Verktøylinje
Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Forskrift om helseundersøkelse på skip
-
Kapittel I. Innledende bestemmelser (§§ 1 - 3)
- § 1. Formål
- § 2. Virkeområde
- § 3. Definisjoner
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger
Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 5. juni 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 6, § 17, § 43 og § 45, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EØF), vedlegg XIII (direktiv (EU) 2019/1159), vedlegg XIII nr. 56j (direktiv (EU) 2022/993), vedlegg XVIII nr. 32j (direktiv 2009/13/EF).
Endret ved forskrifter 10 nov 2017 nr. 1778, 20 des 2017 nr. 2379, 3 feb 2020 nr. 102, 30 juli 2021 nr. 2465 (i kraft 1 aug 2021), 24 jan 2022 nr. 118, 2 juni 2023 nr. 791, 7 nov 2023 nr. 1800 (EØS-henvisning).
Rettelser: 15.04.2015 (EØS-henvisningsfeltet), 25.01.2017 (EØS-henvisningsfeltet), 30.01.2018 (§ 16), 05.12.2019 (hjemmel), 27.01.2022 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming).
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1.Formål
Forskriften skal sikre at den som har sitt arbeid på norsk skip eller flyttbar innretning, er helsemessig skikket til tjeneste om bord, ikke lider av én eller flere medisinske tilstander som kan antas å bli forverret ved tjeneste om bord, eller utgjør en fare for helsen eller sikkerheten til andre om bord.
§ 2.Virkeområde
Forskriften gjelder for den som har sitt arbeid på norsk skip eller flyttbare innretning, med unntak av den som bare
Forskriften gjelder ikke for den som er fylt 18 år og som har sitt arbeid på følgende fartøy, når fartøyet ikke er sammenhengende ute i sjøen i mer enn tre dager:
Forskriften gjelder for sjømannsleger.
§ 3.Definisjoner
I denne forskrift menes med:
Kapittel II. Rederiet og den som har sitt arbeid om bord
§ 4.Krav om helseerklæring
Den som har sitt arbeid om bord, skal ha gyldig helseerklæring.
Helseerklæring utstedt i samsvar med kravene til helseerklæringer i et EØS-land, oppfyller kravet i første ledd når helseerklæringen er utstedt i et EØS-land.
Den som har sitt arbeid om bord, kan ha helseerklæring utstedt av flaggstat som Sjøfartsdirektoratet har godkjent.
Den som har sitt arbeid på flyttbar innretning i stilling som ikke krever kompetansesertifikat etter forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk, kan alternativt ha helseerklæring etter Petroleumstilsynets regelverk.
Hvis helseerklæringen til den som har sitt arbeid om bord, er utløpt for ikke mer enn én måned siden, kan vedkommende tiltre tjeneste om bord når det med rimelighet ikke er mulig å legge frem ny helseerklæring uten at fartøyet blir oppholdt. Ny helseerklæring skal legges frem i første havn skipet anløper og hvor undersøkelsen kan utføres etter kravene i forskriften her, men ikke senere enn seks uker etter at den som har sitt arbeid om bord, tiltrådte tjeneste. Hvis mulig skal det fremlegges en midlertidig helseerklæring om tilfredsstillende helse.
Helseerklæringene skal oppbevares av skipsfører om bord.
Rederiet skal bære utgiftene ved helseundersøkelse etter denne forskriften.
§ 5.Helseerklæringens gyldighet
Helseerklæringen er gyldig i to år. Helseerklæring utstedt til den som er under 18 år, er gyldig i ett år.
Hvis helseerklæringen utløper når skipet er ute i sjøen, er helseerklæringen gyldig til første havn skipet anløper hvor undersøkelsen kan utføres etter kravene i forskriften her.
Helseerklæringen er uansett ikke lenger gyldig når det er gått mer enn tre måneder siden utløpsdato.
Helseerklæringen skal fornyes hvis den som har sitt arbeid om bord, tiltrer en annen stilling om bord med strengere krav til helse.
§ 6.Krav om ny helseerklæring
Rederiet eller skipsføreren skal kreve ny helseerklæring hvis det er sannsynlig at den som har sitt arbeid om bord, ikke lenger oppfyller kravene til helseerklæring i forskriften her.
Kravet om ny helseerklæring skal gis skriftlig og være begrunnet. Begrunnelsen for kravet om ny helseerklæring kan for eksempel være at den som har sitt arbeid om bord, har vært arbeidsufør i mer enn 30 dager, har vært innlagt på sykehus eller begynner med nye medisiner.
Den som har sitt arbeid om bord, som har grunn til å anta at helsekravene i forskriften her ikke lenger er oppfylt for eget vedkommende, skal uten ugrunnet opphold informere skipsføreren eller rederiet og konsultere sjømannslege.
§ 6a.Dispensasjon ved innflagging av fartøy
Når et fartøy skal registreres i et norsk skipsregister i forbindelse med innflagging, kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fra rederiet gi et tidsavgrenset unntak fra kravet om gyldig helseerklæring etter denne forskriften dersom rederiet godtgjør at følgende vilkår er oppfylt:
Kapittel III. Sjømannsleger
§ 7.Krav for å bli godkjent som sjømannslege
Sjøfartsdirektoratet eller norsk utenriks fagstasjon kan gi godkjenning som sjømannslege til lege med autorisasjon i henhold til nasjonale bestemmelser i det landet hvor vedkommende har sin praksis, og som
Lege med praksis i Norge godkjennes som sjømannslege av Sjøfartsdirektoratet.
Lege med praksis utenfor Norge godkjennes som sjømannslege av utenriks fagstasjon på vegne av Sjøfartsdirektoratet.
Godkjenning som sjømannslege gis for en periode fra ett til fem år.
Godkjenningsbeviset skal være synlig plassert på kontoret til sjømannslegen.
