Verktøylinje
Forskrift om fiskefartøy med største lengde under 15 meter
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Forskrift om fiskefartøy under 15 m
-
1. Generelle bestemmelser (§§ 1 - 2)
- § 1. Virkeområde
- § 2. Definisjoner
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om fiskefartøy med største lengde under 15 meter
Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 22. november 2013 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 6, § 9, § 11, § 12, § 13, § 14, § 21, § 22, § 41, § 43 og § 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590.
EØS-henvisninger: Melding om tekniske regler er sendt på høring i EØS-området i henhold til kravene i lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m. (EØS-høringsloven) § 4 og § 5, jf. forskrift 16 aug 2016 nr. 983. Stillstandsplikten oppheves 17. november 2016.
EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF, som endret ved direktiv 98/48/EF).
Endret ved forskrifter 4 mai 2015 nr. 445, 16 aug 2016 nr. 983 (EØS-høring), 30 aug 2017 nr. 1347 (stadfestelse etter gjennomført EØS-høring), 20 des 2017 nr. 2379, 13 juli 2018 nr. 1191, 26 okt 2020 nr. 2142, 6 des 2021 nr. 3415 som endret ved forskrift 29 des 2021 nr. 3914 (i kraft 1 jan 2022, bl.a. tittel), 27 mars 2023 nr. 459.
Rettet 05.01.2022 (begrepsendring utført i vedlegg), 06.09.2023 (matematiske formler tilpasset universell utforming).
1. Generelle bestemmelser
§ 1.Virkeområde
Denne forskriften gjelder norske fiskefartøy med største lengde under 15 meter.
§ 2.Definisjoner
I denne forskrift betyr:
brukt sammen eller enkeltvis.
2. Konstruksjon
§ 3.Kapittelets anvendelsesområde
§ 4.Byggekrav
§ 5.Krav til lasterom for føring av fisk i vann og i bulk
§ 5a.Trål-, snurpe-, kraftblokk- og snurrevadarrangement
§ 6.Skansekledninger, rekkverk og beskyttelsesanordninger
Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget etter 1. juli 2014 skal ha skansekledninger eller rekkverk med minimum en meter høyde plassert på alle utsatte deler av arbeidsdekk og på overbygninger som har funksjon som arbeidsplattform. Høyden kan reduseres til minimum 600 millimeter dersom den er til hinder for utøvelse av fisket og det anses som absolutt nødvendig.
🔗Del paragraf3. Brann, maskineri og elektro
§ 7.Kapittelets anvendelsesområde
§ 8.Brannsikring
§ 9.Oljefyrt ovn
§ 10.Installasjon mv. av oljefyrt ovn
§ 11.Isolasjon av ildsteder mv.
§ 12.Røykopptak og eksosrør
§ 13.Isolering med ubrennbart materiale
Med ubrennbart materiale menes et materiale som ved prøving og vurdering i henhold til MSC.61(67) (FTP-koden) tilfredsstiller kravene til klassifisering av materialer som ubrennbare. Isolasjonen skal om nødvendig, for å bevare den brannisolerende effekten, beslås med tynnplate av galvanisert stål eller aluminium.
🔗Del paragraf§ 14.Isolasjon av maskinrom på trefartøy
§ 15.Brannslokningsanlegg i maskinrom
§ 16.Brannoppdagelses- og alarmanlegg
§ 17.Brannslokningsapparater
§ 18.Ventilasjonssystemer
Fartøyets maskinrom skal ha minst to ventilatorer som kan stenges fra dekk. Lugarer skal ha minst to ventilatorer med diameter på minst 8 cm.
🔗Del paragraf§ 19.Materialer m.m.
Materialer, lakk, maling mv. fremstilt på nitrocellulosebasis eller annen lett antennelig basis, tillates ikke benyttet noe sted om bord.
🔗Del paragraf§ 20.Oppbevaring av brennolje og andre brennbare væsker
§ 21.Materialer i rørledninger mv.
§ 22.Maskineri og rørsystemer
§ 23.Elektriske anlegg
§ 24.Nødkraftkilde og nødlys, mv.
§ 25.Likeverdige løsninger
Fartøy som er bygget etter Nordisk Båt Standard (1990) anses å tilfredsstille bestemmelsene i § 18, § 19 og § 20.
🔗Del paragraf4. Stabilitet og fribord
§ 26.Stabilitetsberegninger
§ 27.Stabilitetsdokumentasjon og krengeprøve
§ 28.Stabilitet for lukkede fartøyer
§ 29.Stabilitetskriterier
§ 30.Baughøyde
Fartøy bygget etter 1. januar 1992 skal ha en baughøyde på minst 43 x Loa + 310 [millimeter] målt vertikalt ved forstevnen fra lastet vannlinje til utsatt dekk. Alternativt kan baughøydekrav i Nordisk Båt Standard (1990) legges til grunn. Hvor baughøyden oppnås ved at det er anbrakt overbygning skal denne være lukket og strekke seg fra forstevnen til et punkt minst 0,10 · LOA aktenfor forreste del av skroget. Krav til baughøyde skal være tilfredsstilt for 0-trim og for lastekondisjoner med forlig trim.
🔗Del paragraf§ 31.Stabilitet og fribord for åpne fartøy
Åpne fartøy skal tilfredsstille Nordisk Båt Standard (1990) Y3.
🔗Del paragraf§ 32.Vann på dekk og i åpne rom
§ 33.Overisingstillegg
§ 34.Stabilitetsopplysninger
§ 35.Fribord på lukket fartøy
5. Redningsredskaper- og arrangementer
§ 36.Redningsvester
§ 37.Redningsdrakter
Drakten og løftestroppen skal, med en person i drakten, ikke skades ved en belastning på minimum 300 kg,
§ 38.Redningsflåte
§ 39.Plassering av redningsmidler
§ 40.Utstyr for alarmering
Fartøy skal ha hensiktsmessige midler til å varsle alle om bord om å møte ved redningsmidlene samt om når fartøyet skal forlates.
🔗Del paragraf§ 41.Bording av redningsmidler
Fartøy hvor høyden fra vannflaten til der redningsmidlene skal bordes er mer enn to meter i minste driftsdypgående i ballast, skal ha leider eller annet godkjent utstyr som gir adkomst til redningsmidlene når de ligger på vannet.
🔗Del paragraf§ 42.Forholdsregler for å holde redningsmidler og annet redningsutstyr klart til bruk
Alle redningsmidler og annet redningsutstyr skal være i god stand og klar til øyeblikkelig bruk, også under ugunstige krenge- eller trimforhold.
🔗Del paragraf§ 43.Livbøyer
§ 44.Nødsignalutstyr og pyroteknisk utstyr
§ 45.Alarmanlegg, alarminstruks og øvelser
§ 46.
Det er ikke tillatt å ha redningsmidler om bord som ikke oppfyller kravene i denne forskriften.
🔗Del paragraf6. Sikkerhetstiltak
§ 47.Fartsområdebegrensninger
§ 48.Faste og flyttbare atkomstmidler om bord
§ 49.Atkomstmiddel for sikker iland- og ombordstigning
Fartøy skal ha atkomstmiddel om bord, slik at iland- og ombordstigning kan foregå på en forsvarlig måte.
🔗Del paragraf§ 50.Lukningsmidler – luker og dører
§ 51.Luker til overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk
§ 52.Drenering av overbygget arbeidsdekk
Lenseklaffer for drenering av overbygget arbeidsdekk skal under normal drift holdes lukket når fartøyet er i sjøen.
🔗Del paragraf§ 53.Føring av dekkslast
Dekkslast skal være sikret mot forskyvning og lett kunne frigjøres ved behov.
🔗Del paragraf§ 54.Nedlasting, drenering av åpent dekk
§ 55.Kontroll av gassfare mv.
§ 56.Merking av tanker, rom m.m. og fareplan
§ 57.Skilt og oppslag
§ 58.Oppbevaring av brennstoff
Dersom ekstra beholdning av brennstoff ikke kan anbringes på åpent dekk, skal det være anbrakt i egnede beholdere i eget, lett tilgjengelig og godt ventilert rom/skap med dør kun til åpent dekk. Skott og dør til rommet/skapet skal ha brannisolasjon tilsvarende A60.
🔗Del paragraf§ 59.Varselskilt ved radarantenne
Under arbeid i radarmast skal radaranlegg være avslått og det skal det være satt opp synlig skilt med tekst: «Arbeid i radarmast pågår» ved hvert radaranlegg.
🔗Del paragraf§ 60.Radarreflektor
Fartøy med overbygninger som ikke reflekterer radar like godt som stål skal ha radarreflektor.
🔗Del paragraf§ 61.Refleksmiddel
§ 62.Sklisikring av dekk
I arbeidsområder og vanlige ferdselsveier om bord, herunder trapper, skal underlaget gi godt fotfeste og om nødvendig være utstyrt med ekstra sklisikring.
🔗Del paragraf§ 63.Leidere
På fartøyets aktre del skal det være montert fast leider med håndrekker. Leiderens nederste trinn skal nå minst 300 millimeter under vannlinjen.
7. Radio
§ 64.Virkeområde
Dette kapittelet gjelder for dekkede fartøy og åpne båter med styrehus.
🔗Del paragraf§ 65.Dokumentasjon som skal finnes om bord
Følgende dokumentasjon vedrørende radioutstyr skal finnes om bord:
§ 66.Sikkerhetssertifikat for radio
§ 67.Krav til godkjenning
§ 68.Funksjons- og utstyrskrav
Radioutstyr og radioredningsmidler
↓
Fjordfiske
Kystfiske
2. Fartøy som opererer i eller har fartøyinstruks for Bankfiske II, skal være utstyrt med to transpondere.
§ 69.Installasjon og plassering av utstyr
§ 70.Elektriske kraftkilder
§ 71.Radiovakt
§ 72.Vedlikehold
§ 73.Radioopptegnelser
Radiodagbok skal oppbevares på det sted hvor lyttevakten holdes. Den skal være tilgjengelig for inspeksjon når bemyndigede personer krever det. Følgende skal føres inn i dagboka:
§ 74.Posisjonsoppdatering
Fartøy som opererer i, eller som har fartøysinstruks for, større fartsområde enn Fjordfiske, skal ha utstyr som automatisk oppdaterer posisjonen i alt radioutstyr som kan sende nødarlarm, enten ved hjelp av en intern navigasjonsmottaker, eller ved å kople utstyret til en ekstern navigasjonsmottaker.
🔗Del paragraf8. Navigasjonsutrustning og styrehusarrangement
§ 75.Kompass
§ 76.Selvstyreranlegg og styrehjelp
§ 77.Brovaktalarm
§ 78.Fart- og distansemåler
Fartøy bygget etter 1. juli 1997 med fartøyinstruks for fartsområde Bankfiske II skal være utstyrt med midler til å bestemme fartøyets fart og utseilt distanse.
🔗Del paragraf§ 79.Radaranlegg
Dersom fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter, bygget etter 1. juli 1997, er utstyrt med radaranlegg, skal radaranlegget
§ 80.Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse
Dersom fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter har montert elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse, skal det oppfylle krav i IMO Res. A818(19), IMO Res. A819(19), MSC.112(73) eller nyere standard utarbeidet av International Maritime Organization (IMO).
🔗Del paragraf§ 81.Utstyr for å måle dybde
Fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter bygget etter 1. juli 1997 skal ha utstyrt for å måle dybde under fartøyet.
🔗Del paragraf§ 82.Styreanordninger mv.
§ 83.Skipsur
Navigatøren skal til enhver tid ha tilgang til klokke for avlesing av riktig tid.
Klokke fra et fastmontert elektronisk instrument plassert i styrehuset, som er tilkoblet en nødkraftkilde som beskrevet i § 24 kan benyttes.
🔗Del paragraf§ 84.Kikkert og termometer
§ 85.Kart og nautiske publikasjoner
Fartøy skal være utstyrt med tilstrekkelige og ajourførte kart, farvannsbeskrivelser, fyrlister, meddelelser til sjøfarende, tidevannstabeller og alle andre nautiske publikasjoner for fartøyets fartsområde. Fartøy med lengde under 10,67 meter kan alternativt benytte Norsk Fiskaralmanakk og nødvendige kart for fartøyets fartsområde.
🔗Del paragraf§ 86.Lanterner
§ 87.Signaleringsutstyr
§ 88.Lydsignalapparater
§ 89.Lyskaster
Fartøy med største lengde 12 til 15 meter, bygget etter 1. juli 1997, som skal operere i fartsområde større enn fjordfiske skal ha
§ 90.Bruksanvisninger, reservedeler mv.
§ 91.Styrehusarrangement, sikt fra styrehus mv.
9. Kontroll og dokumentasjon
§ 92.Fartøyinstruks
Fartøy med største lengde 8 til 15 meter skal ha én gyldig fartøyinstruks som angir fartøydata og lovbestemte begrensninger for bruk av fartøyet, herunder opplysninger om fartøyets lengde, bredde og dypgående, maksimalt fartsområde og operasjonelle begrensninger.
🔗Del paragraf§ 93.Samordning av kontroll
Pålagt kontroll ved akseptert elektroforetak skal gjennomføres før eller samtidig med kontroll ved godkjent foretak, slik at kontrollene kan samordnes.
🔗Del paragraf§ 94.Kontroll av fartøy under 8 meter
Fartøy med største lengde under 8 meter er ikke gjenstand for kontroll ved godkjent foretak, men kan bli kontrollert ved uanmeldt tilsyn jf. lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet § 43.
🔗Del paragraf§ 95.Kontroll av fartøy med største lengde 8 til 9 meter
Alle fartøy med største lengde 8 til 9 meter skal
§ 96.Kontroll av fartøy med største lengde 9 til 10,67 meter
Alle fartøy med største lengde 9 til 10,67 meter skal
§ 97.Kontroll av fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter
Alle fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter skal
§ 98.Innrapportering av kontroll ved godkjent foretak og reders egenkontroll
§ 99.Annen kontroll av fartøy ved skade, ombygging, fartstillatelse m.m.
§ 99a.Kontroll av løfteutstyr
§ 100.Kontroll av det elektriske anlegget ved akseptert elektroforetak
§ 101.Dokumentasjon ved nybygg og ombygging
Ved bygging eller ombygging av fartøy med største lengde 8 til 15 meter skal tegninger og annen dokumentasjon kontrolleres av godkjent foretak.
§ 102.Dokumentasjon om bord på fartøyet
10. Avsluttende bestemmelser
§ 103.Dispensasjon og likeverdige løsninger
§ 104.Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2014. Fra samme tid oppheves
§ 105.Overgangsregler
EPIRB uten innebygd posisjonsangivelse, som er anskaffet før dato 1. juli 2014 kan benyttes frem til den 1. juli 2018.
Vedlegg 1. Oversikt – kontroll av fiskefartøy under 15 meter største lengde
gruppe
Vedlegg 2. Liste over dokumentasjon som skal oppbevares om bord på fartøyet
(Se også kapittel 8 for dokumentasjon av radioutstyr.)
Vedlegg 3. Brannisolasjon
Vedlegg 4. Retningslinjer om typegodkjennelse av fast installerte brannoppdagelses- og brannalarmanlegg på fiskefartøy
Del I. Bestemmelser om typegodkjennelse av fast installerte brannoppdagelses- og brannalarmanlegg på fiskefartøy
Typegodkjennelse av slike anlegg foretas i samsvar med fremgangsmåte for godkjennelse av sentralutstyr og av detektorer beskrevet i pkt. 2 nedenfor.
Bilag 1 til Del I. Fremgangsmåte for godkjennelse av sentralutstyr
Følgende dokumentasjon skal foreligge ved godkjenning:
Dokumentasjon avmerket med – skal leveres om bord med anlegget i hvert enkelt skip.
Brannalarm: Avbrutt alarm med alarmsystemet eller støtvise signaler med fartøyets fløyte.
Sentralutstyret skal også kunne benyttes sammen med en kombinasjon av disse detektortyper sammenkoplet i den samme detektorsløyfe, eventuelt med tilpasningsutstyr.
(Figur 1 utelatt.)
For hvert av disse trinn observeres objektets tilstand for å oppdage feilfunksjoner.
Før miljøprøvene blir utført, må en funksjonsprøve gjennomføres i standard atmosfæreforhold:
De øvrige atmosfæreparametere tillegges ingen betydning. Funksjonsprøve skal foretas mellom hver av de etterfølgende miljøprøver, og skal omfatte alle kontroll-, feilvarslings- og alarmfunksjoner.
Driftsspenningen skal varieres innenfor de oppgitte grenser. Det kontrolleres under prøven at ikke feilfunksjon inntreffer.
Prøveobjektet skal plasseres i et kammer som holder romtemperatur (15 °C til 35 °C). Temperaturen heves så til +55 °C, hvor den skal holdes i minst 16 timer. Deretter senkes temperaturen til romtemperatur igjen.
Sentralen skal være i drift under prøven og skal funksjonsprøves. Funksjonsprøven skal foretas tidligst to timer etter at 55 °C er oppnådd i kammeret.
Montasjen under prøvingen skal være av tilsvarende utførelse som utstyret vil få i praksis. Vibrasjonene tilføres i tre retninger som er orientert vinkelrett på hverandre. Følgende krav skal etterkommes:
Prøver i henhold til Random vibrasjonsprøver kan godtas.
Resonans søkeprøve.
Hele frekvensområdet avsøkes med en frekvensendring på maksimalt 1 oktav pr. minutt. Prøveobjektet skal være i drift under søkeprøven.
Resonans utholdenhetsprøve.
Det skal utføres 90 minutters utholdenhetsprøve ved hver resonansfrekvens. Dersom det i en retning ikke blir funnet resonanser, skal to timers utholdenhetsprøve utføres ved 25 Hz. Prøveobjektet skal være i drift under utholdenhetsprøven.
Sveip utholdenhetsprøve.
Det skal utføres en 90 minutters utholdenhetsprøve hvor frekvensen sveipes automatisk som under resonans søkeprøve.
Avsluttende resonans søkeprøve.
Denne prøven skal gjennomføres for å få undersøkt hvorvidt utholdenhetsprøven har svekket prøveobjektet mekanisk. Hvis så er tilfelle, vil en ha forskyvning av resonansfrekvensene. Prøveobjektet skal være i drift under denne prøven.
Prøveobjektet skal utsettes for 2 sykluser og skal under prøven være spenningsløst for å unngå oppvarming som vil motvirke kondensdannelse. Prøvebetingelser: +55 °C/2 sykluser. Funksjonsprøven skal utføres etter utløpet av den andre 24-timerssyklusen og etter utløpet av normaliseringsperioden som nevnt i paragrafene 5 og 7 i IEC 68-2-30.
Følgende prøve skal utføres:
ionebyttet vann = 1 liter
oppløsning ved 20 °C, 6,5 pH 7,2.
Etter prøven blir prøveobjektets enkelte deler visuelt inspisert og funksjonsprøve foretas.
Bilag 2 til Del I. Fremgangsmåte for godkjennelse av detektorer
Følgende dokumentasjon skal foreligge ved godkjenning:
Dokumentasjon merket – skal leveres om bord med anlegget i hvert skip.
Detektorer basert på andre prinsipper vil bli vurdert individuelt.
Anm.: Denne grense på 0,29 um er valgt fordi sollys inneholder stråling med større bølgelengde, og vil derfor kunne være en kilde til uønskede alarmer.
Før en detektor presenteres for godkjennelse, skal den ha gjennomgått miljøprøving ved anerkjent prøvelaboratorium. Det skal foreligge dokumentasjon med rapport fra prøvene. Prøving foretas etter blokkdiagram. (Fig. 1 er utelatt.)
Før miljøprøven skal detektoren gjennomgå en «brannprøve». Ved denne prøven skal detektoren utsettes for realistiske forhold i form av røyk, stråling og varme.
Følsomhetsfaktor x = (Io – Ia ) / Io
Io = ionekammerstrøm i normaltilstand
Ia = ionekammerstrøm ved alarm.
Andre typer røykprøver kan godkjennes i hvert enkelt tilfelle.
Videre skal strålingsdetektorenes følsomhet overfor andre lyskilder undersøkes. Disse lyskilder er:
Lyset skal både være fast og opphakket med en frekvens på ca. 10 Hz. Følsomhet og tidsrespons registreres her for å gi inntrykk av detektorens følsomhet for falske brannsymptomer.
Spesifikasjon av standard prøveflamme:
Flammen fra et kar med mål 300 x 300 x 150 mm fylt med 1 liter dieselolje og 0,25 kg twist. Oljetemperatur 50-60 °C.
Som funksjonsprøve kan også brannprøven i nr. 5.1. benyttes.
d) Miljøprøven foregår ifølge blokkskjema i figur 1. (Fig. 1 utelatt.)
De øvrige atmosfæreparametere tillegges ingen betydning.
Driftsspenningen varieres innenfor de oppgitte grenser. Det kontrolleres under prøven at ikke feilfunksjon inntreffer.
Prøveobjektet plasseres i et kammer som holder romtemperatur (15 °C–35 °C). Temperaturen heves så til +55 °C, hvor den skal holdes i minst 16 timer. Deretter senkes temperaturen til romtemperatur igjen.
Detektoren skal være i drift under prøven, og skal funksjonsprøves. Funksjonsprøven foretas tidligst to timer etter at +55 °C er oppnådd i kammeret. Detektorer som ikke kan underkastes varmeprøve, vil blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.
Montasjen under prøvingen skal være av tilsvarede utførelse som utstyret vil få i praksis. Vibrasjonene tilføres i tre retninger som er orientert vinkelrett på hverandre. Følgende krav skal etterkommes:
2,0–13,2 Hz: +/– 1 mm. konst. posisjonsamplitude
13,2–80,0 Hz: +/– 0,7 konst. akselerasjonsamplitude.
Prøver i henhold til Random vibrasjonsprøver kan godtas.
Resonans søkeprøve.
Hele frekvensområdet avsøkes med en frekvensendring på maksimalt 1 oktav pr. minutt. Prøveobjektet skal være i drift under søkeprøven.
Resonans utholdenhetsprøve.
Det skal utføres 90 minutters utholdenhetsprøve ved hver resonansfrekvens. Dersom det i en retning ikke blir funnet resonanser, skal to timers utholdenhetsprøve utføres ved 25 Hz. Prøveobjektet skal være i drift under utholdenhetsprøven.
Sveip utholdenhetsprøve.
Det skal utføres en 90 minutters utholdenhetsprøve hvor frekvensen sveipes automatisk som under resonans søkeprøve.
Avsluttende resonans søkeprøve.
Denne prøven må gjennomføres for å få undersøkt hvorvidt utholdenhetsprøven har svekket prøveobjektet mekanisk. Hvis så er tilfelle vil en ha forskyvning av resonansfrekvensene. Prøveobjektet skal være i drift under denne prøven.
Prøveobjektet skal utsettes for 2 sykluser, og skal under prøven være spenningsløst for å unngå oppvarming som vil motvirke kondensdannelse. Prøvebetingelser: + 55 °C/2 sykluser. Funksjonsprøven skal utføres etter utløpet av den andre 24-timerssyklusen og etter utløpet av normaliseringsperioden som nevnt i paragrafene 5 og 7 i IEC 68-2-30.
Følgende prøve skal utføres:
ionebyttet vann = 1 liter
oppløsning ved 20 °C, 6,5 pH 7,2.
Etter prøven skal prøveobjektets enkelte deler visuelt inspiseres, og funksjonsprøve foretas.
Del II. Retningslinjer om installasjon og godkjennelse av installasjon av fast installerte brannoppdagelses- og brannalarmanlegg og røkvarslingsanlegg på fiskefartøy
Bilag 1 til Del II. Rettledning for valg og plassering av detektorer i maskinrom
Termiske detektorer.
Denne detektortypen egner seg best for mindre rom med liten eller ingen ventilasjon og hvor det er mulig å montere detektoren i lav høyde over overvåkningsobjektet.
Røk/Ione-detektorer.
Disse detektorene har et mer generelt anvendelsesområde og kan brukes stort sett i hele maskinrommet med relativt høy følsomhet. Man bør dog unngå å bruke røk/ione- detektorer i områder med særlig høy ventilasjon samt i områder hvor det normalt vil forekomme fri eksos fra tid til annen.
Flammedetektorer.
Flammedetektoren er den som reagerer hurtigst på en brann hvor det er snakk om flammer, og den er også upåvirket av ventilasjonsforholdene. Den bør derfor anvendes for områder med et særlig høyt branntilbud (topp av hovedmotor, hjelpemotorer/generatorer, kjeler etc.) og for områder hvor forholdene vanskeliggjør bruk av de to førstnevnte detektortypene.
For å sikre en optimal plassering av røk-detektorene bør den endelige plasseringen av disse baseres på røkprøver under normale driftsforhold. Derfor anbefales det i første omgang å montere disse detektorene med «løse» sløyfekabler slik at de siden kan flyttes innen et rimelig område basert på røkprøvene.
Bilag 2 til Del II. Retningslinjer for godkjennelse av installert branndeteksjons- og varslingsutstyr.
Før en branndeteksjons- og varslingsinstallasjon kan godkjennes, skal den ferdige installasjon underkastes:
Endelig godkjennelse er avhengig av positivt resultat fra disse prøver.
Disse prøver skal omfatte alle kontroll-, feilvarslings- og alarmfunksjoner. Alarm- og sløyfefeilsfunksjoner skal prøves ved simulering på sentralutstyrets sløyfeinnganger. Funksjonsprøving av strømforsyningen skal omfatte automatisk overgang fra primær- til reservestrømforsyning, samt maksimalbelastningsprøver av begge strømforsyninger, som skal ha en varighet av minst 30 minutter for primærforsyning og 5 minutter for reserveforsyning.
Funksjoner som lukking av dører, viftestopp etc. skal kontrolleres på de respektive steder.
Disse prøver skal omfatte prøving av samtlige detektorer på samtlige sløyfer. Ikke-resetbare, termiske detektorer (smelteledds-detektorer o.l.) kan prøves ved simulering på detektorens tilkoplingspunkter. Andre termiske detektorer prøves med varmluft e.l. Røyk- og flammedetektorer prøves ifølge produsentens beskrivelse.
På minst to av sløyfene skal det kontrolleres at deteksjonsevnen er intakt selv ved sløyfebrudd, dersom ikke sløyfebrudd automatisk gir brannalarm.
Åpent, kvadratisk stålkar med mål 300 x 300 x 150 mm fylt med 1 liter dieselolje og 0,25 kg twist som spres jevnt i karet. Under prøvene skal temperaturen i dieseloljen være minst 50 °C, og ikke mer enn 60 °C ved antennelse.
Disse prøvene skal utføres i minst fem forskjellige posisjoner, herunder områdene ved toppen av hovedmotor(er), ved hjelpemotorer/generatorer og ved oljefyrte kjeler.
Vedlegg 5. Prosedyrer for utførelse av krengeprøver og deplasementsmålinger for norske skip
Bestemmelse av lettskipsvekt og -tyngdepunkt
1. Innledning
I henhold til Norske forskrifter for bygging av norske passasjer-, lasteskip og lektere samt for fiskefartøy gjelder bl.a. følgende hovedprinsipper for å fastlegge og godkjenne lettskipsvekt og tyngdepunkt:
Hensikten med disse retningslinjene er å sikre nøyaktigheten av funnet lettskipsvekt og -tyngdepunkt, og utgjør prosedyrene omtalt ovenfor. Dette heftet er basert på kapittel 7 i IMO Res. A.749(18), «Code on Intact Stability for All Types of ships Covered by IMO Instruments». Selv om denne IMO-resolusjonen primært er skrevet for større skip, vil disse prosedyrene også kunne benyttes for skip med en lengde under 24 m, når det tas nødvendige hensyn for å sikre nøyaktigheten under utførelsen. IMO-koden inneholder også et vedlegg med mer praktisk veiledning for utførelse. Selv om vedlegget ikke inngår som en del av disse retningslinjene, vil Sjøfartsdirektoratet anbefale at det gjennomleses som supplerende veiledning ved planlegging av krengeprøver og deplasementsmålinger.
Selv om en gjennomføring i henhold til disse retningslinjene skal gjøre det mulig å oppnå en rasjonell og nøyaktig deplasementsmåling og krengeprøve, vil det kunne forekomme tilfeller der alternative prosedyrer eller arrangementer kan være like effektive, og i enkelte tilfeller nødvendige. For å unngå forsinkelser må imidlertid alle vesentlige avvik fra disse retningslinjene presenteres for Sjøfartsdirektoratet på forhånd, og i rimelig tid før gjennomføringen. Sammen med slike innsendelser skal det fremlegges forslag til de løsninger som velges for å oppnå en likeverdig grad av nøyaktighet.
For lasteskip, unntatt offshorefartøy, med en bruttotonnasje på 500 eller mer, og som er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), har skipets klasseselskap en generell autorisasjon til å opptre på vegne av Sjøfartsdirektoratet. For slike skip skal avvik fra disse retningslinjene forelegges klasseselskapet til vurdering. Klasseselskapene kan for øvrig forlange dokumentasjon i henhold til sine egne retningslinjer.
Som et alternativ til disse retningslinjene kan kap. 7 og Annex 1 i IMO Res. A.749(18) benyttes, hvis de følges i sin helhet.
2. Definisjoner
Administrasjonen: Sjøfartsdirektoratet.
Godkjent: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger.1
Krengeprøve: Finne beliggenheten av skipets vertikale tyngdepunkt i en gitt tilstand, normalt ved å flytte en serie med kjente vekter tverrskips og så måle den tilhørende forandringen i statisk likevektsvinkel for skipet. Lettskip: Et ferdig utrustet skip, men uten forbruksvarer, stores, last, mannskap og deres effekter, og uten noen ombordværende væsker, med det unntak at væsker som inngår i maskineri og systemer, f.eks. smøreolje og hydraulikkolje, skal være oppfylt til normalt driftsnivå.
Deplasementsmåling: Fastlegge skipets flytestilling samt masse, langskips, tverrskips og vertikal posisjon av alle vekter som skal tas ombord, tas i land eller flyttes, slik at lettskipets deplasement og tyngdepunkt kan beregnes ut fra den aktuelle tilstanden. Det kan bli nødvendig å fastlegge tverrskips beliggenhet av tyngdepunktet for skip som er asymmetriske om senterplanet og hvor arrangement eller utrustning er slik at skipet vil kunne få permanent slagside på grunn av usymmetrisk plassering av vekter.
Besiktelsesmann: Besiktelsesmann fra Sjøfartsdirektoratet eller en annen person oppnevnt på vegne av Sjøfartsdirektoratet.
3. Ansvarsfordeling
I henhold til Norske forskrifter er det verkstedet som er ansvarlig for å påse at det blir avholdt deplasementsmålinger og krengeprøver for skip som bygges eller ombygges i Norge. Er skipet i utlandet påhviler dette reder.
Det skal være oppnevnt en kvalifisert person for å forestå planlegging og gjennomføring. Dette kan være en representant for verksted eller rederi eller en skipsteknisk konsulent som opptrer på deres vegne. Denne personen har ansvaret for å:
Sikre at alle nødvendige forberedelser er gjort før besiktelsesmannen ankommer.
Administrere og koordinere gjennomføringen av deplasementsmålingen og krengeprøven. Samle inn resultatene fra alle målinger så snart disse foreligger.
Bearbeide resultatene så raskt som mulig, slik at eventuelle feil og unøyaktigheter oppdages på et tidlig tidspunkt.
Oversende rapport til besiktelsesmannen for godkjennelse, i rimelig tid før skipet er planlagt å avgå.
Besiktelsesmannen skal:
I tilfeller der en besiktelsesmann er oppnevnt på vegne av Sjøfartsdirektoratet (med unntak av lasteskip med en bruttotonnasje på 500 eller mer og registrert i NIS), skal besiktelsesmannen:
4. Forberedelser til deplasementsmålinger
4.1 Begjæring om besiktelse
En besiktelsesmann skal være tilstede for å attestere deplasementsmålinger og krengeprøver, og resultatene skal sendes ham for godkjennelse.
Skriftlig begjæring om besiktelse skal sendes Administrasjonen i rimelig tid før utførelsen. For skip registrert i det ordinære norske registret (NOR) sendes begjæringen til den lokale stasjonen av verkstedet, hvis skipet bygges i Norge, og til Sjøfartsdirektoratets hovedkontor av rederiet hvis dette skjer i utlandet.
For lasteskip med en bruttotonnasje på 500 eller mer, og som er registrert i NIS sendes begjæring til skipets klasseselskap, i henhold til selskapets egne prosedyrer.
Informasjon som skal følge begjæringen
Skriftlig begjæring skal inneholde følgende informasjon:
Informasjon om krengevektene, i tilfelle krengeprøve:
4.2 Skipets tilstand
Skipet skal være så komplett som mulig på prøvetidspunktet, men en viss fleksibilitet vil kunne aksepteres når dette er nødvendig for å unngå forsinkelser ved overlevering eller når skipet skal settes i fart igjen. Omfanget og typen arbeide som står igjen (manglende vekter) vil imidlertid ha betydning for nøyaktigheten av prøven, så det vil være nødvendig å være realistisk i slike vurderinger. Hvis vekt eller tyngdepunkt av manglende vekter ikke lar seg fastslå med rimelig sikkerhet, vil unøyaktighetene bli redusert dersom utstyret kommer på plass før prøven.
Midlertidig utstyr, redskapskasser, sand, søppel o.l. om bord skal være redusert til et absolutt minimum før prøven.
Alt bunnvann skal være lenset over bord.
Rørsystemer og systemtanker skal være fylt til normalt driftsnivå.
Alle rom og tanker skal være klargjort for inspeksjon. Mannlokk til tørrtanker og til tanker som er planlagt tomme skal åpnes. Slike rom og tanker skal være utluftet og gassfri, slik at man ikke utsettes for fare under inspeksjonen. Et godkjent eksplosjonssikkert måleinstrument for kontroll av oksygenmengden og farlige gasser skal være tilgjengelig under inspeksjonen.
Dekk skal være drenert for vann. Oppsamlet vann på dekk kan danne lommer og forflytte seg på samme måten som fri overflate i en tank. Regn, snø eller is som måtte ha samlet seg ombord skal være fjernet før prøven.
En trim på opptil 1prosent av LPP vil vanligvis kunne aksepteres hvis det bare foreligger hydrostatiske data for null trim. I motsatt fall må hydrostatiske data beregnes for trimmet vannlinje. Det må imidlertid utvises en viss forsiktighet ved bruk av denne «tommelfingerregelen», slik at det ikke introduseres feil, f.eks. ved at vannlinjearealet endrer seg vesentlig under krenging.
Sjøvannets egenvekt skal måles.
4.3 Tanker
Forventet væskemengde i tankene inngår i planleggingen av prøven. Tanker skal fortrinnsvis være tomme og rengjort, alternativt skal de være helt fulle. Antall fulle tanker skal begrenses så langt det er praktisk mulig. I tilfeller der deplasementsmåling aksepteres som erstatning for krengeprøve på nybygg gjelder samme begrensninger i tankinnhold som for krengeprøve, ref. 4.5.
Fylte tanker skal ikke inneholde luftlommer som følge av trim eller uhensiktsmessig plassering av lufterør. Tanker som er mindre en 100 prosent fulle (f.eks. de 98prosent som ofte brukes i lastetilstander) er ikke akseptable. Før tankene peiles bør skipet krenges til begge sider og trimmes som nødvendig for å unngå luftlommer.
Det skal i god tid før prøven oversendes en liste over planlagte tankinnhold til besiktelsesmannen. Listen skal også gi nødvendig informasjon om hvilke prosedyrer som vil bli brukt for å bestemme tankinnholdene og deres tyngdepunkter.
Hvis det totale tankinnholdet overstiger 20 prosent av skipets deplasement skal egenvekten av tankinnholdene kontrollmåles.
Forbindelser, inklusive manifolder, mellom tanker som inneholder væske skal være stengt før prøven, og betjeningsorganene låst for å unngå utilsiktet åpning.
Uansett begrensningene i disse retningslinjene må det påses at tankinnholdene er tilstrekkelige til å sikre nødvendig stabilitet under målingene.
4.4 Dypgangsmålinger
Før avlesning bør vanndybden kontrollmåles som nødvendig for å sikre at fartøyet ikke vil berøre bunnen.
Dypganger og fribord skal måles før prøven, og ved krengeprøver umiddelbart før vektsflyttingene. Det bør gjøres en sjekk av verdiene etter prøven for å verifisere at det ikke har inntruffet forandringer i dypgang og trim under deplasementsmålingen eller krengeprøven.
Hvis mulig skal en liten båt være tilgjengelig ved dypgangs- og fribordsavlesningene. For å lette avlesningene i tilfelle urolig sjø kan dypgangsavlesningene gjøres ved hjelp av et klart plastikkrør, strupet i den nedre enden.
Som et minimum skal det avleses dypganger ved dypgangsmerkene forut og akter i tillegg til fribord på begge sider midtskips. For større skip, eller når det kan forventes at skipet har hogging eller sagging, skal det tas tilleggsavlesninger av fribordet omtrent halvveis mellom midtskips og forre og aktre dypgangsmerker.
Dersom det ikke har vært kontrollert at dypgangsmerkene er riktig plassert, må det gjøres tilleggsavlesninger av fribordet, fortrinnsvis nær dypgangsmerkene hvis skrogformen tillater dette.
Dersom skipet har trim må langskips beliggenhet av alle avlesninger verifiseres, slik at verdiene kan korrigeres relativt til referanseplanene i skipets hydrostatiske beregninger. Langskips beliggenhet skal alltid kontrolleres nøye for skip med spring.
Har skipet betydelig trim, kan det være nødvendig å korrigere avlesningene for trimvinkelen, avhengig av dypgangsdefinisjonen i de benyttete hydrostatiske data.
Hvis fribord ikke avleses fra dekkshjørnet, må det vertikale referansepunktet kontrolleres.
4.5 Tilleggsbestemmelser for krengeprøver
Flyttbare gjenstander
Overtallig mannskap eller personell som ikke er direkte involvert i krengeprøven skal ikke være ombord under prøven.
Gjenstander som kan svinge eller forskyve seg må sikres. Kraner, bommer, gaffeltrucker o.l. skal plasseres og sikres i sin posisjon når fartøyet er underveis.
Lukedeksler som ikke behøves åpne under prøven skal skalkes i sin plassering når fartøyet er underveis.
Antallet slakke tanker skal være et absolutt minimum. Viskositeten av væsken, nivået og formen på tanken skal da være slik at fri overflate lar seg bestemme nøyaktig. Normalt vil bare en eller to av følgende tanktyper tillates delvis fylt:
For å oppnå pålitelige korreksjoner for fri overflate i eventuelle slakke tanker, skal disse være fylt innenfor disse grensene:
Tanker som ikke er beregnet for føring av væsker skal alltid være tomme.
Antall fulle tanker skal begrenses til det minimum som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig stabilitet under prøven.
Fortøyninger
Skipet skal fortøyes i et stille beskyttet område, fritt for ytre påvirkninger slik som bølger og propellervann fra passerende fartøy eller utslipp fra pumper og avløp på land. Tidevannsforholdene og skipets trim bør tas tas i betraktning. Skipet skal fortøyes slik at det kan krenge fritt til begge sider under krengeprøven. Gangveier skal tas på land. Kabler, slanger o.l. fra land skal reduseres til et minimum, og skal holdes slakke gjennom hele forsøket.
Skipet skal være mest mulig opprett, og dypgangen skal være slik valgt at brå endringer i vannlinjearealet ikke vil påvirke resultatene når skipet krenges fra side til side. Når krengevektene står i utgangsstilling kan en slagside på inntil en halv grad til en side aksepteres.
Krengevekter
Mengden vekter som benyttes skal være tilstrekkelig til å sikre en krenging på minimum 2 grader, maksimum 4 grader til hver side. For store skip, slik som tank- og bulkskip, vil imidlertid en største vinkel på 1,5 grader kunne aksepteres.
Krengevektene skal være kompakte og ha en slik utforming at deres tyngdepunkt lar seg fastslå nøyaktig. Hver vekt skal merkes med en identifikasjon og sin egen masse. Hvis det ikke kan forelegges pålitelig informasjon om vektene til besiktelsesmannen, må disse kontrollveies på nytt før prøven.
Krengevekter av porøst materiale som kan absorbere vann skal alltid veies før prøven, og bruken vil være betinget av at forholdene er slik at ytterligere absorpsjon ikke kan finne sted.
En kran med tilstrekkelig løfteevne og utlegg, eller annen pålitelig metode, skal benyttes for effektiv og sikker flytting av vektene under krengeprøven. Bruk av skipets egne kraner eller bommer vil normalt ikke være akseptabelt.
Vannballast blir generelt ikke godtatt som krengevekter. For store skip vil pumping av vann mellom rettsidete tanker kunne tillates etter forutgående søknad til Administrasjonen, og da bare hvis det ikke er praktisk mulig å bruke faste vekter. I slike tilfeller er det vesentlig at det er utarbeidet nøyaktige peiletabeller. Egenvekten av ballastvannet skal måles nøyaktig og grenledninger som ikke skal benyttes under forsøket skal være blindflenset.
Pendler
Minimum to pendler skal benyttes for å kunne avsløre feil avlesning ved en av dem. Pendlene skal plasseres i ly for vind.
Pendlene skal ha tilstrekkelig lengde til å oppnå et største utslag til hver side på minst 15 cm. For å forsikre seg mot sammenblanding av resultatene anbefales det at pendlene plasseres så langt fra hverandre som praktisk mulig.
Bruk av inklinometer eller U-rør vil kunne aksepteres i hvert enkelt tilfelle. Slike instrumenter skal imidlertid alltid benyttes i kombinasjon med minst en pendel.
Det bør være opprettet effektiv to-veis kommunikasjon mellom en sentral kontrollstasjon og de som flytter vektene samt mellom den sentrale kontrollen og pendelstasjonene. En enkelt person i kontrollstasjonen skal ha full styring med alt personell som er involvert i prøven.
Fig. 1 Anbefalt opprigging av pendel.
Bruk av U-rør
Fig. 2 Avlesing av U-rør.
Hvis det brukes U-rør til erstatning for en pendel gjelder følgende:
En liten mengde blekk eller annet fargestoff kan tilsettes vannet for å lette avlesningene.
Inklinometre
En kopi av kalibreringsbevis fra en institusjon som kan aksepteres av Administrasjonen skal overleveres besiktelsesmannen før prøven. I tillegg kreves det at de målte verdiene vil samsvare med de som avleses ved hjelp av en pendel.
Nøyaktigheten av instrumentet skal være i størrelsesorden +/–0,01 grad.
4.6 Nødvendig underlagsmateriale
Ansvarshavende for krengeprøven bør ha følgende informasjon tilgjengelig under prøven:
5. Gjennomføring av krengeprøven
5.1 Krav til utførelse
En normal krengeprøve består av minst 8 adskilte vektsflyttinger, der flytt nr. 8 skal utgjøre en etterkontroll av nullpunktet. Akkumulert tangens til krengevinklene og akkumulert krengemoment skal plottes i et diagram etter hvert flytt. Vektsflyttingene skal arrangeres slik at det oppnås mellomliggende verdier mellom nullpunktet og største utslag til hver side. Dette for å kunne påvise et linært forløp.
Krengeprøven skal ikke anses å være komplett før det er oppnådd 8 akseptable punkter. Hvis det ikke kan trekkes en tilnærmet rett linje gjennom punktene må de flyttingene som avviker gjentas. Eventuelt må feilkildene finnes og rettes.
Det å utelate plotting og bare foreta en ren beregning av skipets metasenterhøyde (f.eks. gjennomsnittet av enkeltavlesninger eller «minste kvadraters metode») er uakseptabelt, fordi eventuelle avvik da vil kunne bli skjult i resultatet.
Ugunstige vær- og sjøtilstander kan føre til en uakseptabel grad av nøyaktighet, f.eks. på grunn av vanskeligheter med dypgangs- og fribordsmålinger, irregulære pendelbevegelser og variable ytre påvirkninger. Hvis forholdene er slik at det er grunn til å tro at det ikke vil være mulig å oppnå nøyaktige resultater, skal prøven utsettes hvis skipet ikke kan forhales til et bedre egnet sted. Det at man ikke oppnår et rettlinjet plott under vanskelige værforhold kan tas som en indikasjon på at det ikke vil være mulig å oppnå pålitelige resultater.
Målinger av vinkelutslag skal foretas ved minst to uavhengige stasjoner. Dersom plottene fra disse ikke samsvarer, må årsaken finnes, rettes og prøven gjentas eller utsettes om nødvendig. Hvis det brukes mer enn to målestasjoner vil det være tilstrekkelig at to av dem samsvarer.
Alle opplysninger fra krengeprøven skal føres inn i en rapport utformet som bestemt av Sjøfartsdirektoratet og oversendes besiktelsesmannen. Med mindre annet er akseptert skal rapporten baseres på standardformularet «Rapport om krengeprøve og beregning av lettskipsdata» (Rapport 79).
Alle beregninger som utføres i forbindelse med gjennomføringen av krengeprøven og ved utarbeidelsen av rapporten kan gjøres ved hjelp av et passende EDB-program. Utskrifter generert av et slikt program og eventuelle supplerende opplysninger kan tas inn i eller legges ved rapporten, forutsatt at de er oversiktlig utskrevet og omfatter de samme opplysningene i samme omfang og rekkefølge som i standardformularet.
5.2 Tolking av plottete avlesninger
Nedenfor er vist noen eksempler på plott som ikke viser korrekte forløp, samt sannsynlige årsaker og forslag til korrigerende tiltak.
Fig. 5: For mye fri overflate. Etterkontroller alle tanker, kofferdammer og tanktoppen. Lens eller topp opp som nødvendig. Foreta ny dypgangs- og fribordsmålinger og gjenta alle vektsflyttinger.
Fig. 6: Skipet har berørt bunn eller kai, eller har vært holdt igjen av fortøyningene. Lodd vanndybden og kontroller trossene. Gjenta flytt 2 og 3.
Fig. 7: Konstant vindmoment påført etter at nullpunktet ble avsatt. Et slikt plott kan aksepteres.
Fig. 8: Vindkast fra BB. Repeter flytt 1 og 5.
Fig. 9: Hvis bare på en pendel: Avlesningsutstyret eller selve pendelen har forskjøvet seg mellom flytt 2 og 3. Bruk data fra den andre pendelen hvis det er oppnådd en rett linje der og alle linjer forøvrig har samme stigning. Hvis alle pendlene: Sannsynligvis vind som på fig. 7.
Fig. 10: Tilfeldige avvik: Hvis unøyaktighetene ikke lar seg knytte til noen spesiell årsak kan man legge til ekstra flytt til begge sider inntil man oppnår en klarere tendens. Stigningen på alle pendler må da være sammenfallende.
5.3 Spesielle hensyn ved bruk av U-rør
Systemet skal kontrolleres grundig for luftblærer før vektsflyttingene.
Vannivået skal noteres på begge sider for hver flytting, og differanse sjekkes som en sikkerhet for at det ikke har lekket ut vann fra systemet. I motsetning til en pendel skal U-rør leses av på to steder for hvert flytt. Det er dermed viktig å påse at man beholder et konstant krengemoment når personer beveger seg tverrskips.
Hvis det er satt inn ventil e.l. i systemet for å dempe eventuelle oscillasjoner må det gis tilstrekkelig tid for utligning av nivået før hver avlesning foretas.
Vedlegg 6. Rapport om krengeprøve og beregning av lettskipsdata
For å lese rapportskjemaet se her:
1. Generelle opplysninger
Se pkt. 3 Andre opplysninger.
2. Fartøyets hoveddimensjoner
Se pkt. 3 Andre opplysninger.
3. Andre opplysninger
For å lese pkt. 1–3 se her:
4. Dypgangsavlesninger
På skissene skal følgende opplysninger angis:
NB:
Om skipet har trim under prøven må det påses at målingene utføres mest mulig vinkelrett på basislinjen (parallelt med spantene) og ikke vinkelrett på vannlinjen. Alternativt korrigeres avlesningene for trim.
Eventuell tilleggsinformasjon, skisser og lignende bes vedlagt.
5. Hydrostatiske data for krengeprøvetilstanden
For å lese pkt. 5 se her:
6. Oversikt over krengevektene
tonn
Plassering av vektene før første flytting (langskips og tverrskips).
7. Pendler
Anm.: Hvis en pendel er erstattet med U-rør e.l. føres tverrskips avstand mellom målestasjonene opp som «lengde» i tabellen over. Skisse over arrangementet vedlegges rapporten.
8. Tanker til fradrag
For å lese pkt. 8 se her:
9. Rekkefølgen av flyttingen av vektene
10. Generelle krav til utførelse
Følgende punkter skal være kontrollert og funnet i orden av ansvarshavende for prøven før rapporten overleveres besiktelsesmannen for godkjennelse:
For ukonvensjonelle fartøy og fartøy med spesielt stor initialstabilitet (GMT) kan andre verdier aksepteres hvis dette er avklart på forhånd.
11. Målt metasenterhøyde for skip som krenget
For å lese pkt. 11 se her:
Flytting av vekter mot SB gir positivt fortegn for (3), (6) og (9). Negativt fortegn ved flytting til BB. Akkumulert Tan Φ skal plottes suksessivt som funksjon av akkumulert moment.
12. Resultater fra krengeprøven
Beregnet GMT, pendel 2
[Beregnet GMT, pendel 3
Hvis hydrostatiske data er beregnet for aktuell trim under prøven:
$$LCG = LCB - (KG - KB) \frac{t}{Lpp} = \qquad \qquad \qquad \text m$$
(Akterlig trim regnet negativ)
Hvis hydrostatiske data tas fra kurveblad/tabeller:
$$MCT1 = \frac{(KML - KG) \cdot \Delta}{100 \cdot LPP} = \qquad \qquad \qquad \text{tm/cm}$$
Vektstyngdepunktets beliggenhet langskips:
$$LCG = LCB - \frac{t \cdot MCT1cm \cdot 100}{\Delta} = \qquad \qquad \qquad \text m$$
(Akterlig trim regnet negativ)
13. Beregning av lett skip
For å lese pkt. 13 se her:
14. Spesielle vekter som er regnet med i lett skip
Beregnet lett skip er fartøy uten last, brennolje, smøreolje, vannballast eller annen ballast som er flytende eller pumpbar, ferskvann, fødevann, septik, proviant og andre forbruksvarer samt mannskap, passasjerer og deres effekter. Minimumsbeholdning av fortøyningsgods, reservedeler o.l. påbudt av Sjøfartsdirektoratet eller klassifikasjonsselskapet samt minimumsbeholdning av systemoljer i rørledninger etc. skal medregnes i lett skip.
Beregnet lett skip i denne rapporten inkluderer dessuten følgende gjenstander knyttet til spesielle operasjoner og som ikke skal medtas som separate laster i fartøyets lastekondisjoner:
(tonn)
B.L. (m)
LPP/2 (m)
Anm.: Her spesifiseres vekter slik som fiskeutstyr, slepeutrustning, fastmontert hotellutstyr, løsbare moduler og fast flyttbar ballast som kan tenkes tatt på land ved eierskifte eller overgang til annen virksomhet.
Kommentarer til krengeprøven:
Vedlegg 7. Funksjonskrav for brovaktalarm
Fartøy som er utstyrt med selvstyreanlegg/styrehjelp og som har fartøysinstruks for større fartsområde enn fjordfiske skal ha brovaktalarm. Alarmen som ikke er typegodkjent i henhold til IMO Res. MSC. 128(75) skal oppfylle følgende funksjonskrav:
Brovaktalarmen skal være tilkoblet hovedstrømkilden for start av fartøyets hovedmotor eller hovedmotorens alarm/monitoreringsystem, og slås automatisk på når fartøyets hovedmotor startes.
Brovaktalarmen skal aktiveres når belastningen på fartøyets hovedmotor eller stigning på propellen tilsvarer fartøyets marsjfart. Hvor tilkobling til hovedmotor byr på problemer, kan brovaktalarmen alternativt tilkobles GPS eller andre pålitelige instrumenter som kan gi opplysninger om fartøyets fart, dersom de automatisk slås på ved start av hovedmotor og at anlegget aktiviseres når hastigheten kommer opp i 70 prosent av marsjfarten. Alarmen skal aktiveres dersom instrument som gir opplysning om hastighet ikke slår seg på når hovedmotor startes.
Når brovaktalarmen er aktivisert skal det utløses et akustisk alarmsignal dersom ansvarshavende ikke kvitterer for sin tilstedeværelse i styrehuset innen et tidsintervall som ikke overstiger fem minutter. Når kvittering skjer skal nytt tidsintervall begynne å løpe.
Kvittering skal skje enten ved at ansvarshavende for brovaktholdet trykker på en tilbakestillingsknapp, eller ved at den manuelle styreinnretningen beveges. IR-sensor basert på bevegelse og varmesøkende funksjon kan brukes som tilleggsutstyr dersom det ikke medfører at brovaktalarmens funksjon forringes.
Når brovaktalarmen er funksjonsklar skal det indikeres at brovaktalarmen er funksjonsklar. Feil på tilkoblinger til alarmhorn skal angis spesielt.
Brovaktalarmen skal plasseres slik at den er godt synlig for ansvarshavende i styrehushuset.
Det skal monteres minst ett alarmhorn i styrehuset og minst ett alarmhorn i innredningen.
Til installasjon skal det alltid benyttes godkjent kabel for lavspent skipsbruk. Krafttilførsel skal tas fra en sikret kurs over hovedbryter for hovedmotor. Kabeldimensjon skal være i henhold til maksimum strømtrekk fra brovaktalarmen.
Brovaktalarmen kobles slik at enheten alltid er tilkoblet spenning når fartøyets hovedmotor er i gang, eller når fartøyets propell er tilkoblet. Når brovaktalarmen er tilkoblet og funksjonsklar skal dette indikeres som beskrevet i 1.3.
Programmering av tidsintervall for alarmutløsning skal utføres av produsent / leverandør. Produsent/leverandør skal kontrollere installasjon og funksjonsteste brovaktalarmen etter programmering.
Brovaktalarmen skal ikke trenge periodisk vedlikehold.
Fra produsent/leverandør skal følgende foreligge:
Brovaktalarmens bruksanvisning skal enten slås opp om bord eller være lett tilgjengelig for ansvarshavende for brovakthold.
Vedlegg 8. Vann på dekk
Forholdet Cv = [arealet b/arealet a] skal ikke være mindre enn 1.