skal være ordnet slik at sentralisert kontroll av sikker operasjon kan opprettholdes under alle værforhold.
2.11.2. Det skal ved den sentrale kontrollposisjonen som et minimum finnes overvåkingsmuligheter for følgende parametre for hvert rom der det er dykkepersonell:
ParametreRom
Overflatekom-Dykker-
presjonskammerklokke
Trykk eller dybde​100​2
Temperatur​10
Fuktighet​10
Partielt oksygentrykk00
Partielt CO2 trykk00
1Disse parametre skal vises kontinuerlig.
2Trykk eller dybde både på innsiden og utsiden av klokken skal vises.
2.11.3. Inne i klokken skal det finnes mulighet for uavhengig overvåking av oksygen- og karbondioksydnivå.

2.12. Kommunikasjons- og lokaliseringssystemer.

2.12.1. Kommunikasjonssystemer skal være beregnet for direkte toveis kommunikasjon mellom kontrollposisjon og
-dykker i vann
-dykkerklokke
-hvert rom i kammeret
-dykkesystemets håndteringsposisjoner
-dynamisk posisjonsrom
-bro, skipets kommandosentral eller boredekk.
2.12.2. Alternative måter å kommunisere med dykkere i kompresjonskammer og dykkerklokke skal være tilgjengelig i nødstilfelle.
2.12.3. Hvert overflatekompresjonskammer og hver dykkerklokke skal være tilkoplet taleomformer når gassystemer innbefattet helium brukes.
2.12.4. Det skal finnes et uavhengig trådløst nødskommunikasjonssystem for kommunikasjon med dykkere i dykkerklokken.
2.12.5. En dykkerklokke skal ha en nødsender med en frekvens på 37,5 kHz som skal hjelpe personell på overflaten til å lokalisere og holde kontakt med dykkerklokken dersom den fysiske forbindelsen til overflaten kuttes.