Sjømannslege med praksis i Norge skal sende søknad om fornyelse av godkjenningen til Sjøfartsdirektoratet ikke senere enn én måned før godkjennelsen utløper.
Sjømannslege med praksis utenfor Norge skal sende søknad om fornyelse av godkjenningen til utenriks fagstasjon ikke senere enn én måned før godkjennelsen utløper.
Godkjenning kan trekkes tilbake hvis det er sannsynlig at legen ikke lenger oppfyller vilkårene for godkjenning eller legens saksbehandling ikke er i samsvar med kravene i forskriften her eller forvaltningsloven.
Sjøfartsdirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra kravene for å bli godkjent som sjømannslege.
§ 8.Krav til legitimasjon og egenerklæring
Før helseundersøkelsen begynner, skal sjømannslegen kontrollere identiteten til den som har sitt arbeid om bord.
Den som har sitt arbeid om bord, skal avgi egenerklæring om sin helse på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet og underskrive egenerklæringen i sjømannslegens påsyn.
Sjømannslegen skal oppbevare egenerklæringen.
§ 9.Sjømannslegens kompetanse og saksbehandling
Sjømannslege kan foreta helseundersøkelse og utstede:
Sjømannslegens vedtak etter første ledd er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Helseundersøkelsen gjøres med utgangspunkt i § 1 og vedlegget til forskriften her. Når den som har sitt arbeid om bord, har en medisinsk tilstand som ikke direkte fremgår av vedlegget, skal sjømannslegen anvende analog vurdering for å sikre at formålet i § 1 er oppfylt.
Sjømannslege som har tilgang til elektronisk registrering av helse- og udyktighetserklæringer, skal undersøke den sist registrerte helse- eller udyktighetserklæringen til den som har sitt arbeid om bord, i Sjøfartsdirektoratets database.
Sjømannslegen skal kreve at den som har sitt arbeid om bord, legger frem papirversjonen av sin sist utstedte helseerklæring. Sjømannslegen skal makulere denne helseerklæringen ved endt undersøkelse.
§ 10.Utstedelse av helseerklæring
Når den som har sitt arbeid om bord, oppfyller kravene i forskriften her, skal sjømannslegen utstede helseerklæring på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
Hvis sjømannslegen med utgangspunkt i § 1 vurderer at det er helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, kan helseerklæring utstedes til den som har sitt arbeid om bord, selv om resultatet av undersøkelser ikke foreligger før tiltredelse i tjenesten.
Sjømannslegen skal underrette rederiet og den som har sitt arbeid om bord, hvis de fullstendige undersøkelsesresultatene viser at den som har sitt arbeid om bord, ikke oppfyller kravene til helseerklæring i forskriften her.
Sjømannslege som har tilgang til elektronisk registrering av helse- og udyktighetserklæringer, skal registrere helseerklæringen i Sjøfartsdirektoratets database.
Sjømannslegen skal signere helseerklæringen og stemple den med et stempel som har sjømannslegens navn og tittel. Helseerklæringen skal også signeres av den som har sitt arbeid om bord.
§ 11.Utstedelse av begrenset helseerklæring
En helseerklæring kan begrenses til et bestemt fartsområde, et bestemt tidsrom eller en bestemt tjeneste om bord.
I vurderingen av om det skal utstedes begrenset helseerklæring, skal sjømannslegen blant annet ta hensyn til
Sjømannslege som har tilgang til elektronisk registrering av helse- og udyktighetserklæringer, skal registrere den begrensede helseerklæringen i Sjøfartsdirektoratets database. Sjømannslege som ikke har tilgang til elektronisk registrering, skal sende en kopi av den begrensede helseerklæringen til Sjøfartsdirektoratet.
Sjømannslegen skal signere den begrensede helseerklæringen og stemple den med et stempel som har sjømannslegens navn og tittel. Helseerklæringen skal også signeres av den som har sitt arbeid om bord.
§ 12.Utstedelse av permanent, foreløpig og midlertidig udyktighetserklæring
Når den som har sitt arbeid om bord, ikke oppfyller kravene til helseerklæring i forskriften her, og det ikke er sannsynlig at vedkommendes helse vil bedre seg innen to år, skal sjømannslegen utstede en permanent udyktighetserklæring.
Når den som har sitt arbeid om bord, ikke oppfyller kravene til helseerklæring i forskriften her, men vedkommende innen to år kan oppfylle kravene, skal sjømannslegen utstede en foreløpig udyktighetserklæring.
Sjømannslege som uten forutgående helseundersøkelse blir gjort kjent med forhold som gjør det overveiende sannsynlig at den som har sitt arbeid om bord, ikke lenger tilfredsstiller kravene til helseerklæring i forskriften her, skal utstede en midlertidig udyktighetserklæring. Sjømannslegen skal underrette rederiet og den som vedtaket retter seg mot, om vedtaket. Vedtak om midlertidig udyktighet gjelder inntil den som har sitt arbeid om bord, er undersøkt av sjømannslege og det er truffet nytt vedtak om helseerklæring, begrenset helseerklæring, permanent udyktighetserklæring eller foreløpig udyktighetserklæring.
Sjømannslege som har tilgang til elektronisk registrering av helse- og udyktighetserklæringer, skal registrere udyktighetserklæringen i Sjøfartsdirektoratets database. Sjømannslege som ikke har tilgang til elektronisk registrering, skal sende en kopi av udyktighetserklæringen til Sjøfartsdirektoratet.
Sjømannslegen skal signere udyktighetserklæringen og stemple den med et stempel som har sjømannslegens navn og tittel.
§ 13.Fagnemnda for helsesaker
Klage på vedtak truffet av sjømannslege, og søknad om dispensasjon fra helsekrav i forskriften her, skal behandles av fagnemnda for helsesaker. Fagnemnda skal fatte sine vedtak på bakgrunn av § 1 og vedlegget til forskriften her.
Fagnemnda skal ha tre medlemmer, og skal bestå av en lege som er nemndas leder, en representant fra et fagforbund og en representant fra Sjøfartsdirektoratet. Representanten fra fagforbundet skal ha kunnskap om den type arbeid som blir utført av den som klagen eller søknaden gjelder.
Fagnemndas medlemmer har taushetsplikt om de opplysninger som fremkommer om personlige forhold i forbindelse med fagnemndas saksbehandling.
§ 14.Kompetansen til fagnemnda for helsesaker
Fagnemnda for helsesaker kan behandle klage på vedtak truffet av sjømannslege, og søknad om dispensasjon fra ett eller flere helsekrav i forskriften her.
Fagnemndas avgjørelse er et vedtak etter forvaltningsloven og skal følge lovens saksbehandlingsregler.
Fagnemnda kan sette særlige begrensninger og vilkår for utstedelse av helseerklæring, begrensningene skal påføres helseerklæringen.
§ 15.Klage på sjømannslegens vedtak
Den som har sitt arbeid om bord, kan i henhold til forvaltningslovens regler klage på sjømannslegens vedtak.
§ 16.Dispensasjon
Fagnemnda for helsesaker kan gi den som har sitt arbeid om bord, dispensasjon fra ett eller flere av helsekravene i forskriften her når vedkommende søker skriftlig om unntak, og ett av følgende vilkår er oppfylt:
Søknad om dispensasjon fremsettes for den sjømannslege som har truffet vedtak om utstedelse av begrenset helseerklæring eller udyktighetserklæring.
Sjømannslegen skal foreta de undersøkelsene som søknaden gir grunn til. Sjømannslege med praksis i Norge skal sende søknaden med utfyllende opplysninger til Sjøfartsdirektoratet, mens sjømannslege med praksis utenfor Norge skal sende søknaden om dispensasjon til Sjøfartsdirektoratet gjennom utenriks fagstasjon.
§ 17.Utsatt iverksetting av vedtak
Ved klage eller søknad om dispensasjon kan sjømannslegen tillate at den som har sitt arbeid om bord, fortsetter i samme eller mindre krevende tjeneste om bord inntil klagen eller søknaden er avgjort, hvis
En tillatelse etter første ledd kan gis for en periode som ikke skal overstige seks måneder og kan ikke forlenges gjennom nytt vedtak om utsatt iverksetting.
Sjømannslegen skal fylle ut skjema for udyktighet med angivelse av varigheten for utsettelsen. Samtidig skal helseerklæring utstedes for tilsvarende periode.
Kapittel IV. Avsluttende bestemmelser
§ 18.Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2014.
Forskrift 19. oktober 2001 nr. 1309 om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip oppheves fra samme dato.
🔗Del paragraf§ 19.Overgangsregler for sjømannsleger
Den som allerede er godkjent som sjømannslege, må gjennomføre godkjent kurs i sjøfartsmedisin som nevnt i § 7 første ledd bokstav a og innføre kvalitetssystem som nevnt i § 7 første ledd bokstav h innen fem år fra den dato denne forskriften trer i kraft.
🔗Del paragraf§ 20.(Opphevet)
Vedlegg til forskrift 5. juni 2014 nr. 805 om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger
A – Synskrav
Undersøkelse av synet
Avstandssyn undersøkes ved bruk av Snellens tavle eller ekvivalent undersøkelsesmetode. Kravene følger STCW-koden tabell A-I/9, se nedenfor.
Lesesyn undersøkes ved bruk av lesetavler.
Fargesyn undersøkes ved bruk av Ishiharas pseudoisokromatiske tavler eller ekvivalent test.
Dersom Ishihara-testen ikke bestås, kan arbeidstakeren henvises til undersøkelse ved bruk av lanternetest.
Lanternetesting følger «International Recommendations for Colour Vision Requirements for Transport» fra International Commission on Illumination (CIE-143-2001), eller senere utgaver.
Det er ikke tillatt å benytte kontaktlinser eller briller hvis hensikt er å fremme fargesyn, herunder hjelpemiddel med rødfarget glass som øker kontrasten mellom grønne, gule og brune farger, slik at en fargesvak arbeidstaker kan bestå Ishihara-testen.
Synsfeltet undersøkes initialt ved bruk av Donders test. Enhver indikasjon på begrensning av synsfeltet skal medføre henvisning til øyelege for mer detaljert kartlegging av synsfeltdefekten.
Begrensning i nattsyn kan være sekundær til øyesykdom eller oftalmologiske inngrep. Slik begrensning kan også oppdages som følge av begrensing til testing av lavkontrastsyn. Spesialistvurdering må foretas dersom det er mistanke om redusert nattsyn.
Etter synskorrigerende kirurgi og andre oftalmologiske inngrep som har et potensiale til å forstyrre synsevnen, må det gjennomføres en spesialistundersøkelse når synsevnen antas å være stabilisert for å kartlegge eventuell forekomst av redusert kontrastsyn, redusert nattsyn, halo, stardust eller lignende effekter. Dette er av størst betydning for den som tar del i brovakten.
Synskravene bygger på STCW-koden tabell A-I/9: Minimum synskrav for sjøfolk i tjeneste om bord på skip
konven-
sjonen
II/1
II/2
II/3
II/4
II//5
VII/2
III/1
III/2
III/4
III/5
III/6
III/7
VII/2
IV/2
Sjømannsleger bør råde arbeidstaker som bruker briller eller kontaktlinser for å kunne utføre arbeidet sitt, til å medbringe reserve briller eller kontaktlinser, og oppbevare disse på et hensiktsmessig sted om bord.
Synskorrigerende operasjoner
Hvis synskorrigerende laseroperasjon er foretatt, må synsevnen være stabilisert og kvaliteten av synsevnen, inkludert kontrastsensitivitet, glare-forekomst og nattsyn være sjekket av spesialist i oftalmologi.
Arbeidstakere som ikke er omfattet av STCW-konvensjonen
Alle arbeidstakere på skip skal oppfylle minimumsstandardene på 0,1 uten korreksjon på hvert øye (STCW-koden del B-I/9, avsnitt 10). Denne standarden er også relevant for andre sjøfolk for å sikre tilstrekkelig synsevne i nødssituasjoner hvis man mister eller skader synshjelpemidlene.
Arbeidstakere som ikke er dekket av STCW-konvensjonens synskrav, bør ha tilstrekkelig syn til å utføre sine arbeidsoppgaver i rutine- og nødssituasjoner sikkert og effektivt. xxxx
B – Hørsel
Hørselskrav for arbeidstakere som er omfattet av STCW-konvensjonen
Hørselskravene er ekvivalente til hviskestemme på henholdsvis 3 meter og 2 meter.
Hørselskrav for arbeidstakere som ikke er omfattet av STCW-konvensjonen
Arbeidstakere som utfører arbeid som ikke er omfattet av STCW-konvensjonen, skal ha tilfredsstillende sosial hørsel.
Undersøkelsesmetode
Hørsel skal undersøkes ved hver helseundersøkelse med henblikk på å utstede helseerklæring.
Hørselsundersøkelsen skal gjennomføres med rentoneaudiometri ved hver undersøkelse.
Tale- og hviskestemme anbefales ikke som eneste undersøkelse.
«Tilfredsstillende sosial hørsel» anses oppnådd når arbeidstakeren oppfatter vanlig tale korrekt på to meters avstand uten anledning til å lese på munnen.
Bruk av høreapparat
Dette er bare akseptabelt hos arbeidstakere som er i tjeneste og hvor det er konstatert at arbeidstaker vil være i stand til å utføre arbeidsoppgavene sine sikkert og effektivt i rutine- og nødssituasjoner.
For arbeidstakere som ikke tilfredsstiller kravene til hørsel for person som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon, kan høreapparat tillates hvis det gir en hørsel som, for alle de angitte frekvensene, gir et hørselstap som er minst 10 dB lavere (bedre) enn de grenseverdier som er satt for henholdsvis brovakts- og sikkerhetsfunksjon.
Høreapparat kan tillates for øvrige arbeidstakere dersom vedkommende derved oppnår en tilfredsstillende sosial hørsel.
Arbeidstaker som bruker høreapparat må undersøkes ved Høresentral eller av øre-nese-hals-spesialist for taleaudiometriundersøkelse i bakgrunnsstøy. Før endelig konklusjon foretas for arbeidstaker som har brovaktsfunksjon eller sikkerhetsfunksjon, må det innhentes uttalelse fra arbeidsgiver om arbeidsstedets støynivå. Det må være sannsynliggjort at hørselen vil holde dette nivået i hele gyldighetsperioden for helseerklæringen. Om nødvendig må det utstedes tidsbegrenset helseerklæring.
Dersom det er nødvendig, må det installeres hørselshjelpemidler som sikrer at arbeidstaker kan vekkes fra søvn i nødssituasjoner.
C – Fysiske funksjonskrav
Introduksjon
De fysiske funksjonskravene for arbeid til sjøs varierer vidt og omfatter både rutineoppgaver og nødprosedyrer. Dette krever tilstrekkelig funksjonsdyktighet på følgende områder:
Medisinske tilstander og fysisk funksjonsevne
Noen medisinske tilstander kan medføre reduksjon av fysisk funksjonsevne på flere måter, som f.eks.:
Testing av fysisk funksjonsevne
Fysisk funksjonstesting skal utføres når det er en indikasjon for det, f.eks. på grunn av tilstedeværelse av en av de ovenfor nevnte tilstandene, eller på grunn av andre bekymringer om arbeidstakers fysiske funksjonsevne.
Hva som skal testes avhenger av grunner for å gjøre det.
Tabell B-I/9 i STCW-konvensjonen gir anbefalinger om hva som skal testes for de ulike funksjonene.
Nedenstående anbefaling viser hvordan man kan vurdere om kravene er oppfylt.
Tilleggsinformasjon kan stamme fra arbeidstakers egen beskrivelse av aktiviteter som han har gjort nylig eller gjør regelmessig, så som
Tolking av resultater
Diskuter subjektive opplevelser under testen med arbeidstaker og spør også hvordan det fungerer om bord ved vanlige arbeidsoppgaver og øvelser i nødprosedyrer (f.eks. mann-over-bord-øvelse eller livbåtøvelser). Innhent komparentopplysninger ved usikkerhet om konklusjonen.
Beslutningstagning
Informasjon fra flere kilder kan være nødvendig og mange av disse er ikke tilgjengelige i løpet av den medisinske undersøkelsen.
D – Bruk av medikamenter
Introduksjon
Bruk av medikamenter kan ha stor betydning for arbeidstakers evne til å arbeide på sjøen. Noen har bivirkninger som kan påvirke sikker og effektiv utførelse av arbeidsoppgaver og andre har komplikasjoner som kan øke sannsynligheten for sykdom til sjøs.
Avsnittet om medikamentbruk gjelder først og fremst foreskrevne medikamenter som man går på kontinuerlig.
Bruk av peroral medikasjon kan være vanskelig ved kvalme og oppkast, og sykdom kan oppstå som følge av at medikamentene ikke lenger tas og derfor heller ikke beskytter (epileptiske anfall, hormoner osv.).
Sjømannslegen må vurdere bivirkningsrisikoen og den individuelle reaksjonen på hvert medikament.
Hvis medikasjonen er klinisk essensiell for effektiv kontroll av sykdommen, f.eks. insulin, antikoagulasjonsmidler eller psykofarmaka, kan det være farlig å avslutte medikamentering for det formål å bli godkjent for arbeid på sjøen.
Utstedelse av erklæring om bruk av faste medisiner
Sjømannslegen må sørge for at arbeidstaker har skriftlig dokumentasjon for medikamentene som er i bruk. Denne bør være i en form som kan vises til inspektører som spør om bruk av medikamenter om bord. Dette er spesielt viktig for medikamenter som har streng forskrivningsregulering (reseptgruppe A og B i Norge) og medikamenter som kan misbrukes.
Alle arbeidstakere som kan godkjennes helsemessig, og som går på fast medikasjon, skal utstyres med erklæring fra sjømannslegen med:
Korttidsbehandling med medikamenter
Medikamentell behandling av sykdom som ikke er kronisk, skal som regel være avsluttet før en helseerklæring kan utstedes.
Bruk av slike medikamenter omfattes ikke av kravet til erklæring om bruk av faste medikamenter.
Det er opp til rederiet og skipsfører å ha rutiner som dekker korttidsbehandling og bruk av reseptfrie legemidler.
Medikamenter som kan ha uheldig effekt på arbeidsoppgaver i rutine- og nødssituasjoner
Medikamenter som kan ha alvorlige bivirkninger
Medikasjon som krever begrensning av perioden til sjøs på grunn av overvåkningsbehov
En rekke forskjellige medikamenter, så som antidiabetika, antihypertensiva og substitusjonsterapi (hormoner) kan kreve tett oppfølging av lege/spesialist, og derfor være uforenlig med arbeid til sjøs.
Utstedelse av helseerklæring
Sjømannslegen må basere sin avgjørelse på pålitelig informasjon om medikamentbruk, medikamentenes bivirkningsforekomst, den tilgrunnliggende tilstand og dens behandlingsbehov, og gjøre sin vurdering av medikamentbruken etter en personlig undersøkelse av arbeidstaker.
E – Helsekrav for vanlige medisinske tilstander
Introduksjon
Det er ikke mulig å utarbeide en komplett liste over skikkethetskriterier som dekker alle mulige medisinske tilstander og variasjonen i alvorlighetsgrad, symptomatologi, prognose og behandling.
Prinsippene som er brukt i den etterfølgende tabellen, kan ofte ekstrapoleres til andre tilstander, der disse ikke er nevnt. Analog fortolkning må brukes. I alle tilfeller må sjømannslegene vurdere om arbeidstakeren er helsemessig og fysisk skikket til å utføre arbeidsoppgavene sine pålitelig, sikkert og effektivt både i rutine- og nødssituasjoner.
Medisinske tilstander
Tabellen over medisinske tilstander er organisert på følgende måte:
For en del tilstander har én eller flere kolonner fått beskrivelsen «Uegnet». Dette er brukt når det ikke er relevant eller ikke passende med denne typen helseerklæring.
Overføring til andre – tilbakefall
Cateringpersonell: Helseerklæring avhenger av individuell medisinsk vurdering. Bakteriell sanering kan være nødvendig
Overføring til andre, tilbakefall
(Testing følger forskrift om tuberkulosekontroll)
– inntil undersøkt.
Hvis infisert – inntil behandling er stabilisert og pasienten er dokumentert smittefri.
P – Tilbakefall eller alvorlig lungeskade
Akutt funksjonsnedsettelse, tilbakefall
P – Senkomplikasjoner som reduserer funksjonsdyktighet og ikke kan behandles
Overførbar gjennom kontaminering av drikkevann og mat
Overførbar ved kontakt via blod eller andre kroppsvæsker. Mulighet for permanent leverskade og lever-cancer
P – Persisterende leverskade med symptomer som affiserer pålitelig, sikker og effektiv utførelse av arbeidsoppgaver
Overførbar ved kontakt med blod eller andre kroppsvæsker. Progresjon til HIV-relatert sykdom eller AIDS
P – Ikke-reversibel, funksjonsnedsettende HIV-relatert sykdom. Vedvarende funksjonsnedsettende effekt av medisinering
Funksjonsnedsettelse, risiko for andre
P – Hvis vedvarende sannsynlighet for tilbakefall med reduksjon av funksjonsevne eller økt risiko for andre
Tilbakefall, spesielt akutte komplikasjoner, f.eks. akutte spontane blødninger og krampeanfall
P – Vedvarende funksjonsnedsettelse med symptomer som affiserer arbeid til sjøs og har en høyii sannsynlighet for tilbakefall
– cancer er diagnostisert <5 år siden; og
– det ikke er noen aktuell funksjonsnedsettelse som reduserer evnen til å utføre arbeidsoppgaver eller oppholde seg om bord; og
– det er lavii sannsynlighet for tilbakefall og minimal sannsynlighet for å måtte behøve akutt legebehandling/hospitalisering
R – Hvis vedvarende funksjonsnedsettelse ikke interfererer med essensielle oppgaver og tilbakefall sannsynligvis ikke vil medføre behov for akutt legebehandling/hospitalisering
Må bekreftes gjennom spesialistuttalelse med evidens som underbygger konklusjonen
Redusert arbeidskapasitet. Episodisk nedbrytning av røde blodlegemer
P – Alvorlig tilbakevendende eller kontinuerlig anemi eller funksjonsnedsettende symptomer som følge av nedbrytning av røde blodlegemer og som viser seg ikke å kunne behandles
Spontane blødninger, redusert arbeidskapasitet, redusert motstand mot infeksjoner
P – Kronisk koagulasjonsforstyrrelse
Akutt funksjonsnedsettelse på grunn av hypoglykemi.
Komplikasjoner som følge av utilstrekkelig blodsukkerkontroll.
Økt sannsynlighet for komplikasjoner fra øyne, nervesystem og hjerte-kar
P – Hvis dårlig kontrollert eller ikke følger behandlingen som forordnet. Historie med hypoglykemi eller manglende evne til å oppfatte begynnende hypoglykemi. Funksjonsnedsettende komplikasjoner av diabetes
Progresjon til insulinbehov, øket sannsynlighet for komplikasjoner fra øyne, nervesystem og hjerte-kar
P – Funksjonsnedsettende komplikasjoner av diabetes
R – Kystnært, ikke deltaking i vakt hvis små bivirkninger av medisinering eller står på sulfonylurea.
L – Tidsbegrenset hvis ikke følger adekvat opp behandlingen og rådgivningen eller medisiner behøver hyppig vurdering. Sjekk diett, vekt og kardiovaskulær risiko-kontroll
Progresjon til insulinbehov, øket sannsynlighet for komplikasjoner fra øyne, nervesystem og hjerte-kar
L – Tidsbegrenset hvis ikke følger adekvat opp behandlingen og rådgivningen eller behøver hyppig vurdering. Sjekk diett, vekt og kardiovaskulær risikokontroll
Risiko for en selv, redusert bevegelighet, redusert arbeidskapasitet. Øket sannsynlighet for diabetes, hjerte-karsykdom og artritt
P – Hvis sikkerhetskritiske arbeidsoppgaver ikke kan ivaretas, fysisk yteevne eller arbeidskapasitet er dårlig. Forsøk på å bedre situasjonen har vært mislykket
NB: BMI er en brukbar indikator på når tilleggsundersøkelser inklusive fysisk testing må utføres. BMI skal ikke være eneste basis for vedtak om udyktighet. Ved BMI over 35 er det obligatorisk å utføre testing, men det bør vurderes allerede når BMI passerer 30.
(C – Fysiske funksjonskrav) er gjennomsnittlig eller bedre, vekt er stabil eller på veg ned og det er ingen komorbiditet
Sannsynlighet for tilbakefall eller komplikasjoner
P – Hvis vedvarende funksjonsnedsettelse, behov for hyppig justering av medikasjon og øket sannsynlighet for alvorlige komplikasjoner
Spesielt for Addisons sykdom: Risikoen vil vanligvis være slik at en ubegrenset helseerklæring ikke bør utstedes
Tilbakefall, ulykker, uhensiktsmessig adferd/adferd som truer sikkerheten
P – Hvis vedvarende og det er komorbiditet med sannsynlighet for tilbakefall eller forverrelse til sjøs
– behandlende lege rapporterer vellykket deltaking i rehabiliteringsprogram og
– det er en bedring i leverprøvene
Tilbakefall, ulykker, uhensiktsmessig adferd/adferd som truer sikkerheten
P – Hvis vedvarende og det er komorbiditet med sannsynlighet for tilbakefall eller forverrelse til sjøs
– behandlende lege rapporterer vellykket deltaking i rehabiliteringsprogram;
– det foreligger evidens for fullføring av et uannonsert/tilfeldig screeningprogram for det aktuelle stoffet i minst tre måneder uten noen positive prøver og minst tre negative prøver; og
– kontinuerlig deltaking i screening-program for narkotika og andre stoffer som kan misbrukes
Tilbakefall som fører til forandring i persepsjon, kognisjon, ulykker, uhensiktsmessig adferd eller adferd som truer sikkerheten
T – inntil utredet og stabilisert og helsekravene er oppfylt. Minst tre måneder etter en episode
– arbeidstakeren har innsikt,
– følger behandlingen og de råd han får, og
– ikke har noen funksjonsreduserende bivirkninger av medisineringen
T – Inntil tilstanden er undersøkt og stabilisert og helsekravene er oppfylt. Minst to år etter siste episode.
P – Mer enn tre episoder eller kontinuerlig sannsynlighet for tilbakefall. Helsekravene med eller uten restriksjoner er ikke oppfylt
– arbeidstakeren har innsikt,
– følger behandlingen og de råd han får, og
– ikke har noen funksjonsreduserende bivirkninger av medisineringen
Alvorlige angsttilstander, depresjon eller enhver annen mental sykdom som kan redusere funksjonsevnen
Tilbakefall, redusert yteevne, spesielt i nødssituasjoner
P – Persisterende eller tilbakevendende symptomer som går ut over yteevnen
– har god funksjonsevne,
– innsikt,
– følger nøye behandlingen og rådene han får,
– er uten bivirkninger, og
– har en lavii sannsynlighet for tilbakefall
Mindre eller reaktive symptomer på angst og depresjon Tilbakefall, redusert yteevne, spesielt i nødssituasjoner
P – Persisterende eller tilbakevendende symptomer som går ut over yteevnen
Redusert yteevne og pålitelighet og redusert sosial tilpasningsevne
P – Hvis antas å ha sikkerhetsmessige konsekvenser
Risiko for skipet, andre om bord eller arbeidstakeren selv
T – Under utredning og i et år etterpå.
(multiple krampeanfall) Risiko for skipet, andre om bord eller arbeidstakeren selv
P – Tilbakevendende anfall som ikke kontrolleres av medikasjon
Risiko for skipet, andre om bord eller arbeidstakeren selv
P – Tilbakevendende anfall som ikke kontrolleres av medikasjon
Trøtthet og episoder der arbeidstakeren faller i søvn under arbeidsøkten
P – Behandling ikke vellykket, eller arbeidstakeren følger ikke opp (dårlig compliance)
Trøtthet og episoder der arbeidstakeren faller i søvn under arbeidsøkten
P – Behandlingen er ikke vellykket, eller arbeidstakerens følger ikke opp (dårlig compliance)
Tilbakefall/progresjon. Begrensning i muskelkraft, balanse, koordinering og bevegelsesevne
P – Hvis begrensningene påvirker evnen til å utføre arbeidet pålitelig, sikkert og effektivt eller ikke er i stand til å fylle kravene om fysisk funksjonsdyktighet (C – Fysiske funksjonskrav)
Tilbakefall kan føre til skade og tap av kontroll
ikke tilbakevendende uten påvist underliggende hjertesykdom, metabolsk sykdom eller nevrologisk årsak
P – Hvis gjentagende anfall fortsetter til tross for full undersøkelse og passende behandling
T – ved mulig underliggende eller påvist årsak, vellykket behandlet; i en måned etter vellykket behandling
P – Hvis gjentagende anfall fortsetter til tross for full undersøkelse og passende behandling
P – Hvis gjentagende anfall fortsetter til tross for full undersøkelse og passende behandling
Risiko for skip, andre om bord, og seg selv pga. epileptiske anfall. Redusert kognitiv, sensorisk eller motorisk funksjon. Tilbakefall eller komplikasjon til underliggende sykdom
P – Vedvarende funksjonsnedsettelse på grunn av underliggende tilstand eller skade eller tilbakevendende epileptiske anfall
På vilkår av at arbeidstakeren følger råd og anvisning, tar medisiner som foreskrevet og følger kontrollene slik spesialisten bestemmer
På vilkår av at arbeidstakeren følger råd og anvisning, tar medisiner som foreskrevet og følger kontrollene slik spesialisten bestemmer
Sannsynlighet for tilbakefall, sannsynlighet for at synskravene ikke kan oppfylles
P – Manglende evne til å oppfylle relevante synskrav (A – Synskrav) eller, hvis behandlet, økt sannsynlighet for påfølgende funksjonsnedsettelse eller funksjonsnedsettende tilbakefall
L – Hvis tilbakefall er mulig men usannsynlig og kan oppdages ved jevnlig medisinsk kontroll
Tilbakefall, sannsynlighet for infeksjonskilde hos dem som håndterer mat, problem med å bruke hørselsvern
P – Hvis kronisk renning fra øret hos personell som håndterer mat
P – Manglende evne til oppfyllelse av hørselskravene (B – Hørsel) eller, hvis behandlet, påfølgende funksjonsnedsettelse eller øket sannsynlighet for funksjonsnedsettende tilbakefall
Balanseforstyrrelser som medfører bevegelseshemning og kvalme (C – Fysiske funksjonskrav)
P – Hyppige anfall som leder til funksjonsnedsettelse
R, L – Hvis hyppig spesialistovervåkning er nødvendig
I34–39
(inkludert kirurgi for disse tilstandene)
Hjertebilyder som ikke tidligere er undersøkt
Sannsynlighet for progresjon og begrensning av arbeidskapasitet
P – Hvis arbeidskapasiteten er redusert eller det er episoder med funksjonsnedsettelse eller hvis antikoagulasjonsbehandling eller hvis permanent høy sannsynlighet for funksjonsnedsettende hendelse
L – Hvis hyppig overvåkning er nødvendig
Andre tilstander – Individuell vurdering basert på råd fra kardiolog
Økt sannsynlighet for ischemisk hjertesykdom, øye- og nyreskade og slag. Mulighet for akutte hypertensive episoder.
P – Hvis vedvarende >160 systolisk eller >100 diastolisk mm Hg med eller uten behandling
Akutt funksjonsnedsettelse eller begrenset arbeidskapasitet. Problemer med å takle tilbakevendende hjertehendelser til sjøs.
P – Hvis kriteriene for å utstede helseerklæring ikke er tilstede og ytterligere reduksjon av sannsynligheten for tilbakefall ikke er forventet
R, L – Hvis sannsynligheten for tilbakefall er lav,ii begrenset til
– ikke å arbeide alene eller ha vakt alene;
og
– bare kystnære farvann, dersom ikke arbeider på skip med lege:
utsted 6 måneders helseerklæring initialt og deretter årlig helseerklæring.
R, L – Hvis sannsynligheten for tilbakefall er moderatii og asymptomatisk. Oppfyller fysiske funksjonskrav for rutinearbeid og nødprosedyrer:
-Ikke å arbeide alene eller ha vakt alene; og
– arbeider på skip ikke lenger enn 1 time fra havn, dersom ikke arbeider på skip med lege. Individuell vurdering. Årlig kontroll.
Sannsynlighet for funksjonsnedsettende tilbakefall, og begrensning av arbeidskapasitet. Pacemaker/ICD-aktivitet kan bli influert av sterke elektriske felt.
P – Hvis funksjonsnedsettende symptomer eller sannsynlighet for funksjonsnedsettelse som følge av tilbakefall, samt ICD-implantat.
R – Restriksjoner på vakttjeneste alene eller for fjerne farvann hvis lavii sannsynlighet for akutt funksjonsnedsettelse som følge av tilbakefall eller forutsigbart behov for tilgang til spesialisthelsetjeneste. Kontroller og behandling må spesifiseres. Hvis utstyrt med pacemaker må varighet av helseerklæring falle sammen med behovet for pacemaker-kontroller.
G46
Økt sannsynlighet for tilbakefall, akutt tap av arbeidsevne eller bevegelsesevne. Sannsynlighet for å utvikle annen sirkulatorisk sykdom som kan føre til akutt tap av funksjonsevne.
P – Hvis restsymptomer interfererer med utførelsen av arbeidsoppgavene eller det er en signifikant øket sannsynlighet for tilbakefall.
Sannsynlighet for annen sirkulatorisk sykdom som kan forårsake plutselig tap av arbeidsevne. Begrensning av arbeidskapasitet.
P – Hvis ute av stand til å utføre arbeidsoppgavene.
Mulighet for blødning ved skade, hudforandringer og ulcerasjon.
Sannsynlighet for tilbakefall og alvorlig lungeemboli. Sannsynlighet for blødning som følge av antikoagulasjonsbehandling.
P – Hvis tilbakevendende eller på permanente antikoagulantia.
Sannsynlighet for tilbakefall, akutt tap av arbeidsevne og redusert arbeidskapasitet.
P – Hvis funksjonsnedsettende symptomer eller sannsynlighet for dette som følge av tilbakefall.
J30–39
Kan medføre redusert arbeidsevne. Kan residivere. Overføring av infeksjon til fødemidler og/eller til andre mannskapsmedlemmer i visse tilfeller.
P – Hvis funksjonsnedsettende og tilbakevendende.
Redusert arbeidskapasitet og funksjonsnedsettende symptomer.
P – Hvis residiverende alvorlige episoder eller hvis generelle fysiske funksjonskrav ikke oppfylles, eller hvis funksjonsnedsettende dyspné.
Uforutsigbare episoder med åndenød.
Hos personer under 20 år med sykehusinnleggelse eller bruk av orale steroider, de siste tre år.
P – Hvis påregnelig sannsynlighet for akutt livstruende astmaanfall mens til sjøs, eller sykehistorie med ukontrollert astma, f.eks. multiple sykehusinnleggelser.
Over 20-årsalder: Hvis mildiii eller anstrengelsesutløstiii og ikke behov for kontinuerlig behandling.
P – Etter tilbakevendende episoder dersom det ikke er foretatt pleurektomi eller pleurodese
Etter kirurgi – basert på råd fra behandlende spesialist.
Akutt smerte fra tannpine. Tilbakevendende munn- og tannkjøttinfeksjoner.
P – Hvis øket sannsynlig for akutte tannproblemer vedvarer etter behandling er fullført, eller arbeidstakeren ikke følger opp anbefaling om tannbehandling.
Tilbakefall med smerte, blødning og perforasjon
P – Hvis ulcus persisterer på tross av kirurgi eller medikasjon
Sannsynlighet for inneklemming
Ustabilitet i abdominalveggen ved bøying og løfting.
Refsum av mageinnhold og magesyre som kan forårsake brystsvie, smerter, utløst av bøying og løfting
Funksjonsnedsettelse og smerter.
P – Hvis alvorlig eller tilbakevendende
Sannsynlighet for episoder som forårsaker smerte og nedsatt funksjonsdyktighet.
P – Vurder hvis ikke behandlingsbar eller stadige residiv
Leversvikt. Blødende øsofagusvaricer.
P – Hvis alvorlig eller komplisert med ascites eller øsofagusvaricer.
Sannsynlighet for gallesteinskolikk, gulsott og leversvikt
P – Avansert leversykdom, tilbakevendende eller persisterende funksjonsnedsettende symptomer.
Oppfyller ikke kravene for ubegrenset helseerklæring. Akutt opptreden av gallekolikk usannsynlig.
Sannsynlighet for residiv
P – Hvis gjentatt eller alkoholrelatert, hvis det ikke er dokumentert avholdenhet. Se Alkoholmisbruk.
Funksjonsnedsettelse ved tap av kontroll, behov for poser osv. potensielt problem i langvarige nødssituasjoner.
P – Dårlig kontrollert
Residiv, overføring av smitte til andre
P – Vurder hvis jobber i catering og har tilbakevendende problemer.
Residiv, noen ganger yrkessykdom
R – Hvis forverrelse ved varme eller stoffer på arbeidsplassen.
Smerte og bevegelsesinnskrenkning som affiserer arbeidsevnen. Proteser: Sannsynlighet for infeksjon og dislokasjon. Begrenset levetid av proteser.
P – Avanserte og alvorlige tilfeller.
Smerte og bevegelsesinnskrenkning. Sannsynlighet for akutte forverrelser.
P – Hvis tilbakevendende eller vedvarende redusert arbeidsevne.
Bevegelsesinnskrenkning som hindrer utførelsen av arbeidsoppgaver i normale og nødssituasjoner.
Nyresvikt, hypertensjon
Nyresvikt, hypertensjon
Kolikkanfall
P – Residiverende steindannelse
Akutt urinretensjon
P – Hvis ikke lar seg behandle.
Funksjonsnedsettelse pga. blødning og smerter
Indikator på nyresykdom eller annen sykdom.
P – Alvorlig og ikke behandlingsbar underliggende årsak, f.eks. redusert nyrefunksjon
R, L – Når det er usikkerhet om årsak, men ikke et akutt problem
Redusert væskeregulering under ekstreme forhold hvis den gjenværende nyren ikke er fullt ut funksjonell.
Sjømenn (som er i tjeneste) med mindre dysfunksjon i gjenværende nyre.
Komplikasjoner, begrensning i bevegelighet. Mulighet for skade på mor og barn ved premature fødsler til sjøs.
Graviditet bør opplyses om på et tidlig stadium slik at nødvendige vurderinger kan gjøres.
Begrensning i kommunikasjonsevne
Sannsynlighet for tilbakefall og økende alvorlighetsgrad. Redusert evne til pålitelig utførelse av arbeidsoppgaver i normal- og nødssituasjoner.
P – Hvis det er sannsynlighet for livstruende reaksjoner.
R – Når reaksjonen reduserer arbeidsevnen, ikke er livstruende, og rimelige tiltak kan iverksettes for å redusere sannsynligheten for residiv.
P – Individuell vurdering basert på spesialistråd.
P – Vurder ved førstegangsundersøkelse hvorvidt et annet yrkesvalg er mer hensiktsmessig.
P – Hvis vedvarende redusert evne til pålitelig utførelse av arbeidsoppgaver i normal- og nødssituasjoner.
Vurder sannsynlighet for akutt reduksjon av arbeidsevne, residiv, progresjon og begrensning i utførelsen av arbeidsoppgaver i normal- og nødssituasjoner. Ved tvil, søk råd og vurder begrensning
Vurder sannsynlighet for reduksjon av arbeidsevne, residiv, progresjon og begrensning i utførelsen av arbeidsoppgaver i normal- og nødssituasjoner. Ved tvil, søk råd og vurder begrensning.
Kvantitative sannsynlighetsgrenser settes omtrentlig til:
Barne-astma:
Voksen-astma: