Verktøylinje
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Forskrift om maritime elektriske anlegg
-
Kapittel I – Innledende bestemmelser (§§ 1 - 3)
- § 1. Formål
- § 2. Virkeområde
- § 3. Definisjoner
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om maritime elektriske anlegg
Hjemmel: Fastsatt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet 4. desember 2001 med hjemmel i lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 2, Kronprinsreg.res. av 14. desember 1990 nr. 991 og delegeringsvedtak av 3. desember 2001 nr. 1345.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161.
EØS-henvisninger: EØS-avtalens vedlegg XIII pkt. 56g (direktiv 97/70/EF), pkt. 56f (direktiv 98/18/EF) og EØS-avtalens vedlegg II kap. XXXI pkt. 1 (direktiv 94/25/EF).
Endret ved forskrifter 6 nov 2003 nr. 1316, 14 jan 2013 nr. 35, 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).
Rettelser: 08.03.2013 (Forordet, merknadene), 02.05.2013 (merknad til § 4), 12.12.2019 (merknad til § 13), 28.03.2022 (struktur), 12.05.2022 (merknader til § 4).
Forord
Forskriften er fastsatt med hjemmel i lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Formålet med forskriften er å oppnå forsvarlig elsikkerhetsnivå ved maritime elektriske anlegg og av elektrisk utstyr tilkoblet slike anlegg.
Forskriften erstatter forskrifter for elektriske anlegg – Maritime installasjoner av 1. mars 1990 nr. 125.
Forskriften inneholder funksjonskrav til hvordan et maritimt elektrisk anlegg sikkerhetsmessig skal være. Den juridisk bindende forskriftsteksten må ses i sammenheng med veiledningen og de normer som er angitt i forskriftens § 5. Det kan være andre måter å oppfylle forskriftens juridiske funksjonskrav på enn de som er oppgitt i normene. Dersom veiledningen og de oppgitte normer benyttes, vil det imidlertid være en antagelse for at forskriftens juridiske krav er oppfylt. I vedlegg II i denne forskrift finnes et supplement til IEC-60092-serien (NEK-410) som kan legges til grunn dersom denne serien blir benyttet som metode for å oppfylle forskriftens krav. Dette vedlegget er som øvrig veiledningstekst ikke juridisk bindende.
De virksomheter som omfattes av forskriftens bestemmelser, plikter å ha internkontroll som sikrer oppfyllelse av kravene i forskriften jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) fastsatt ved kgl.res. av 6. desember 1996 nr. 1127.
Forskriften gjennomfører direktiv 97/70/EF om harmonisering av sikkerhetsregler for fiskefartøy med lengde 24 m og derover jf. EØS-avtalens vedlegg XIII, direktiv 98/18/EF om sikkerhetsstandarder for passasjerskip jf. EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 56f, og direktiv 94/25/EF om fritidsbåter jf. EØS-avtalens vedlegg II.
Når det gjelder tilsyn med maritime elektriske anlegg, så er dette regulert i en særskilt avtale med Sjøfartsdirektoratet. Likeledes er tilsyn med offshore installasjoner regulert i avtale med Oljedirektoratet.
Kapittel I – Innledende bestemmelser
§ 1.Formål
Formålet med forskriften er å oppnå forsvarlig elsikkerhetsnivå i maritime elektriske anlegg og ved bruk av elektrisk utstyr tilkoblet slike anlegg.
🔗Del paragraf§ 2.Virkeområde
Forskriften gjelder for prosjektering, utførelse, drift, endring og vedlikehold av maritime elektriske anlegg på norske skip, flyttbare innretninger, sjøredskaper og fritidsfartøy. Forskriften gjelder også for elektrisk utstyr som er tilkoblet maritime elektriske anlegg.
Forskriften gjelder ikke for:
For skip som kommer inn under bestemmelsene i SOLAS (International Convention for the Safety of Life at Sea) gjelder konvensjonens bestemmelser uavkortet.
🔗Del paragraf§ 3.Definisjoner
Eksplosjonsfarlig område (Ex-område)
Område hvor en eksplosiv atmosfære er eller kan være tilstede i slike mengder at det kreves spesielle foranstaltninger i forbindelse med blant annet konstruksjon, installasjon og bruk av elektrisk utstyr eller andre tennkilder.
Forestå drift
Å ha overordnet faglig ledelse, og å påse at elektriske anlegg planlegges, utføres og opereres på en slik måte at bestemmelser i forskrifter vedrørende meldinger og samtykker, teknisk utførelse, kvalifikasjoner og sikkerhetsprosedyrer er ivaretatt.
Forestå utførelse av elektriske anlegg
Å ha overordnet faglig ledelse med ansvar for at elektriske anlegg blir utført i henhold til gjeldende forskrifter, herunder at det benyttes utstyr som tilfredsstiller gjeldende bestemmelser om dokumentasjon og at det benyttes kvalifisert personell.
Forestå vedlikehold
Å ha overordnet faglig ledelse, og å påse at vedlikehold planlegges og utføres slik at elektriske anlegg og elektrisk utstyr er i forskriftsmessig stand.
Frakobling
En sikkerhetsfunksjon som innebærer å bryte tilførselen til alle eller enkelte deler av anlegget ved at disse delene adskilles fra strømkilden(e).
Fritidsfartøy
Fartøy av enhver art og med enhver fremdriftsform, der skroglengden er mellom 2,5 meter og 24 meter og som omfattes av forskrift 20. desember 2004 nr. 1820 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv.
Jord- og kortslutningssikker forlegging
Jord- og kortslutningssikker forlegging kan oppfylles ved:
Prosjektering
Prosjektering dekker alt fra detaljplanlegging, utarbeidelse av beskrivelse og tegninger av større elektriske maritime anlegg til enkel planlegging av en enkelt kurs.
Reder
Den som utstyrer og driver et skip for egen regning.
Sjøredskaper
Flytende og flyttbare innretninger som plattformer, lektere, mudderapparater, flytekraner, flytedokker m.m.
Passasjerskipsklasser:
Klasse A: passasjerskip som går i annen innenriks fart enn fart som omfattes av klasse B, C og D.
Klasse B: passasjerskip som går i innenriks fart der det ikke på noe tidspunkt er mer enn 20 sjømil fra kysten, der skipbrudne personer kan ilandsettes ved middels tidevannshøyde.
Klasse C: passasjerskip som går i innenriks fart i havområder der sannsynligheten for signifikant bølgehøyde på mer enn 2,5 m er mindre enn 10% i en ettårsperiode ved helårsdrift, eller i en bestemt begrenset periode av året ved drift utelukkende i en slik periode (for eksempel sommerdrift), der det ikke på noe tidspunkt er mer enn 15 sjømil fra nødhavn, og ikke mer enn 5 sjømil fra kysten, der skipbrudne personer kan ilandsettes ved middels tidevannshøyde.
Klasse D: passasjerskip som går i innenriks fart i havområder der sannsynligheten for signifikant bølgehøyde på mer enn 1,5 m er mindre enn 10% i en ettårsperiode ved helårsdrift, eller i en bestemt begrenset periode av året ved drift utelukkende i en slik periode (for eksempel sommerdrift), der det ikke på noe tidspunkt er mer enn 6 sjømil fra nødhavn, og ikke mer enn 3 sjømil fra kysten, der skipbrudne personer kan ilandsettes ved middels tidevannshøyde.
Kapittel II – Pliktsubjekt og sikkerhetskrav
§ 4.Hvem forskriften retter seg mot
Reder skal sørge for at anlegg som omfattes av denne forskriften til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i forskriften. Ved bruk og tilkobling av elektrisk utstyr til anlegg skal det vises aktsomhet slik at det ikke oppstår fare for liv, helse eller materielle verdier.
Enhver som prosjekterer, utfører, endrer eller foretar vedlikehold av anlegg, er ansvarlig for at arbeidet som foretas er i samsvar med forskriftens krav.
For eier av fritidsfartøy påhviler de samme plikter som for reder.
🔗Del paragraf§ 5.Oppfyllelse av sikkerhetskrav
Forskriften, supplert med tilhørende veiledning, vedlegg og normer, viser samlet det sikkerhetsnivået som skal legges til grunn. Ved valg av annen løsning, eller ved kombinasjon av deler av normer, skal det dokumenteres at tilsvarende sikkerhetsnivå oppnås.
🔗Del paragrafKapittel III -Dokumentasjon, informasjon og melding
§ 6.Kontroll. Erklæring om samsvar. Dokumentasjon
Før anlegg tas i bruk og etter hver endring, skal reder sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller forskriftens sikkerhetskrav.
Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede erklæring til reder om samsvar med sikkerhetskravene i denne forskrift.
Som underlag for slik erklæring skal det være utarbeidet dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav.
Dokumentasjonen skal utformes i henhold til gjeldende IEC-normer, eller norske normer.
Det må foreligge en oversikt over anvendte normer, eventuelt en detaljert beskrivelse av løsninger som er valgt for å oppfylle forskriftens krav når normer ikke er anvendt.
Dersom det er nødvendig å ta spesielle forholdsregler i anlegget for å oppfylle kravene om elektromagnetisk kompatibilitet, skal den som prosjekterer eller utfører anlegget utarbeide instruksjon for bruk og vedlikehold av disse tiltakene. Slik instruksjon skal være lett tilgjengelig om bord.
Reder skal sørge for at det forefinnes erklæring om samsvar om bord.
Erklæring om samsvar må minst inneholde følgende:
For elektriske anlegg i Ex-områder gjelder spesielle dokumentasjonskrav, jf. § 20.
Denne paragrafen gjelder ikke fritidsfartøy.
🔗Del paragraf§ 7.Oppbevaring av dokumentasjon
Reder må til enhver tid sørge for at erklæring om samsvar og dokumentasjon som er nødvendig for anleggets drift forefinnes om bord, jf. § 6. Annen dokumentasjon knyttet til utstedelse av erklæring om samsvar, må oppbevares av rederen.
Enhver som i henhold til § 6 utsteder erklæring om samsvar skal oppbevare kopi av erklæringen i minst ti år regnet fra den dag erklæring om samsvar er utstedt.
Denne paragrafen gjelder ikke for fritidsfartøy.
🔗Del paragraf§ 8.Melding
Før utførelse og endring av maritime elektriske anlegg påbegynnes skal reder sørge for at det blir sendt melding om arbeidet til tilsynsmyndigheten. For mindre endringer kreves det ikke melding.
Meldingen skal minst inneholde
Unntatt fra melding er anlegg med nominell spenning ikke høyere enn 50 V vekselspenning og 120 V likespenning så fremt de ikke er plassert i eksplosjonsfarlige områder.
Denne paragrafen gjelder ikke fritidsfartøy.
🔗Del paragraf§ 9.Melding av ulykker/uhell
Personskader eller materielle skader som er forårsaket av elektrisitet skal snarest mulig meldes til sentral tilsynsmyndighet.
Kapittel IV – Grunnleggende sikkerhetskrav ved prosjektering, utførelse, endring, drift og vedlikehold
§ 10.Planlegging og vurdering av risiko
Maritime elektriske anlegg skal være slik at liv, helse og materielle verdier er beskyttet mot fare og skader ved normal bruk og slik at anlegget blir egnet til den forutsatte bruk.
Det skal gjennomføres en risikoanalyse for å kartlegge risiki i og i tilknytning til det elektriske anlegget. Det skal tas hensyn til de resultater risikoanalysen frembringer i det elektriske anlegget.
Anlegg og utstyr må tåle de dynamiske og statiske påkjenninger som kan påregnes.
🔗Del paragraf§ 11.Tilgjengelighet og vedlikehold
Anlegget skal være slik
Utstyr som under drift krever tilsyn eller betjening skal være plassert tilgjengelig og på egnede steder som er godt belyst, og hvor kontroll og betjening under drift kan skje uten fare.
Anleggsdeler som ikke lenger er i bruk, skal enten vedlikeholdes i samsvar med forskriften, fjernes eller sikres og tydelig merkes.
For store system der dette ikke er praktisk mulig anses imidlertid tydelig merking og sikring av systemet som tilstrekkelig.
🔗Del paragraf§ 12.Fordelingssystem
Anlegget skal være slik at fordelingssystem som benyttes for hele eller deler av anlegget sammen med de sikkerhetstiltak som er påkrevd for de ulike fordelingssystemene, ikke medfører
Fordelingssystemet skal være egnet for formålet.
For alle spenningssystemer tillates ikke skrog eller metallstruktur som returleder.
🔗Del paragraf§ 13.Jordingssystem
Jordingssystemet skal være tilpasset det fordelingssystemet som er valgt for hele eller deler av anlegget, slik at det ikke oppstår farlig strømgjennomgang eller for høye temperaturer som kan føre til forbrenning eller brann.
🔗Del paragraf§ 14.Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk
For å beskytte mot elektrisk støt ved normal bruk skal det være iverksatt tiltak for beskyttelse mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningssatte deler av anlegg og utstyr.
🔗Del paragraf§ 15.Beskyttelse mot elektrisk støt ved feil
For å beskytte mot elektrisk støt ved feil skal det være iverksatt tiltak for beskyttelse mot fare som kan oppstå ved berøring av utsatte anleggsdeler som er blitt spenningssatte som følge av feil (indirekte berøring).
🔗Del paragraf§ 16.Beskyttelse mot skadelige termiske virkninger
Elektriske anlegg og utstyr skal være slik at de ikke representerer noen fare for antennelse av brennbare materialer på grunn av for høy temperatur eller lysbue. Det skal ved normal drift heller ikke være noen fare for at mennesker eller befraktede dyr kan bli utsatt for forbrenning.
Termiske apparater skal ha innretning som virker slik at apparatene kobles ut før farlige temperatur oppstår, med mindre apparatet er tillatt brukt uten slik innretning. Utkoblingsinnretningen skal ha friutløsning og manuell tilbakestilling. Når det i tillegg til overtemperaturvern er termostat, skal disse virke uavhengig av hverandre. Feil ved den ene eller dets tilledninger, skal ikke kunne sette den andre ut av funksjon.
🔗Del paragraf§ 17.Beskyttelse mot overstrøm
Liv, helse og materielle verdier skal være beskyttet mot skade på grunn av for høye temperaturer eller elektromekaniske påkjenninger som skyldes enhver form for påregnelige overstrømmer i strømførende ledere.
🔗Del paragraf§ 18.Beskyttelse ved feilstrømmer
Andre ledere enn strømførende ledere og enhver annen del beregnet på å føre en feilstrøm som følge av isolasjonssvikt eller feil, skal kunne føre denne feilstrømmen uten å skade anlegg og utstyr.
🔗Del paragraf§ 19.Beskyttelse mot overspenning
Liv, helse og materielle verdier skal være beskyttet
§ 20.Beskyttelse mot antennelse i eksplosjonsfarlige områder
Anlegg innenfor eksplosjonsfarlige områder skal være slik at det ikke frembringer fare for antennelse i slike områder.
Det skal til enhver tid foreligge oppdatert dokumentasjon med klassifisering av områder nevnt i første ledd, jf. § 7.
🔗Del paragraf§ 21.Beskyttelse mot fare ved gjeninnkobling
Liv, helse og materielle verdier skal være beskyttet mot farlige situasjoner som kan oppstå eller skade som skyldes gjeninnkobling etter helt eller delvis utfall av spenningen. Dersom gjeninnkobling av vern kan skape en farlig situasjon, skal ikke gjeninnkobling skje automatisk.
🔗Del paragraf§ 22.Variasjoner i spenning og frekvens
Anlegg skal være slik at variasjoner i spenning og frekvens ikke er større enn det tilkoblet anlegg og utstyr er beregnet for.
🔗Del paragraf§ 23.Ventilasjon for akkumulatorbatterier
Det skal sørges for tilstrekkelig ventilasjon for å unngå oppsamling av gass som kan avgis fra batteriene.
🔗Del paragraf§ 24.Beskyttelse mot ytre påvirkninger
Anlegget og det materiell og utstyr som inngår i dette skal være tilpasset de ytre påvirkninger som kan ventes.
🔗Del paragraf§ 25.Nødutkobling
I anlegg hvor det er nødvendig med rask (manuell) utkobling for å unngå fare, skal det være installert utstyr for nødutkobling. Slikt utstyr skal være godt synlig og lett tilgjengelig, og skal kunne betjenes uten fare.
Arrangementene for nødstopp skal være slik anordnet at de ikke kobler fra andre forbrukere enn det som er nødvendig og skal sikres mot utilsiktet utkobling.
🔗Del paragraf§ 26.Utstyr for frakobling
Det skal være installert utstyr for frakobling av anlegget, kurser eller enkelte utstyrsenheter, slik at vedlikehold, prøving, feilsøking og reparasjon kan foretas uten fare.
🔗Del paragraf§ 27.Avbrudd i strømtilførsel
Anlegg der avbrudd i strømtilførselen kan medføre fare for liv, helse og materielle verdier skal planlegges og utføres slik at vedlikehold, utskiftning m.m. kan skje uten at fare oppstår.
Dersom uventet strømavbrudd vil kunne medføre fare for liv, helse og store materielle verdier skal det være nødstrømforsyning i tillegg til ordinær strømforsyning. I kretser som forsynes med nødstrøm skal det være selektivitet for vern.
🔗Del paragraf§ 28.Merking av kabler, vern og annet materiell
Det skal i tillegg til merking fra fabrikant, i nødvendig grad foretas entydig merking slik at kabler, utstyr, vern og annet materiell kan identifiseres. Merking skal også foretas i den utstrekning det er nødvendig for å unngå fare.
Merking om bord i skip og sjøredskaper i innenriks fart skal være med norsk tekst, mens merking om bord i skip og sjøredskaper i utenriks fart skal være med engelsk tekst.
🔗Del paragraf§ 29.Elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser
Anlegg skal være slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der utstyr eller anlegg av sikkerhetsmessig betydning ikke fungerer etter sin hensikt.
Anlegg og utstyr som inngår i dette skal ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter sin hensikt.
🔗Del paragraf§ 30.Mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaper
Det elektriske anlegget skal være slik utført at skipets/sjøredskapets mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaper ikke blir svekket.
🔗Del paragraf§ 31.Tilkobling av utstyr
Elektrisk utstyr som inngår i eller skal tilkobles et anlegg skal installeres, vedlikeholdes og brukes i henhold til fabrikantens anvisninger.
🔗Del paragraf§ 32.Egenskaper for elektrisk utstyr/materiell
Alt elektrisk utstyr og materiell som inngår i eller skal tilkobles anlegg, skal ha slike egenskaper at det er tilpasset anleggets formål og funksjon.
🔗Del paragraf§ 33.Tilkobling med bevegelige ledninger
Bevegelig ledning med jordleder skal ha jordingsplugg. Bevegelig ledning uten jordleder skal ha plugg uten jordingskontakt.
Bevegelig ledning for utstyr klasse II (dobbeltisolert utstyr) skal ikke ha jordleder, men kan ha jordingsplugg.
Bevegelig ledning skal være tilkoblet i det rom hvor tilhørende utstyr benyttes. Dette gjelder ikke utstyr beregnet for å flyttes under bruk eller kortvarig bruk.
🔗Del paragrafKapittel V – Tillegg for fiskefartøy med lengde på 15 meter og derover – Sikkerhetsforanstaltninger mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet
§ 34.Jording
Ubeskyttede, permanente festede metalldeler i elektriske maskiner eller utstyr som ikke er forutsatt å være strømførende, men som kan bli strømførende når feil oppstår, skal være jordet, med mindre:
Bærbart elektrisk utstyr skal drives med sikker spenning. Ubeskyttede metalldeler av slikt utstyr som ikke er ment å være strømførende, men som kan bli strømførende når feil oppstår, skal være jordet. Tilsynsmyndigheten kan kreve ekstra tiltak for bærbare elektriske lamper, verktøy eller lignende apparater til bruk i lukkede eller svært fuktige rom der det kan foreligge spesiell risiko på grunn av ledningsevne.
Elektriske apparater skal være slik konstruert og installert at de ikke forårsaker skade når de brukes eller berøres på normal måte.
🔗Del paragraf§ 35.Hoved og nødtavler
Hoved- og nødtavler skal være slik arrangert at de gir tilstrekkelig lett adgang til utstyr og betjeningsanordninger uten fare for betjeningen. Tavlenes sider og bakvegg, og forsider der det er nødvendig, skal være beskyttet på passende måte. Ubeskyttede strømførende deler med spenninger til jord som overstiger den spenning tilsynsmyndigheten fastsetter, skal ikke være plassert på forsiden av slike tavler. Det skal være ikke-ledende materialer eller rister foran og bak tavlen der dette er nødvendig.
🔗Del paragraf§ 36.Fordelingssystemer
Fordelingssystem med tilbakeledning gjennom skrog skal ikke benyttes til drivkraft, oppvarming eller belysning på fartøyer med lengde på 75 m og derover.
Kravet utelukker ikke, på betingelser akseptert av tilsynsmyndigheten bruk av:
Når systemet for tilbakeledning gjennom skrog benyttes, skal alle avsluttende underkretser (alle kretser montert etter siste beskyttende innretning) være av toledertype, og det skal tas ekstra sikkerhetsforanstaltninger til tilsynsmyndighetens tilfredshet.
🔗Del paragraf§ 37.Overvåking av isolasjonsnivået til jord
Når det benyttes isolert fordelingssystem, enten primært eller sekundært, for drivkraft, oppvarming eller belysning, skal det være montert en innretning som kan overvåke isolasjonsnivået til jord.
Når fordelingssystemet er i samsvar med første ledd, og det benyttes en spenning som overstiger 55 V likestrøm eller 55 V vekselstrøm mellom lederne, skal det være montert utstyr som kontinuerlig overvåker isolasjonsnivået til jord. Utstyret skal gi hørbar eller synlig indikasjon om unormalt lave isolasjonsverdier.
Kravene i første ledd kommer til anvendelse for fordelingssystemer som er begrenset i omfang, og med spenning som ikke overstiger 250 V likestrøm eller 250 V vekselstrøm mellom lederne, forutsatt at dette tilfredsstiller tilsynsmyndighetens krav.
🔗Del paragraf§ 38.Kabler
Bortsett fra spesielle tilfeller der tilsynsmyndigheten kan gi dispensasjon, skal all metallkledning og armering av kabler være elektrisk sammenhengende og jordet.
Alle elektriske kabler skal minst være av brannhemmende type og skal være slik installert at deres opprinnelige brannhemmende egenskaper ikke forringes. Tilsynsmyndigheten kan tillate bruk av spesielle kabeltyper når dette er nødvendig til spesielle formål, blant annet radiofrekvenskabler, som ikke oppfyller ovennevnte krav.
Kabler og ledningsnett som benyttes til hoved- eller nødkraft, belysning, intern kommunikasjon eller signaler, skal så langt det er praktisk mulig legges utenom bysse, maskinrom av kategori A og andre områder med høy brannrisiko, vaskerom, rom for håndtering og foredling av fisk, samt andre rom med høyt innhold av fuktighet. Kabler som forbinder brannpumper til nødtavlen skal være av en type som er motstandsdyktig mot brann dersom de er lagt gjennom områder med høy brannrisiko. Så langt det lar seg gjøre, bør alle slike kabler legges slik at de ikke settes ut av funksjon av varme i skott forårsaket av brann i tilstøtende rom.
Når kabler trekkes gjennom rom der det foreligger risiko for brann eller eksplosjon i tilfelle elektrisk feil, skal det tas særskilte forholdsregler mot slik risiko til tilsynsmyndighetens tilfredshet.
Kabler og ledninger skal være festet slik at gnissing og annen skade unngås.
Avslutninger og koplinger skal være slik at kabelens opprinnelige elektriske, mekaniske og brannhemmende egenskaper beholdes, om nødvendig også kabelens motstandsdyktighet mot brann.
Kabler installert i kjøle- og fryserom skal være egnet for lave temperaturer og høy fuktighet.
🔗Del paragraf§ 39.Vern
Alle kretser skal være beskyttet mot kortslutning. Kretsene skal også være beskyttet mot overbelastning, med de unntak som framgår av regel IV/13 i direktiv 97/18/EF (om styreanordninger), eller som tilsynsmyndigheten i særlige tilfeller kan akseptere.
Overbelastningsvernet for hver enkelt krets skal ha sin gradering eller aktuelle innstilling permanent angitt på det sted hvor innretningen befinner seg.
🔗Del paragraf§ 40.Lysarmaturer
Lysarmaturer skal være montert på en måte som hindrer temperaturstigninger som kan skade kabler og ledninger, og slik at omkringliggende materiale ikke blir overopphetet.
🔗Del paragraf§ 41.Lyskurser
Lys- eller kraftkurser som ender i rom der det foreligger risiko for brann eller eksplosjon, skal være utstyrt med skillebrytere utenfor rommet.
🔗Del paragraf§ 42.Akkumulatorbatterier
Rom for akkumulatorbatteri skal være bygget og ventilert til tilsynsmyndighetens tilfredshet.
Elektrisk og annet utstyr som kan utgjøre en kilde til antennelse av brennbare damper, skal ikke tillates i slike rom med de unntak som er gitt i § 43.
Akkumulatorbatterier skal ikke plasseres i innredningen med mindre avgasser ikke kan utgjøre eksplosjonsfare, for eksempel ved at de er hermetisk lukket.
🔗Del paragraf§ 43.Plassering av elektrisk utstyr
I rom der brennbare blandinger kan forventes oppsamlet, og i ethvert rom som fortrinnsvis er beregnet for plassering av akkumulatorbatteri, skal det ikke installeres elektrisk utstyr med mindre tilsynsmyndigheten er forvisset om at det er:
§ 44.Lynavledere
Lynavledere skal være montert på alle master eller toppmaster av tre. På fartøyer bygget av ikke-ledende materialer skal lynavlederne være forbundet via egnede ledere til en kopperplate festet til fartøyets skrog godt under vannlinjen.
🔗Del paragrafKapittel VI – Tillegg om sikkerhetsstandarder for passasjerskip
§ 45.Sikkerhetstiltak mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet (R 45)
Nye skip i klasse B, C og D og eksisterende skip i klasse B:
Nye skip i klasse B, C og D:
Nye skip i klasse B, C og D og eksisterende skip i klasse B:
Nye skip i klasse B, C og D:
§ 46.Tilleggskrav til elektrisk og elektrohydraulisk styremaskin (R 30)
Nye skip i klasse B, C og D og eksisterende skip i klasse B:
Nye skip i klasse B, C og D:
Nye skip i klasse B, C og D og eksisterende skip i klasse B:
Nye skip i klasse B, C og D:
Alarmene som kreves, skal være både akustiske og optiske og skal være plassert på et lett synlig sted i hovedmaskinrommet eller kontrollrommet der hovedmaskineriet normalt kontrolleres fra. Disse alarmene skal også oppfylle kravene i regel II-1/E/6 (vedr. Alarmsystem) i direktiv 98/18/EF når regelen får anvendelse.
§ 47.Beskyttelse av spesialrom (R 37)
Nye skip i klasse B, C og D:
Nye skip i klasse B, C og D:
Tilleggsbestemmelser som får anvendelse bare på spesiallasterom under skottet.
Kapittel VII – Tilsyn, klage, straff, mv.
§ 48.Tilsyn
Reder skal etter nærmere bestemte retningslinjer sende begjæring om kontroll/tilsyn med nye og eksisterende anlegg til sentral tilsynsmyndighet eller den sentral tilsynsmyndighet bemyndiger.
Sentral tilsynsmyndighet eller den de bemyndiger fører tilsyn med etterlevelse av denne forskriften.
Sentral tilsynsmyndighet skal til enhver tid ha uhindret adgang til de anleggene som står under dets tilsyn og kan kreve de opplysningene som er nødvendig for utøvelsen av tilsynet, jf. lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 5.
For det tilsyn som sentral tilsynsmyndighet utfører skal det betales en avgift til Staten etter forskrift fastsatt av Kongen.
§ 49.Vedtak
Sentral tilsynsmyndighet eller den de bemyndiger gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskrift.
§ 50.Dispensasjon
Sentral tilsynsmyndighet kan gi dispensasjon fra denne forskriften dersom særlige forhold tilsier det. Dispensasjonen skal som hovedregel gis skriftlig.
§ 51.Klageadgang
Vedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages i henhold til lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
🔗Del paragraf§ 52.Straffebestemmelse
Overtredelse av forskriften eller vedtak fattet i medhold av denne straffes i henhold til lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 14.
🔗Del paragraf§ 53.Ikrafttredelse. Opphevelse av andre forskrifter. Overgangsbestemmelser
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2002.
Fra samme dato oppheves forskrifter for elektriske anlegg – maritime installasjoner av 1. mars 1990 nr. 125.
Maritime elektriske anlegg kan likevel prosjekteres og utføres etter bestemmelsene i forskrifter for elektriske anlegg – maritime installasjoner av 1. mars 1990 nr. 125 fram til 1. januar 2003.
Elektriske anlegg utført etter forskrift for elektriske anlegg – maritime installasjoner av 1. mars 1990 nr. 125 kan vedlikeholdes etter bestemmelsene i denne.
🔗Del paragrafVedlegg I
Eksempel på erklæring om samsvar fra installatør
Installatør:
Adresse:
Type anlegg:
Adresse:
Anvendte normer (se forskriftens § 5):
Nr.
Navn
Eventuelle andre tekniske spesifikasjoner:
Undertegnede erklærer at anlegget er kontrollert (se § 7) og oppfyller sikkerhetskravene i forskriftens kapittel IV. Dokumentasjon i henhold til § 6 er overlevert reder/eier.
Underskrivers navn: (blokkbokstaver)
Stilling:
Eksempel på erklæring om samsvar fra prosjekterende.
Erklæring om at prosjektering er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg (se § 6)
Prosjektert av:
Adresse:
Type anlegg:
Adresse:
Anvendte normer (se forskriftens § 5):
Nr.
Navn
Eventuelle andre tekniske spesifikasjoner:
Undertegnede erklærer at anlegget er planlagt slik at det oppfyller sikkerhetskravene i forskriftens kapittel IV. Dokumentasjon i henhold til § 6 er overlevert reder/eier.
Underskrivers navn: (blokkbokstaver)
Stilling:
Vedlegg II
Dette vedlegget er å betrakte som et supplement til IEC-0092-serien (NEK-410:2000), og kan legges til grunn dersom denne serien benyttes som metode for å oppfylle forskriftens krav. Vedlegget er som øvrig veiledningstekst ikke juridisk bindende. Andre løsninger kan brukes forutsatt at samme sikkerhetsnivå opprettholdes. Dersom veiledning og de oppgitte normer benyttes vil det imidlertid være en presumpsjon for at forskriftens juridiske krav er oppfylt.
1 Definisjoner og generelle krav
Ved utførelse av elektrisk utstyr og installasjoner skal det være tatt spesielle hensyn slik det ikke oppstår korrosjon ved kontakt mellom metaller med ulikt elektrolytisk potensial (NEK-410/ IEC-60092.101.2.10).
2 Systemutførelse – generelt
Dersom det er elektrisk start av framdriftsmaskiner skal disse ha minst to batterier og være plassert i atskilte skap eller kasser eller i batterirom. Dersom batteriene er plassert i samme batterirom, skal de ikke være plassert over hverandre, eller på felles hyller. Batteriene skal ha atskilte kurser, forlagt så langt fra hverandre som praktisk mulig.
Startanlegg som tjener en framdriftsmaskin, skal ha vender for alternativ tilkobling av startmotoren til de to batteriene.
Startanlegg som tjener to eller flere framdriftsmaskiner, skal være fordelt mellom de to batterier, og skal være tilkoblet med separate kurser.
Alternativ tilkobling av et batteri til begge (eller alle) framdriftsmaskiner kan tillates.
Som ladeinnretning for startbatterier for drivmaskin for nødgenerator eller nødbrannpumpe tillates ikke ladedynamo drevet av vedkommende drivmaskin.
Startanlegg for hver drivmaskin for nødgenerator eller nødbrannpumpe og eventuelt andre drivmaskiner for viktige forbrukere, skal ha eget batteri som ikke brukes for andre formål.
For startarrangement for nødgeneratorsett vises det for øvrig til SOLAS 1974 med senere endringer chapter II-1 regel 44.
NEK-410/IEC-60092.201.6.2.4 stiller samme krav til startanlegg på generatorer for viktige forbrukere som for nødgeneratorer.
Startanlegg som tjener drivmaskin som ikke er for nødformål, skal ha eget batteri, eller være tilkoblet med egen kurs til batteri for framdriftsmaskineri.
Startanlegg som tjener mer enn en drivmaskin, skal ha minst to batterier som fastsatt for start av framdriftsmaskiner. Batterier for framdriftsmaskiner kan benyttes.
Hvert batteri skal ha kapasitet for minst følgende antall startforsøk for de maskiner som det vanligvis forsyner. Hvert startforsøk skal være av minst 10 sekunders varighet:
Når startbatterier også tjener andre forbrukere, skal kapasiteten økes tilsvarende.
Ved beregning av batterikapasitet må det også tas hensyn til:
(NEK-410/IEC-60092.201.6.2.1).
Bestemmelsen i NEK-410/IEC-60092.201.6.2.2 innebærer at det om nødvendig skal være anordnet utstyr for automatisk utkobling (tripping) av mindre viktige forbrukere for å hindre at generatoren faller ut pga. overbelastning. Se også NEK-410/IEC-60092.202.8.3.
Når det gjelder systembeskrivelser herunder dimensjonering av nøytralleder vises til relevante bestemmelser i NEK-400 (NEK-410/ IEC-60092.201.7.1).
Når generatorer drives i parallell i anlegg med jordet nøytralpunkt, må det sørges for at utjevningsstrømmen fra overharmoniske komponenter ikke overskrider skadelige verdier. Det henvises til retningslinjer som gis av generatorleverandøren (NEK-410/IEC-60092.201.7.1.3).
To eller flere viktige forbrukere som tjener samme formål skal ha tilførselskurser fordelt fra minst to fordelingstavler med egen kurs fra hovedtavlen eller nødtavlen.
Kablene til slike forbrukere skal i hele sin lengde være forlagt så langt fra hverandre som praktisk mulig. Kablene må dog så langt det er praktisk mulig ikke være forlagt i kollisjonssonen.
Med kollisjonssonen menes en sone fra borde med bredde 1/5 av skipets bredde på ethvert sted (NEK-410/IEC-60092.201.11).
Ved strømforsyning fra land må det være etablert forrigling eller venderarrangement som utelukker sammenkobling av generator og landtilkoblingskurs. 3-fase vekselstrømsanlegg skal dessuten ha faserekkefølgevender eller lignende anordning i landtilkoblingsskap eller tavle. Faserekkefølgevender kan dog sløyfes på skip med elektriker, når den bevegelige kabel fra land ikke er permanent tilkoblet og heller ikke kan tilkobles med apparatinntak om bord (NEK-410/IEC-60092.201.14).
I bysser, vaskerier og lignende kan det etter vurdering tillates komfyrer, stekeovner o.l. utstyr med IP 22 når de er beskyttet ekstra mot vannsprut fra spyling av skott og dørk (NEK-410/IEC-60092.201.26 og 307.3.1).
3 Systemutførelse – vern
Kortslutnings-, overstrøm- og retureffektreleer (tilbakestrømreleer) skal være slik at gjeninnkobling av effektbryteren kan foretas innen 30 sekunder, forutsatt at spenningen er innen 85%-110% av merkespenning (NEK-410/IEC-60092.202.8.2.1).
Automatsikringer med utløsekarakteristikk tilpasset generatorens merkestrømmer kan i anlegg med generatorytelse mindre enn 35 kVA brukes som generatorvern (NEK-410/IEC-60092.202.8.2.1).
Retureffektreleer for generatorer som drives i parallell skal vanligvis ha tidsforsinkelsen 3 -10 sekunder (NEK-410/ IEC-60092.202.9.1).
4 Utstyr – generatorer og motorer
Kravene til spenningsregulering skal så langt mulig også gjelde for generatorer med ytelse < 50 kVA (NEK-410/IEC-60092.301.4).
5 Utstyr – lavspenningstavler
Instrumenter og betjeningsinnretninger, unntatt for skillebrytere, skal være plassert på tavlens front. Andre deler som skal kunne betjenes eller etterses, skal være plassert lett tilgjengelig bak hengslete dører. Når slike deler er plassert bak frontdører, skal uisolerte spenningssatte deler være beskyttet mot tilfeldig berøring med faste deksler av minst selvslukkende materiale som tilfredsstiller kravene til kapslingsgrad IP 20 (NEK-410/ IEC-60092.302.7.6.101).
Hvert sekundært fordelingssystem skal ha voltmeter (NEK-410/ IEC-60092.302.7.6.101).
Ved bruk av viserinstrumenter skal skalaene på instrumenter ha rød strek ved merkeverdi (NEK-410/IEC-60092.302.7.6.101.4).
Kurser for generatorer, andre tilførselskurser og kurser for viktige forbrukere skal være plassert i egne celler, slik at lysbuer ikke kan forplante seg fra/til andre deler av anlegget. Det vises for øvrig til IEC-60439.7.7 samt vedlegg D i IEC-60439 (NEK-410/ IEC-60092.302.7.7.101).
6 Utstyr – transformatorer for effekt og belysning
Y/Y-koblede transformatorer har relativ høy nullreaktans og bør derfor unngås i anlegg med direkte jordet nøytralpunkt dersom det er vanskelig å tilfredsstille kravet til utkobling ved feil (NEK-410/IEC-60092.303.3).
Elektriske komponenter slik som transformatorer, omformere, kondensatorer etc. som inneholder kjølevæsker eller isolasjonsmaterialer av polyklorerte bifenyler (PCB) tillates ikke.
Miljøverndepartementet har fastsatt forskrifter for bruk av PCB og PCB-holdige produkter. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er pålagt å føre tilsyn med at visse bestemmelser i disse forskrifter overholdes.
(NEK-410/IEC-60092.303.3 og 401.15.2).
7 Utstyr – akkumulatorbatterier
Batterier skal ha egnet automatisk ladeinnretning. For batterier hvor kapasitet tas i betraktning ved fastsetting av antall og ytelse av strømforsyningsenheter, kan det kreves to innbyrdes uavhengige ladeinnretninger med atskilte tilførselskurser fra hovedtavlen.
Med egnet ladeinnretning menes at denne bl.a. skal være tilstrekkelig dimensjonert til å holde batteriet fulladet ved normal drift (NEK-410/IEC-60092.305.6).
8 Utstyr – varme og kokeapparater
Ovner kan være av følgende typer:
Dette innebærer at flyttbare vifteovner ikke er tillatt.
Andre typer kan dog tillates etter nærmere vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det vises for øvrig til relevante bestemmelser i NEK-400 (NEK-410/IEC-60092.307).
Varmluftsbatterier skal ha termostater i tillegg til overtemperaturvern. Overtemperaturvernet skal være plassert på det stedet hvor høyeste temperatur opptrer. Det vises for øvrig til relevante bestemmelser i NEK-400 (NEK-410/IEC-60092.307).
Varmekabelanlegg skal vanligvis ha jordfeilbryter eller jordfeilrelé med utløsestrøm ikke over 30 mA. Hvor dette er nødvendig av driftsmessige hensyn kan det etter nærmere vurdering benyttes utløsestrøm opp til og med 300 mA, dersom det på annen måte er tilstrekkelig sikret mot farlige berøringsspenninger.
Det vises for øvrig til relevante bestemmelser i NEK-400 (NEK-410/IEC-60092.307).
9 Installasjon og prøving av ferdig installasjon
Foran hovedtavler skal det være fri høyde på minst 2 m.
Dører på hovedtavlers front og bakside skal i åpen stilling ikke hindre passasje (NEK-410/IEC-60092.401.11).
Lading av batterier for trucker må foregå i ladestasjoner. Med slik ladestasjon forstås eget rom eller en bestemt del av et større rom, f.eks. lasterom. Denne bestemte del av rommet må ha en grunnflate som er minst det areal som opptas av truckene.
I ladestasjoner skal anleggsdelene vanligvis være i eksplosjonsbeskyttet utførelse. Dette gjelder dog ikke dersom batteriene er hermetisk lukket.
Stikkontakter i forriglet utførelse for tilkobling av ladeledningene kan være installert. De må ha kapsling minst IP 56 eller IP 44, avhengig av romkarakteren for øvrig (NEK-410/ IEC-60092.401.17 og 401.19).
Rom, skap og kasser for batterier skal bare benyttes for dette formål (NEK-410/IEC-60092.401.17).
Kabler og ledninger i temperaturklasser over 85 °C tillates ikke montert på brennbart underlag. Kabler og ledninger skal ikke i noe tilfelle kunne gi underlag og nærliggende brennbare materialer høyere temperaturer enn 80 °C.
Kabelbroer og -stiger, kabelrør og -kanaler skal ikke brukes for andre formål, f.eks. for føring av vann-, olje- eller andre rør.
Slike rør, rekkverk o.l. tillates vanligvis ikke som føringsunderlag for kabler (NEK-410/IEC-60092.401.31).
Kabelbroer og -stiger skal være av stål, og skal være korrosjonsbeskyttet. På åpent dekk og i lasterom skal korrosjonsbeskyttelsen vanligvis være varmforsinking. I særlig korrosjonsutsatte miljøer kan det stilles spesielle krav. Kabelbroer og -stiger skal tåle de mekaniske og elektrodynamiske påkjenninger som det må regnes med at de kan bli utsatt for. Ved dimensjonering av kabelbroer og -stiger for enleder kabler skal det tas spesielt hensyn til elektrodynamiske påkjenninger ved en mulig kortslutning (NEK-410/IEC-60092.401.31).
Kabelbroer og -stiger skal være slik utført og montert at de ikke opptar krefter eller overfører påkjenninger forårsaket av skipets bevegelser, forskjellige lastetilstander, temperaturvariasjoner mv. (NEK-410/IEC-60092.401.31).
Kabelbroer, -rør og -kanaler langs hoveddekket skal være oppdelt i seksjoner. De skal være stivt festet til dekket i bare ett punkt og for øvrig være slik festet og understøttet at de kan gli (NEK-410/IEC-60092.401.31).
Avmantlede kabelledere skal ha påtrukket isolasjonsstrømpe av minst selvslukkende materiale dersom ledere vil kunne bli utsatt for mekaniske påkjenninger. Ledere som har brennbar lederisolasjon skal ha slik isolasjonsstrømpe dersom den avmantlede del er lengre enn 20 cm. Tilsvarende gjelder ledninger ved rørmunninger o.l. i koblingsbokser og -rom, skap mv. Isolasjonsstrømper må ha temperaturbestandighet minst tilsvarende kabelens temperaturklasse (NEK-410/ IEC-60092.401.35).
Beskyttelsesdeksler skal ha godstykkelse på minst 4 mm. Beskyttelsesrør skal ha godstykkelse på minst 2,5 mm.
Kabler forlagt på aluminiumsunderlag kan i stedet ha tilsvarende beskyttelse av aluminium. Godstykkelsen skal minst være 4 mm (NEK-410/IEC-60092.401.35.2).
Kravet om betryggende festing vil vanligvis være oppfylt når kabelen er klamret som følger:
(NEK-410/IEC-60092.401.38)
Korrosjonsbestandighet. Mekanisk styrke
Rør og kanaler for kabler skal være av stål, og skal være korrosjonsbeskyttet. På åpent dekk og i lasterom skal korrosjonsbeskyttelsen være varmforsinking eller likeverdig.
Når de har aluminiumsunderlag, kan de være av aluminium.
Dimensjonering
Rør skal ha minst følgende midlere godstykkelse:
Rør med større diameter skal ha midlere godstykkelse minst 4 mm.
Kanaler skal ha minst tilsvarende midlere godstykkelse, basert på kanalens utvendige tverrmål.
Rør med innvendig diameter større enn 304,8 mm (12″) tillates ikke. Det samme gjelder kanaler med større ekvivalenttverrmål.
Godstykkelser på åpent dekk og i vann- og brennoljetanker
Rør på åpent dekk og i vann- og brennoljetanker skal ha minst følgende midlere godstykkelser:
Kanaler skal ha minst tilsvarende godstykkelser, basert på kanalens innvendige ekvivalente tverrmål.
Gjennom tanker med brennbare væsker og i lasterom for brennbar last bør det brukes to konsentriske rør (NEK-410/IEC-60092.401.40).
Når kabler er forlagt bak paneler eller dekkplater, skal panelene eller platene være lett avtagbare. Kablene skal være umiddelbart tilgjengelige når panel eller dekkplater er tatt av.
Enkeltkabler til vegglamper, stikkontakter og brytere i tørre rom kan være montert bak veggpaneler av ikke brennbart materiale uten at disse er lett avtagbare.
Kravet om at paneler eller dekkplater skal være «lett avtagbare» medfører at panelene eller dekkplatene må være hengslet eller festet med skruer slik at de uten videre kan tas ned. Slike paneler eller dekkplater bør kunne tas ned uten å skade det interiørmessige (NEK-410/IEC-60092.401.41).
Kabler skal ikke være forlagt i eller være dekket av termisk isolasjon, men kan være ført korteste vei gjennom slik isolasjon. Dog kan kabler i avsluttende grenledninger til mindre lyskurser, f.eks. i lugarer, forlegges i slik isolasjon dersom det kan dokumenteres at tilfredsstillende varmeavledning oppnås.
Kabler som er forlagt langs ytterdekk, – skott eller skroget, skal ligge på innsiden av eventuell termisk isolasjon (NEK-410/ IEC-60092.401.41).
Det vises for øvrig til relevante bestemmelser i NEK-400.
Røranlegg av plast er kun tillatt i tørre rom i innredningen. For slike anlegg skal det være tatt spesielle forholdsregler vedrørende ekspansjon, festemåter og skjøting (NEK-410/ IEC-60092.401.41).
Det vises for øvrig til relevante bestemmelser i NEK-400.
Kabler skal ikke være avmantlet i større lengde enn høyst nødvendig. Tilsvarende gjelder avisolering av ledere. Kabler skal være endeavsluttet i boks, koblingsrom eller skap som passer for formålet.
(NEK-410/IEC-60092.401.46).
I tørre rom i innredningen kan bokser være plassert skjult bak vegg- og takpaneler. Slike bokser skal vanligvis være i utførelse minst IP 44. Plasseringen skal være tydelig avmerket utenpå panelet eller på tegninger. Panelene skal ha tilpassede åpninger som gir lett adkomst inn til boksene.
Åpningenes deksler skal være slik festet at de lett kan tas av uten å foreta demontering av annet utstyr.
Tilsynsmyndigheten kan vurdere lavere kapslingsgrad dersom det på stedet ikke er vesentlig fare for lekkasjer fra rør mv. og innredningen er av ikke brennbart materiale (NEK-410/ IEC-60092.401.48).
Maskiner, transformatorer, apparater og bruksgjenstander skal i såvel kald som driftsvarm tilstand hver for seg ha isolasjonsresistans minst:
(3 x merkespenningen i V)/(Ytelse i kVA + 1.000) [ MΩ ]
Termiske apparater kan dog i driftsvarm tilstand ha lavere isolasjonsresistans, men ikke under følgende verdier:
I batterianlegg skal isolasjonsresistansen mellom hver batteripol og jord skal være minst 200 Ω pr. V driftsspenning (NEK-410/IEC-60092.401.55).
Måling av isolasjonsresistansen skal utføres med likestrøm og med en spenning minst 2 ganger anleggets nominelle spenning, men ikke mindre enn 250 V. Dog kreves ikke høyere målespenning enn 500 V ved anlegg for spenning opp til 1000 V.
Ved isolasjonsmåling må utvises forsiktighet slik at utstyr som ikke tåler målespenningen ikke blir skadet. Det kan f.eks. være nødvendig å kortslutte elektroniske komponenter som dioder og tyristorer under målingen (NEK-410/IEC-60092.401.55).
10 Spesielle anlegg – AC forsyningssystemer med spenninger i området 1 kV opp til og med 11 kV
Bestemmelsene i dette avsnitt kommer i tillegg til de generelle bestemmelser for anlegg om bord i skip og sjøredskaper og gjelder for vekselstrømsanlegg med nominell systemspenning over 1 kV og opp til og med 11 kV om bord i skip og sjøredskaper, herunder flyttbare boreplattformer.
Tilleggsbestemmelsene for høyspenningsanlegg er basert på NEK-410/IEC-60092.503 (1975) med de tillegg og endringer som fremkommer i dette avsnitt. Tilsynsmyndigheten kan etter nærmere vurdering og på et nærmere spesifisert grunnlag tillate høyere spenninger.
Utstyr skal normalt være utført og prøvet i henhold til gjeldende IEC normer eller likeverdige og anerkjente nasjonale normer. Utførelsen skal dog være avpasset til de spesielle driftsforhold om bord.
Berøringssikker anleggsdel, er anleggsdel som har jordet skjerm, jordet kapsling eller tilstrekkelig isolasjon.
Andre minimumsavstander som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan legge til grunn er bl.a. følgende:
Som tilfredsstillende krypestrømavstander regnes bl.a. følgende minimumsverdier:
Hovedtavler og generatorer:
Annet utstyr:
Dimensjonering av jordingsbrytere vil bli vurdert bl.a. på grunnlag av IEC-Publikasjon 129 (1984).
Rom for maskineri vil i alminnelighet betraktes å være tilgjengelig for kvalifisert personale. Det samme gjelder andre rom som holdes låst under ansvar av skipets offiserer.
Når et anlegg med lavere spenning forsynes fra et høyspenningsanlegg skal viklingen for den lavere spenning ha overspenningsvern, f.eks. nøytralpunktsavleder eller direkte jording av nøytralpunkt. Alternative løsninger kan godtas etter vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Utstyr som ikke er i kontinuerlig drift, og som ikke er plassert i oppvarmede og ventilerte rom, skal normalt ha varmeelement som automatisk koples inn når utstyret koples ut.
Følgende fordelingssystemer tillates:
For anlegg med isolert nøytralpunkt vil det for utstyr og kabler bli krevet høyere prøvingsspenninger enn det anleggets nominelle driftsspenning normalt kunne tilsi. For roterende maskiner, krafttransformatorer, strøm- og spenningstransformatorer, kabler, brytere og sikringsutstyr for bruk i systemer med isolert nøytralpunkt skal spenningen for høyspenningsprøven være minst 7,5 ganger den nominelle spenning mellom fase og nøytralpunkt.
Andre prøvingsspenninger kan bli vurdert av tilsynsmyndigheten i hvert enkelt tilfelle.
Med et høyohmig jordet nøytralpunkt forstås et system hvor nøytralpunktet er jordet over en motstand med størrelse lik eller litt mindre enn 1/3 av den kapasitive reaktans av en fase mot jord.
Med et lavohmig jordet nøytralpunkt forstås et system hvor nøytralpunktet er jordet over en motstand med størrelse slik at jordslutningsstrømmen blir minimum 20% og maksimum 100% av merkestrømmen for den største generatoren.
I system med et isolert nøytralpunkt skyldes kravet om de spesielle høye prøvespenningene de høye overspenningene som kan forekomme ved intermitterende jordslutning i slike anlegg, innenfor de aktuelle spenningsområder.
Det tillates maksimalt 11 kV nominell systemspenning. For styrestrømsystemer tillates maksimalt 250 V nominell systemspenning.
Følgende ansees som standard nominelle systemspenninger:
3, 3.3, 6, 6.6, 10 og 11 kV.
Spesielle forholdsregler kan om nødvendig bli krevd for å hindre uheldige virkninger av innkoplingsstrømstøt.
For hver nøytralpunktforbindelse skal det være mulighet for frakopling. Dersom bryter skal brukes for frakopling, skal denne ha låseanordning.
Kurser for generatorer og viktige forbrukere skal være fordelt mellom seksjonene slik at anlegget kan holdes i drift med en seksjon utkoplet.
For utkopling av brytere gjelder dette for alle brytere samtidig uten unormalt spenningsfall i hjelpekraftkursen eller trykkfall i trykksystemet.
Generatorkurser skal ha effektbryter.
I tillegg til vanlig vern skal vernet gi beskyttelse ved kortslutning eller jordslutning i generatoren eller i kabelforbindelsen fra generator til tavle, ved hjelp av utkopling av generatorbryteren og avmagnetisering av generatoren.
I anlegg hvor nøytralpunktet er isolert eller jordet over en høyohmig motstand godtas alarm i stedet for utkobling ved jordslutning i generatoren eller kabelforbindelsen fra generator til tavle.
Utgående kurser skal normalt ha effektbryter.
Sikringseffektbryter kan tillates forutsatt at arrangementet er slik at sikringene kan skiftes i spenningsløs tilstand uten fare for å komme innenfor risikoavstanden.
Sikringer tillates ikke som overstrømsvern.
Det tillates at bryterutstyr for utgående kurser benyttes som motorstartere forutsatt at det tåler både startstrømmen og det antall inn- og utkoplinger som det må regnes med.
Noen typer sikringer har for liten bryteevne i strømområdet mellom fullast og kortslutning. Det er forutsetningen at vernet for effektbrytere løser ut i dette strømområdet.
Spenningstransformatorer skal ha sikringer på sekundærsiden. Slike sikringer kan sløyfes for kursen til den spenningskjennende delen i spenningsregulatorer for generatorer.
Landtilkopling og kurser til andre skip tillates etter vurdering av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Innvendige skillevegger av andre materialer kan aksepteres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. For utgående kurser hvor tilbakespenning ikke er mulig, kan skillevegg mellom kabeltilkopling og bryterutstyr sløyfes.
Med metallskottet apparatanlegg menes apparatanlegg med ytre metallkapslinger, hvor komponenter er plassert i adskilte metallkapslede rom. Metallkapslinger skal være jordet.
Skillestrekningene skal tilfredsstille prøvekravene i IEC-Publikasjon 60129 (1984) «Alternating current disconnectors (isolators) and earthing switches.»
Alternative løsninger kan være:
Kravet om skillevegger kan bl.a. tilfredsstilles ved bruk av rør.
Alternativt kan kabelforbindelser aksepteres.
Sikringer for styrestrøm- og signalkurser som krever ettersyn mens utstyret er i drift, skal være tilgjengelige uten at man kommer innenfor risikoavstanden.
Foran tavlen skal det være betjeningsgang med bredde minst 1 m. Åpne tavledører eller brytere uttrukket skal ikke hindre passasje. Etter vurdering av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan adgang fra to sider bli forlangt.
I anlegg med høyohmig jordet nullpunkt uten automatisk utkobling ved jordfeil, og på anlegg med isolert nullpunkt, regnes systemspenningen som spenningsklasse U mot jord.
I f.eks. et 6 kV anlegg med isolert nullpunkt kan man ikke bruke kabler med spenningsklasse U0 /U = 3.6/6 kV, men må bruke 6/10 kV. U0 er fasespenning og U er systemspenning.
Dersom en kabelendeavslutning er montert i samsvar med fabrikantens monteringsanvisning, kan monteringsanvisningen som regel betraktes som tilstrekkelig dokumentasjon. Tilfredsstillende prøverapport må på forlangende fremlegges.
Kabelendeavslutninger skal ikke være i kapslinger hvor utstyr for lavere spenning forefinnes, jf. pkt. 5.7.6 over.
Som tillatt strømbelastning gjelder verdiene for temperaturklasse 85 °C i IEC-60092.201.32 tabell 6 og 352.6 tabell 1, redusert med 10%.
Etter installasjon skal kabler og ledninger med endeavslutninger og eventuelle skjøter spenningsprøves i henhold til «clause 18» i IEC-Publikasjon 60502 (1997/98), dvs. med likespenning minst 4 U0 i 15 minutter, hvor U0 er kabelens merkefasespenning. Alternativt kan prøving med vekselspenning godkjennes etter råd fra kabelfabrikantene.
Brytere og sikringer skal være konstruert etter gjeldende IEC-normer.
Med gjeldende IEC-normer menes:
Stikkontakter tillates bare etter særskilt vurdering av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
For motorer gjelder bestemmelsene for generatorer, så langt disse er anvendelige.
Vedlegg III
Kontrollhyppighet for periodisk tilsyn
Merknader
Til § 1
Forskriften gjelder for både lavspennings- og høyspenningsanlegg.
Elsikkerhet omfatter de faremomenter som elektrisiteten representerer i seg selv, som berøringsfare og brann og sikkerhetsmessige forhold knyttet til bruk av elektrisitet og elektrisk utstyr.
Med elsikkerhet menes bl.a. følgende:
Til § 2
Som norske skip, flyttbare innretninger og sjøredskaper regnes de som er registrert i for eksempel Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) eller Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps tilsynsansvar på flyttbare innretninger innebærer oppgaver knyttet til utstedelse av maritime sertifikater. For øvrig er Havindustritilsynet tilsynsmyndighet etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet for sikkerheten på faste og flyttbare innretninger som driver petroleumsvirksomhet på den norske kontinentalsokkelen. I den forbindelse er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bistandsetat for Havindustritilsynet med hensyn til elektriske anlegg på innretninger som brukes i petroleumsvirksomheten.
Sjøfartsdirektoratet er etter sjødyktighetsloven tilsynsmyndighet for skip og flyttbare innretninger. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps tilsynsansvar på skip innebærer blant annet oppgaver knyttet til å bistå Sjøfartsdirektoratet i forbindelse med utstedelse av maritime sertifikater.
Omsetning av elektrisk utstyr er regulert i forskrift 14. januar 2011 nr. 36 om elektrisk utstyr. Bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr er regulert i forskrift 20. august 1999 nr. 955 om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr.
Elektronisk radio-, telekommunikasjons- og informasjonsutstyr forvaltes av Post- og teletilsynet.
Skip- eller sjøredskaper til militært bruk forvaltes av Forsvarsdepartementet.
SOLAS 1974 med senere endringer gjelder for skip over 500 bruttoregistertonn i internasjonal fart og passasjerskip registrert for mer enn 12 passasjerer i internasjonal fart. SOLAS er fastsatt av IMO (International Maritime Organization), og administreres av Sjøfartsdirektoratet.
For fritidsfartøy vises det i tillegg til forskrift av 20. desember 2004 nr. 1820 om produksjon og omsetning m.v. av fritidsfartøy, fastsatt av Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet og som forvaltes av Sjøfartsdirektoratet.
Når det gjelder fiskeoppdrettsanlegg (merder, foringsflåter mv.) vises det til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg av 6. november 1998 nr. 1060.
For anlegg om bord i skip og sjøredskaper som bygges i utlandet kan denne forskrift først gjøres gjeldende etter at skipet eller sjøredskapen er registrert i norsk register.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps engasjement før registrering i norsk register er således å betrakte som en forhåndsklarering av elektriske anlegg etter denne forskriften.
Til § 3
Forskrift 20. desember 2004 nr. 1820 fastsatt av Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet erstatter forskrift 14. juni 1996 nr. 580.
Skroglengde for fritidsfartøyer måles i samsvar med de harmoniserte standarder som fremgår av forskrift fastsatt av Barne- og familiedepartementet 14. juni 1996 nr. 580 om produksjon og omsetning m.v. av fritidsfartøy og med de unntak som der er oppgitt.
Til § 4
Hvem som kan forestå prosjektering, utførelse, endring og reparasjon av maritime elektriske anlegg reguleres i forskrift 19. juni 2013 nr. 739 om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek).
Både når det gjelder å forestå utførelse og reparasjon av maritime elektriske anlegg og å forestå drift og vedlikehold av disse anleggene, kommer forskrift 1. juli 2006 nr. 458 om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (fse) til anvendelse.
Når det gjelder kvalifikasjonskrav til mannskap vises det til forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Forskriften forvaltes av Sjøfartsdirektoratet.
Til § 5
Veiledningens og normenes detaljerte anbefalinger er ikke juridisk forpliktende, dvs. at andre løsninger kan velges.
Normer som beskriver hvordan sikkerhetskravene i kapittel IV kan oppfylles:
Når det gjelder NEK-400 vil relevante bestemmelser for bruk i maritime anlegg kunne være beskrivelse av fordelingssystemer, installasjoner i innredning slik som lugarer, baderom etc., svømmebasseng, termiske anlegg etc.
IEC-60092-serien er oversatt til norsk gjennom NEK-410 Norske normer for maritime elektriske anlegg – Installasjoner og utstyr om bord i skip. Ved uoverensstemmelser mellom IEC-60092-serien og NEK-410 er det IEC-60092-serien som gjelder.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i vedlegg II til denne forskrift laget nødvendige tillegg som kan legges til grunn ved anvendelse av IEC-60092-serien.
Det forutsettes at det til enhver tid benyttes siste utgave av de normene som er angitt ovenfor. Referansene er derfor udaterte og uten referanse til hvilken utgave som legges til grunn.
«Norm» og «standard» er synonyme begreper. I denne forskriften benyttes gjennomgående begrepet «norm».
Til § 6
I erklæring om samsvar erklærer prosjekterende/utførende ovenfor reder/eier at det elektriske anlegget er i samsvar med forskriftens sikkerhetskrav.
I vedlegg I er det vist eksempel på slike erklæringer om samsvar.
Dokumentasjonen som er underlaget for å kunne utstede en erklæring om samsvar kan bl.a. omfatte følgende:
For anlegg med spenning under 50 V vises til installasjonsbevis 27, administrert av Sjøfartsdirektoratet.
Når det gjelder definisjon av viktig utstyr og viktige forbrukere vises det til Sjøfartsdirektoratets og Havindustritilsynets regler.
Ved endring av bestående anlegg må behovet for utarbeidelse av ny dokumentasjon vurderes konkret. Ved mindre endringer (jf. § 8) vil det være tilstrekkelig å foreta inntegning, retting e.l. på eksisterende dokumentasjon.
Elektrotekniske beregninger er nødvendige dersom oppfyllelse av forskriftens sikkerhetskrav ikke kan verifiseres på annen måte.
Når det gjelder erklæring om samsvar med mer for fritidsfartøy vises det til forskrift 20. desember 2004 nr. 1820 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy fastsatt av Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.
Eksempler på skjema som kan brukes ved erklæring om samsvar er lagt ut på etatens hjemmeside: http://www.dsb.no.
Til § 7
Bestemmelsen skal sikre at oppdatert dokumentasjon er tilgjengelig og kan legges til grunn for ettersyn, vedlikehold, utbygging og andre endringer.
For elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder gjelder spesielle dokumentasjonsbestemmelser, jf. § 20.
Til § 8
Melding sendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller de som i henhold til § 48 i denne forskrift foretar tilsyn på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet eget skjema for melding av maritime elektriske anlegg. Skjemaet er tilgjengelig på etatens hjemmeside: http://www.dsb.no.
Med «mindre endringer» menes endringer som ikke berører generatoranlegg, hovedtavler og større fordelingstavler, viktige forbrukere eller utvidelser som ikke kan få betydning for fastsettelse av generatorstørrelsene.
Etter at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har mottatt melding, kan det kreves framlagt relevant dokumentasjon for å kunne vurdere om anlegget er prosjektert i samsvar med forskriftens krav. Det vises i denne forbindelse til veiledning til § 6. Dokumentasjon ut over det som er nevnt her, kan kreves i den utstrekning det er hensiktsmessig.
Til § 9
Meldeplikten ved ulykker/uhell har til hensikt å bidra til at årsaken kan finnes og derved bidra til å forebygge ytterligere skade og nye ulykker. Det er viktig at meldingen gis raskt, f.eks. pr. telefon, telefaks eller elektronisk post.
For melding av ulykker med personskader har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap et elektronisk meldingssystem. Dette ligger inne på etatens hjemmeside http://www.dsb.no/stromskader.
Til § 10
Elsikkerhetsbegrepet (jf. veiledningen til § 1) innebærer bl.a. en totalvurdering av de forhold som vedrører anleggets bruksområde for å sikre at det blir egnet til formålet.
Valg av løsning for anlegget, sammen med nødvendige vern og andre beskyttelsestiltak, forutsetter vurdering av risiko forbundet med det aktuelle anlegget. Dette innebærer også at anlegget skal ha tilfredsstillende pålitelighet i strømtilførselen ved at det tas hensyn til effektbehov, beskyttelse mot avbrudd og selektivitet for vern.
Bestemmelsen innebærer også at forsyning til viktige forbrukere som ikke er dublert ikke skal falle bort ved første inntrufne jordfeil.
Tilfredsstillende pålitelighet innebærer videre at dersom det i henhold til Sjøfartsdirektoratets regler kreves nødstrømsforsyning for et anlegg skal dette være planlagt og utført i samsvar med denne forskriften.
Omfang av risikovurdering er sterkt knyttet til anleggets kompleksitet og antatt risiko.
Eksempler på anlegg hvor det er nødvendig med spesiell vurdering av risiko er
Til § 11
Ved planlegging og utførelse må det foretas en vurdering av hyppigheten og omfanget av det vedlikehold av anlegget som med rimelighet kan forventes. I denne vurderingen må det tas hensyn til bl.a.
Til § 12
For å oppnå et sikkerhetsmessig forsvarlig anlegg er det forutsatt at ulike fordelingssystemer må utstyres med beskyttelsestiltak tilpasset egenskapene til det enkelte system. I fordelingssystem med direkte jordet nøytralpunkt kan installert jordfeilbryter i kurser for lys og varme mv. være slikt tiltak.
Det vises til § 10 om planlegging og vurdering av risiko.
Bestemmelsen innebærer dessuten at TN-C system ikke er tillatt.
Bruk av høyspenning bør vurderes dersom antatt maksimal kortslutningsstrøm overstiger 50 kA (effektivverdi) eller stipulert merkeverdi på en av generatorene overstige 4 kA ved bruk av lavspenning.
Når det gjelder teknisk utførelse av tillatte fordelingssystem, herunder dimensjonering av N-leder, vises til relevante bestemmelser i NEK-400.
Til § 13
Om bord i skip med skrog av isolerende materiale og med systemspenning over 50 V, må anleggets jordingssystem være forbundet med kopperplate med areal minst 0,2 m2. Kopperplaten må være festet på et sted hvor den vil være neddykket i sjøen under alle forhold.
Bestemmelsen innebærer også at jordede anleggsdeler selv ikke må danne serieforbindelse som beskyttelsesleder.
Rørledninger kan dessuten ikke benyttes som jordforbindelse.
Til § 14
Beskyttelse kan oppnås
Til § 15
Beskyttelse kan oppnås
Til § 16
Det må tas spesielt hensyn til faren for høy overgangsmotstand i termineringspunkter for kabler/ledninger.
Annet ledd innebærer et avvik fra IEC-60092-307.
Til § 17
Overstrøm for ledere er enhver strøm høyere enn tillatt strømføringsevne, f.eks. som følge av overbelastning, kortslutning m.m.
Bestemmelsen innebærer blant annet at samleskinner og uisolerte ledere med fester skal ha tilstrekkelig mekanisk styrke til å tåle de dynamiske påkjenninger som kan oppstå ved kortslutning.
Beskyttelse kan oppnås
Når det gjelder forbindelsen mellom startbatterier og startmotor kan denne isteden for overstrømsvern ha bryter slik at forbindelsen raskt kan frakobles i tilfelle feil oppstår.
Til § 19
Bestemmelsens andre strekpunkt gjelder beskyttelse mot forhold som skyldes:
For å redusere sannsynligheten for skader på grunn av overspenninger slik
må det foretas vurdering av
I anlegg med lavere spenning som forsynes fra et høyspenningsanlegg, vil nøytralpunktsavleder eller direkte jording av nøytralpunktet være relevante beskyttelsestiltak.
Til § 20
Bestemmelsen innebærer at det under prosjektering skal kartlegges hvilke områder som kan kategoriseres som eksplosjonsfarlige. Valg og installasjon av utstyr skal gjøres på en slik måte at anlegget ikke frembringer fare.
I veiledning til § 5 er det angitt normer som kan legges til grunn for områdeklassifisering, valg av utstyr, installasjon, vedlikehold og beskyttelsestiltak.
Når det gjelder elektriske anlegg på bildekk vises det til relevante deler av SOLAS og kap. VI i denne forskrift.
Til § 21
Bestemmelsen innebærer blant annet at motorer, som f.eks. ved uventet start kan medføre fare for betjeningen eller for anleggets sikkerhet, skal ha nullspenningsutløsning eller det må treffes andre tiltak som gir tilsvarende beskyttelse mot farlige situasjoner som kan oppstå, som for eksempel overstrømsreleer med manuell tilbakestilling.
Til § 22
Bestemmelsen innebærer at strømforsyningen må dimensjoneres slik at variasjoner i spenning og frekvens under normale forhold ikke er større enn det som er spesifisert for det enkelte utstyr som inngår i eller er tilkoblet anlegg. Dersom utstyr har høy innkoblingsstrøm og/eller høye kortvarige belastninger som medfører uønsket påvirkning på annet utstyr, må det tas hensyn til dette.
Til § 24
Med ytre påvirkninger menes for eksempel klimatiske forhold, innretningens bevegelser, sjokk og vibrasjon.
Dersom en utstyrsenhet er utført slik at den ikke vil tåle påkjenningene i det aktuelle miljøet, kan den likevel brukes dersom den får en egnet og tilstrekkelig tilleggsbeskyttelse. Når hovedtavler er plassert slik at det kan trenge fuktighet og oljedamp inn nedenfra, vil tette bunnplater med tette kabelgjennomføringer utgjøre slik tilleggsbeskyttelse.
Midlertidig forlegging og festing/opphenging av kabler og ledninger mens montasje pågår, skal være slik at kablene ikke utsettes for skadelige påkjenninger.
Til § 25
I henhold til Sjøfartsdirektoratets forskrift av 17. juni 1986 nr. 1296 om sikringstiltak mot brann på skip som ikke omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) skal bryterutstyr til bruk ved nødutkobling for maskin- og kjeleromsvifter, bryterutstyr for oljepumper og vifter for oljefyringsanlegg og ventilasjonsvifter for innredning være plassert utenfor vedkommende rom.
Til § 27
Bestemmelsen har til formål å sikre at anlegg planlegges og utføres på en slik måte at det tilrettelegges for drift og vedlikehold, herunder plass og tilgang for utskifting.
Behov for nødstrøm skal primært vurderes utfra fare for liv og helse, men kan også være relevant i forhold til å verne større materielle verdier.
Ved innkobling av utstyr som normalt gjør det nødvendig at flere generatorer drives i parallell for å unngå avbrudd i strømtilførselen, skal det være truffet tiltak som for eksempel forrigling som sikrer at utstyret bare kan innkobles når det er tilstrekkelig antall generatorer innkoblet.
Til § 28
Ved omvikling, reparasjon eller forandring må ny merking foretas dersom ytelse, spenning, strøm mv. endres. «Nedstempling» av generator kommer under denne bestemmelse.
Eksempler på områder hvor det er viktig med entydig merking:
Til § 29
For at kravene til elektromagnetisk kompabilitet (EMC) skal oppfylles, må det ved planlegging og utførelse av et anlegg tas hensyn til de instruksjoner som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC. Likeledes at utstyr, materiell mv. som brukes og installasjonsmåten er tilpasset de spesielle forholdene i det konkrete anlegg.
Spesielle EMC-problemer som oppstår i et anlegg må ofte løses i fellesskap av de involverte, f.eks. utstyrsprodusenten, prosjekterende og utførende parter.
Vanlige årsaker til elektriske forstyrrelser kan være
Til § 30
Bestemmelsen kommer blant annet til anvendelse ved kabelgjennomføringer i skott og dekk.
Det vises for øvrig til Sjøfartsdirektoratets regler eller andre relevante bestemmelser.
Bestemmelsen innebærer dessuten at det ved valg av kabler om nødvendig skal treffes tiltak for å forhindre sekundære korrosjonsskader ved brann i kabler. Kabler skal være slik installert at eventuell brann i kabler eller kabelføringer ikke medfører at rømningsveier sperres.
Til § 31
Bestemmelsen innebærer bl.a. at utstyr skal tilkobles og brukes slik fabrikantens anvisninger foreskriver. Det må spesielt påses at utstyr som avgir varme, bl.a. lysutstyr, radio, TV blir plassert slik at ventileringen ikke hindres. Ved innbygging av lysarmatur må det derfor foretas vurdering av de brannsikkerhetsmessige egenskapene.
Utførelse og omsetting av elektrisk utstyr reguleres i forskrift 14. januar 2011 nr. 36 om elektrisk utstyr.
Bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr reguleres i forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr av 20. august 1999 nr. 955.
Til § 32
Bestemmelsen innebærer at utstyr som velges skal tåle de driftsbetingelser som eksisterer på skip, sjøredskaper og flyttbare installasjoner.
Eksempel på forhold som kan vurderes er:
Til § 33
Bruk av bevegelig ledninger bør begrenses og de bør være så korte som mulig.
Med utstyr beregnet for å flyttes under bruk menes bruksapparater som f.eks. støvsuger og elektrisk håndverktøy.
Overgang fra fast forlagt kabel til bevegelig ledning for flyttbart utstyr utføres i alminnelighet ved bruk av stikkontakt og plugg. Er stikkontakttilkobling ikke hensiktsmessig, kan utstyr med bevegelig ledning tilkobles i boks med strekkavlastning.
Til en plugg skal det bare være tilkoblet en bevegelig ledning. Plugger for skjøteledninger og avgreningsplugger tillates bare innsatt i fastmonterte stikkontakter.
Overgangsutstyr som gjør det mulig å bruke plugger med merkestrøm mindre enn stikkontaktens, er ikke tillatt.
For fastmonterte motorer og utstyr som på grunn av bruken må tilknyttes med bevegelig ledning, for eksempel visse kraner og andre heisinnretninger, kan det benyttes systemspenning opp til 1000 V. De bevegelige ledninger skal tilknyttes med plugger og stikkontakter i forriglet utførelse som er spesielt beregnet og merket for formålet, eller i spesielle koblingsbokser med dør som er forriglet med bryter.
Sistnevnte krav gjelder også ved tilkobling av kjølecontainere.
Til kapittel V
Kapittel V implementerer regel 18 i direktiv 97/18/EF om harmonisering av sikkerhetsregler for fiskefartøy med lengde 24 m og derover. Sjøfartsdirektoratet har gjort direktivet gjeldende for fiskefartøy på 15 meter og derover.
Til § 36
Når det gjelder tillatte fordelingssystem, inneholder direktivet ingen spesifikke krav for fartøy med lengde mindre enn 75 m. EU-kommisjonen har uttalt at det er opp til nasjonale myndigheter fastsette reguleringer for denne fartøystørrelse. Jf. § 12 i denne forskrift.
Til § 38
Maskinrom kategori A: rom som inneholder forbrenningsmotorer som benyttes:
Til kapittel VI
Kapittel VI implementerer de deler av direktiv 98/18/EF om sikkerhetsstandarder for passasjerskip som omhandler elektriske installasjoner.
(R. ) henviser til tilsvarende bestemmelser i SOLAS 1974 med senere endringer (chapter II-1 construction – Subdivision and stability, machinery and electrical installations).
Til § 45
Implementerer direktivets Regel II-1/D/5.
Definisjon på maskinrom kategori A, jf. § 38.
Til § 46
Implementerer direktivets Regel II-1/C/7.
Til § 47
Implementerer direktivets Regel II-2/B/14.
Til § 48
Nærmere bestemmelser om når begjæring skal sendes er fastsatt i avtale mellom Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og er angitt i vedlegg til denne forskrift.
Tilsyn omfatter bl.a. følgende tiltak:
Bemyndigelser til å føre tilsyn med etterlevelse av denne forskrift er gitt til en del klassifikasjonsselskaper som ved fastsettelse av forskriften er:
Disse og andre virksomheter eller personer kan etter særlig avtale foreta tilsyn på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Når det gjelder gjennomføring av tilsynet vises det til avtale inngått mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Sjøfartsdirektoratet.
For innkreving av avgift vises det til lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 4.
Ved bygging av skip og sjøredskaper i utlandet vises det til veiledning til § 2.
Til § 50
De sikkerhetskrav som er utformet i forskriften er etter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps mening så fundamentale at det kun i svært spesielle tilfeller vil være aktuelt å gi dispensasjon fra dem. Det forutsettes at det ligger en risikovurdering til grunn ved en eventuell dispensasjonssøknad.
Til § 51
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er klageinstans for vedtak fattet av organ underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Justis- og politidepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part.
Klagen skal fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket.