Forskrift om beredskapsfartøy

DatoFOR-1991-10-16-853
DepartementNærings- og fiskeridepartementet
PublisertI 1991 1005
Ikrafttredelse01.01.1992
Sist endretFOR-2017-12-20-2379 fra 01.01.2018
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2007-02-16-9-§2, LOV-2007-02-16-9-§6, LOV-2007-02-16-9-§9, LOV-2007-02-16-9-§11, LOV-2007-02-16-9-§13, LOV-2007-02-16-9-§14, LOV-2007-02-16-9-§15, LOV-2007-02-16-9-§16, LOV-2007-02-16-9-§19, LOV-2007-02-16-9-§27, LOV-2007-02-16-9-§28a, LOV-2007-02-16-9-§29, LOV-2007-02-16-9-§43, LOV-2007-02-16-9-§45, LOV-2007-02-16-9-§47, FOR-2007-02-16-171, FOR-2007-05-31-590, FOR-2013-08-19-1002
Rettet25.08.2003 (§ 8)
KorttittelForskrift om beredskapsfartøy

Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 16. oktober 1991 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 6, § 9, § 11, § 13, § 14, § 15, § 16, § 19, § 27, § 28a, § 29, § 43, § 45 og § 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og delegeringsvedtak 19. august 2013 nr. 1002.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XXXII nr. 1 og vedlegg XIII nr. 56d (direktiv 96/98/EF).
Endret ved forskrifter 7 des 1993 nr. 1303, 28 jan 1997 nr. 119, 22 des 1998 nr. 1345, 29 des 1998 nr. 1466, 2 mars 1999 nr. 411, 4 juni 2002 nr. 926 (forskriften gjengitt i sin helhet etter endringer), 1 juni 2004 nr. 812, 29 juni 2007 nr. 1006, 19 aug 2013 nr. 1036, 22 des 2014 nr. 1893, 20 des 2017 nr. 2379.
Rettelser: 22.10.2002 og 24.10.2002 (§ 8), 25.08.2003 (§ 8).

Kapitteloversikt:

Kapittel I. Generelle bestemmelser

§ 1.Virkeområde

(1) Denne forskrift gjelder for nye og eksisterende beredskapsfartøy som er eller skal registreres i norsk register.
(2) For eksisterende beredskapsfartøy gjelder ikke bestemmelsene i § 11 første til femte ledd.
(3) Beredskapsfartøyets fartsområde kan begrenses etter bestemmelsene i § 9, eller til fartsområde fastsatt i henhold til forskrift av 4. november 1981 nr. 3793 om fartsområder.

§ 2.Definisjoner

I denne forskrift betyr:

a.Anerkjent standard: Standarder utgitt av NS/BS/ISO/CEN eller tilsvarende nasjonale og internasjonale standarder anerkjent av Sjøfartsdirektoratet, ved enkeltvedtak.
BS: British Standard
CEN: European Committee for Standardization
ISO: International Standards Organization
NS: Norsk Standard
b.Beredskapsfartøy: Fartøy som er tillagt oppgaver i forbindelse med fare- og ulykkessituasjoner i petroleumsvirksomheten, samt vakthold rundt innretninger.
c.Beredskapsutstyr: Utstyr ombord til bruk i forbindelse med redningsaksjoner, fare- og ulykkessituasjoner i petroleumsvirksomheten.
d.Eksisterende beredskapsfartøy: Fartøy som ikke er nytt.
e.Godkjent: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet.
f.Innretning: Fast og flyttbar innretning, herunder bore-/produksjonsskip som har utstyr for boring etter og produksjon av undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter og produksjon av undersjøiske petroleumsforekomster.
g.Lastelinjekonvensjonen: Den internasjonale konvensjon om lastelinjer som ble undertegnet i London den 5. april 1966 med senere endringer, herunder endringer foretatt ved 1988 Protokollen til Lastelinjekonvensjonen 1966.
h.Nytt beredskapsfartøy: Fartøy hvor kjøl strekkes, eller som er på et lignende byggetrinn, på eller etter den dag denne forskrift trer i kraft. Likt med nytt beredskapsfartøy regnes fartøy som innkjøpes fra utlandet og fartøy hvis ombygging for beredskapsfartøytjeneste påbegynnes på eller etter nevnte dag.
i.Redningssone: Den del av fartøyet som er bestemt benyttet for ombordtaking av personer som befinner seg i sjøen.
j.Typegodkjent:
1.For utstyr som omfattes av forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.
2.For annet utstyr: Typegodkjent av Sjøfartsdirektoratet.
k.1- og 10-års stormkondisjon: Den minst gunstige kombinasjon av strøm-, bølge- og vindkrefter som kan forventes i løpet av henholdsvis 1 år og 10 år.
0Endret ved forskrifter 29 des 1998 nr. 1998 nr. 1466 (i kraft 1 jan 1999), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018).

§ 3.Plikter

(1) Rederiet, arbeidsgiveren, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her.
(2) Rederiet skal legge forholdene til rette for å påse at bestemmelsene i denne forskriften følges. Rederiet skal også påse at enhver som måtte utføre arbeid for denne, enten personlig, ved ansatte eller ved selvstendige entreprenører, følger bestemmelsene i denne forskriften. Dette gjelder både under prosjektering, bygging og drift av beredskapsfartøy.
(3) Rederiet skal gi skipsføreren og ledelsen om bord nødvendige instrukser gjennom operasjonsmanualen, med tilhørende prosedyrer/sjekklister og liknende, for til enhver tid å kunne dokumentere at denne forskriftens krav blir fulgt.
(4) Rederiet skal sørge for at alle operasjons- og konstruksjonsbegrensninger fastsatt av myndighet, besiktelsesinstitusjon, verksted og utstyrsprodusent følges. Rederiet skal videre innarbeide i operasjonsmanualen mv. eventuelle tilleggskrav, som er nødvendig ut fra rederiets vurdering for å oppnå sikker beredskapstjeneste og ivareta mannskapet og fartøyets sikkerhet.
(5) Skipsføreren skal følge forskriftens krav og rederiets operasjonsmanual. Han plikter også å underrette rederiet ved feil eller mangler i operasjonsmanualene i relasjon til forskriftens krav eller andre forhold relatert til sikker drift. Inntil forholdet er avklart plikter han å iverksette nødvendige korrigerende tiltak og å informere rederiet om disse.
(6) Skipsføreren skal sørge for at alle avvik under drift blir vurdert og avviksbehandlet etter dokumentert system. Avvik av betydning for sikkerheten skal rapporteres til Sjøfartsdirektoratet gjennom rederiet.
(7) Skipsføreren skal gjennom rederiet rapportere til Sjøfartsdirektoratet om personskader, nestenulykker og andre hendelser av betydning for sikkerheten.
0Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 19 aug 2013 nr. 1036 (i kraft 20 aug 2013).

§ 4.Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

Kapittel II. Dokumentasjon, godkjenning og sertifisering

§ 5.Dokumentasjon

(1) Rederiet skal senest 8 uker før sertifikat for beredskapsfartøy kan utstedes, sende Sjøfartsdirektoratet nødvendig dokumentasjon i tre eksemplarer som viser at fartøyet tilfredsstiller denne forskriftens krav til:
a.Spesiell stabilitet (jf. § 8).
b.Operasjon i områder med døgnmiddeltemperatur under 0 °C (jf. § 9).
c.Spesielle lastelinjebestemmelser (jf. § 10).
d.Fremdriftsmaskineri (jf. § 11).
e.Gassdeteksjonsutstyr (jf. § 12).
f.Beredskapsutstyr utover forskriftens minimumskrav som skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet (jf. § 13, første ledd, § 14, § 23 og § 24).
g.Beredskapsutstyr utover forskriftens minimumskrav som ikke skal godkjennes (jf. § 13, tredje ledd, § 23 og § 24).
h.Manøvreringsevne (jf. § 15).
i.Redningssone og fribord med belysning (jf. § 16 og § 20).
j.Redningsutstyr med utsettingsarrangement (jf. § 17).
k.Kommandoplass, kommunikasjonsutstyr og innredning samt inventar og medisinsk utstyr for reddede mv. (jf. § 18, § 19 og § 21).
l.Helikoptervinsjesonen (jf. § 22).
m.Bemanning frigjort for beredskapsoppgaver samt planer og instrukser for gjennomføringen av de beredskapstjenester beredskapsfartøyet kan tilby, herunder opplæring og øvelser i forbindelse med disse tjenester (jf. § 25, § 26 og § 27). (Kun ett eksemplar.)
(2) For eksisterende beredskapsfartøy kan fartøyets og ombordværende beredskapsutstyrs kapasiteter og operasjonelle begrensninger være basert på rederiets og skipsførerens egenerklæring og relevant dokumentasjon i henhold til denne forskriftens krav i kapittel I-VIII.
(3) Rederiet skal ved forandringer, ombygginger og installasjon av nytt utstyr sende Sjøfartsdirektoratet opprettet dokumentasjon i god tid før arbeidet påbegynnes.
0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 6.(Opphevet 1 jan 2015 ved forskrift 22 des 2014 nr. 1893.)

§ 7.(Opphevet 1 jan 2015 ved forskrift 22 des 2014 nr. 1893.)

Kapittel III. Spesielle byggekrav

§ 8.Spesielle stabilitetskrav for beredskapsfartøy

(1) Intakt stabilitet og stabilitet i skadet tilstand, herunder vanntette skott skal oppfylle bestemmelsene i § 43 og § 44 i den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av lasteskip.
(2) Ved beregning av stabilitet i skadet tilstand, benyttes skadedefinisjoner for forsyningsskip (jf. § 43 fjerde ledd i den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av lasteskip) med følgende unntak:
a.Vertikal skade i skadeområdet regnes fra fartøyets bunn til 2 meter over sommerlastelinjen (uten trim).
b.Eventuelle dekk i skadeområdet skal antas skadet.

§ 9.Dokumentasjon for operasjon i områder med en døgnmiddeltemperatur under 0 °C

(1) De maksimale miljøforhold (temperatur i luft og sjø, luftfuktighet, isforhold, ising, drivis, mv.) som beredskapsfartøyet skal kunne operere under, spesifiseres av reder.
(2) Beredskapsfartøy som skal operere i områder med en døgnmiddeltemperatur under 0 °C, skal dokumentere at fartøyet med utvendig plassert utstyr og systemer kan operere og utføre sine beredskapstjenester sikkert under de spesifiserte miljøforhold. Dokumentasjonen skal omfatte:
a.Utstyr for daglig normal drift (f.eks. kraner, nautisk utstyr, luftsystemer osv.).
b.Systemer og utstyr for drift under nødsituasjoner (f.eks. beredskapsutstyr, alarmsystem, redningsutstyr, utvendig brannledning).
c.Beregning av vekt og fordeling av maksimal nedising (jf. § 12 i den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av lasteskip).
d.Beregning av alle relevante lastetilstander med maksimal islast i henhold til fartøyets drift (jf. § 15, fjerde ledd i den til enhver til gjeldende forskrift om bygging av lasteskip).
e.Styrkemessig konsekvens av eventuell oppbygging av islast på komponenter og utstyr.
f.Arrangement og utstyr for å holde områder på fartøyet isfritt (f.eks. avisingssystem for redningssone, redningsutstyr, helikoptervinsjesonen, arbeidsområder osv.).
g.Materialanvendelse i utvendig utstyr og systemer med henblikk på å tåle temperaturer under 0 °C.
h.Operasjonsinstrukser for tiltak som er nødvendige for forsvarlig drift i områder med en døgnmiddeltemperatur under 0 °C. Instruksene skal sette klare kriterier for når operative tiltak må iverksettes, f.eks. ved lav temperatur over lengre tid, lav temperatur i forbindelse med stor luftfuktighet (fare for isdannelse) mv.
0Endret ved forskrift 1 juni 2004 nr. 812.

§ 10.Spesielle lastelinjebestemmelser

(1) Fartøyet skal ha internasjonalt lastelinjesertifikat som for lasteskip.
(2) For sider og frontskott av overbygninger og dekkshus som er plassert forenfor midtskips, skal lastelinjekonvensjonens krav om værtette dører, terskelhøyde for dører samt lysventiler med blindlokk m.m. gjøres gjeldende ett dekk høyere enn angitt i konvensjonen, – regel 13.
(3) Er styrehuset plassert forut, skal styrehusvinduenes størrelse begrenses til det nødvendige. Utvendige eller innvendige blindlokk/lemmer til vinduer i styrehusfront skal finnes om bord. Minst to av disse skal være utstyrt med kikkhull. Blindlokk for vinduer i styrehus kan være avtagbare dersom de kan påsettes raskt.

§ 11.Spesielle krav til fremdriftsmaskineriet

(1) Beredskapsfartøyet skal ha minst 2 uavhengige fremdriftssystemer.
(2) Hvert fremdriftssystem skal bestå av følgende delsystemer:
a.Kraftproduksjonssystem (dieselmotor/generator med hjelpesystemer slik som brennstoff-, smøreolje-, kjølevanns- og lufttilførsel mv.).
b.Kraftfordelingssystem (gir, akslinger, strømfordeling, tavler, transformatorer, kabling mv.).
c.Propellanlegg (hydraulikkenheter, elektromotor, kjølesystem og thrusterkontrollenhet for hver gruppe av propellene mv.).
d.Styresystem (rorkontroll, kontroll av pådrag og retning for propellene mv.).
(3) Alle aktive komponenter som inngår i hver av de ovennevnte delsystemene skal kunne feile uten at feilen overføres til eller blokkerer de tilsvarende delsystem i det andre uavhengige fremdriftssystem.
(4) Beredskapsfartøyet skal fullt utrustet kunne gjøre minst 4 knop forover i stille vær med det kraftigste fremdriftssystemet ute av drift.
(5) Beredskapsfartøyet skal ha drivstoff mv. for 4 døgn utover det som kreves for en normal driftsperiode på feltet.
(6) Eksisterende beredskapsfartøy skal ha minst 2 uavhengige fremdriftsmuligheter. Disse skal være slik innrettet at ved stopp på den ene kan den andre fremdriftsmulighet fortsatt benyttes for manøvrering av fartøyet.

Kapittel IV. Supplerende beredskapsutstyr

§ 12.Gassdeteksjon

(1) Beredskapsfartøy som opererer ved innretninger som produserer hydrokarboner skal ha ombord minst to godkjente transportable eller faste gassdetektorer egnet for deteksjon av de gasser som kan være aktuelle.
(2) Det skal i operasjonsmanualen om bord gis nødvendige instrukser for sikker operasjon av fartøyet i tilfelle gassutblåsning eller gassende olje på havoverflaten, som kan medføre fare for eksplosiv eller giftig atmosfære i området.
(3) I vedlikeholdssystemet skal det være rutiner for kalibrering av gassmåleutstyret.

§ 13.Beredskapsutstyr

(1) Beredskapsutstyr om bord, utover forskriftens minimumskrav, som skal benyttes direkte for redning av mennesker, eller utstyr som ved svikt kan medføre skade eller tap av menneskeliv skal være godkjent i henhold til kapittel VI.
(2) Eksempler på slikt beredskapsutstyr kan være:
a.Vannkanoner for brannbekjemping.
b.Utstyr for overføring av personell mellom innretning og beredskapsfartøy.
c.Utstyr for overføring av personell mellom fartøy og helikopter.
d.Fast gassdeteksjons- og nedstengningssystem.
e.Utstyr og arrangement for oppsamling, pumping og lagring av olje ombord i forbindelse med oljevern.
f.Helikopterdekk
g.Utstyr for å etterfylle drivstoff til helikopter om bord eller i luften.
h.Fast tåkestråle-//overrislingsystemer for å skjerme beredskapsfartøy, MOB-båt og redningsmannskap mot varmestråling.
i.Redningsutstyr (ekstra MOB-båter o.l.) utover kravene i kapittel VI for redning av personell i sjøen.
j.Utstyr i forbindelse med hyperbar evakuering/redning.
(3) Beredskapsutstyr som utover forskriftens minimumskrav ikke kommer inn under nr. 1, men som likevel er viktige for de tjenester beredskapsfartøyet skal utføre, skal være vurdert og godkjent gjennom rederiets egenkontroll i henhold til kapittel VII.
(4) Eksempler på beredskapsutstyr som skal vurderes og godkjennes gjennom rederiets egenkontroll kan være:
a.Radar med alarmgrense og annet utstyr for vakthold rundt en innretning.
b.Transportabelt belysningsutstyr som kan benyttes som over- eller undervannsbelysning i redningssonen.
c.Opplegg for at fartøyet skal kunne fungere som en midlertidig kommunikasjonssentral og som kommandoplass for koordinering av større redningsoperasjoner.
d.Oljevernutstyr.
e.Spesielt utstyr for bekjempelse av brann på innretningen.
f.Linekastende apparater utover det som er krav for skip.
g.Kanon for skyting av dregg o.l. med slepeline.
h.Utstyr som livbøyer med bøyelys og line, line med karabinkroker, haker med langt skaft og stor ring, ekstra redningsvester, utstyr for overflatesvømmere, nattkikkert, markeringsbøyer etc.
i.Eventuelle flyttbare/faste leidere langs fartøysiden for overflatesvømmere og dykkere.
(5) En liste over alt utstyr som på denne måte er vurdert og godkjent gjennom rederiets egenkontroll, inkludert fastsatte operasjonelle begrensninger og kapasiteter der det er relevant, skal sendes Sjøfartsdirektoratet.
(6) Alt beredskapsutstyr som fartøyet vil ha ombord i henhold til denne paragraf vil bli listet opp i vedlegg til Sertifikat for Beredskapsfartøy, jf. § 7.
0Endret ved forskrifter 1 juni 2004 nr. 812, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 14.Sleping og skyving

(1) Beredskapsfartøy som ønsker å tilby nødsleping av drivende skip, lektere og andre innretninger samt gjenstander i sjøen som en del av sin beredskapstjeneste skal tilfredsstille følgende krav:
a.For fartøy som sleper og blir utsatt for en tverrskipskraft som gir fartøyet en hastighet tverrskips gjennom vannet på 5 knop, skal første skjæringspunkt mellom kurvene for krengende arm og rettende arm (GZ-kurven) opptre ved en vinkel mindre enn fyllingsvinkelen.
b.For fartøy som sleper og blir utsatt for en tverrskipskraft tilsvarende fartøyets maksimale slepekraft multiplisert med 0.65, skal arealet mellom kurven for rettende arm (GZ-kurven) og kurven for krengende arm regnet fra første skjæringspunkt til den vinkel som opptrer først av 40 grader, vinkelen for maksimal GZ-verdi eller fyllingsvinkelen, være større eller lik 0,010 meterradianer. Krengemomentets vertikale arm skal regnes fra senter av propellen(e) til festepunktet for sleperen.
c.Slepekrok med innfesting skal være beregnet for fartøyets maksimale slepekraft, og med en sikkerhetsfaktor på minst 5 i forhold til materialets bruddgrense.
d.Slepekroken skal være festet slik at den kan bevege seg fritt i den aktuelle horisontale og vertikale sektor sleperen kan vandre i.
e.Slepekrok skal ha en driftssikker og hensiktsmessig nødutløsningsmekanisme. Nødutløsning av slepekroken skal kunne skje fra alle steder hvor fartøyet skal kunne manøvreres fra samt fra sikkert sted på dekk i umiddelbar nærhet av slepekroken. Dersom fartøyet har bredt styrehus, skal nødutløsning kunne skje fra både styrbord og babord side av styrehuset.
f.Nødutløsning skal kunne utføres uansett krengning av fartøyet, vinkel og retning av draget i slepekrok mv.
g.Fartøyet skal ha en innhalingsvinsj kraftig nok til å kunne hale inn og å huke på kroken, slepewire/tau av aktuell dimensjon og lengde.
h.For beredskapsfartøy som ønsker å benytte slepevinsj i stedet for krok skal vinsjen med hensyn til utførelse og prøving tilfredsstille den Internasjonale standard (ISO nr. 7365). Vinsjen skal kunne utløses fra broen. Styrken av vinsjfundamentet skal tilpasses vinsjens holdekraft.
i.Slepewiren til slepevinsj med tilhørende sjakler o.l. skal ha en bruddstyrke på minst 3 ganger fartøyets statiske slepekraft (bollard pull).
j.Alt løst utstyr som inngår i slepevinsjarrangementet så som sjakler, ringer, wire, trosser etc. skal være sertifisert.
k.Beredskapsfartøy skal også ha egnet utstyr for å kunne etablere slepeforbindelse med annet fartøy.
(2) Til beredskapsfartøy som skal utføre nødskyving av drivende skip, lektere og andre innretninger samt gjenstander i sjøen, stilles det spesielle krav til fartøyets kollisjonsstyrke, vanntetthet og stabilitet etter skade. Disse forhold skal dokumenteres og godkjennes gjennom:
a.Kollisjonsberegninger som angir antatt maksimal skade av fartøyet i forbindelse med etablering av skyvekontakt med den drivende innretning/gjenstand under aktuelle maksimale værforhold, som spesifisert av rederiet.
b.Skadestabilitetsberegninger ved antatt maksimal skade etter kollisjon. Beregningene skal tilfredsstille kravene angitt i § 8.
0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

Kapittel V. Særskilte krav til beredskapsfartøy med redningsoppgaver

§ 15.Manøvreringsevne

(1) Beredskapsfartøyet skal minst kunne gjøre 12 knops fart i stille vær med full utrustning, fulle bunkers og vanntanker.
(2) Manøvrerings- og posisjoneringsevne skal være tilstrekkelig for å utføre tiltenkte beredskapstjenester når man tar hensyn til de sjø-, vind- og strømforhold som kan forventes i det farvann som beredskapsfartøyet skal benyttes.
(3) Beredskapsfartøyet skal kunne presse bauen opp mot været etter å ha blitt slått 15 ut av kurs, uten å endre posisjon, ved værforhold tilsvarende 1-års stormkondisjon. Fartøyet skal videre kunne holde posisjonen med været inn rett forfra, under forhold tilsvarende 10-års stormkondisjon.
(4) Beredskapsfartøy skal kunne holde posisjon med været inn på tvers i den utstrekning dette forutsettes for beredskapsutstyrets effektivitet.
(5) Ovennevnte krav skal dokumenteres ved hjelp av beregninger, modellforsøk eller prøver, så langt Sjøfartsdirektoratet finner det nødvendig. Begrensninger og kapasiteter vil bli dokumentert i vedlegg til sertifikat for beredskapsfartøy.

§ 16.Redningssone og fribord

(1) Fribordet vurderes særskilt for hvert fartøy. Vurderingen avgjøres på grunnlag av fartøyets type og egenskaper samt det redningsutstyr som finnes om bord. Fribordet bør være minst mulig. For nye beredskapsfartøyer skal det dog ikke være mindre enn 1 meter.
(2) Beredskapsfartøyet skal ha en redningssone på hver side av fartøyet.
(3) Redningssonene skal plasseres midtskips og skal være i forsvarlig avstand fra propellene. Redningssonens lengde skal være minst 10 meter.
(4) Redningssonene skal være arrangert og utstyrt slik at mannskapet kan arbeide effektivt og sikkert også i dårlig vær. I redningssonen skal det være to porter hver på ca 1.200 mm. De skal kunne låses i lukket og åpen stilling. Alternativt kan et annet likeverdig arrangement benyttes.
(5) Redningssonene skal være tydelig merket i forkant og akterkant ved striper som strekker seg fra topp av skansekledning og ned til vannlinjen. I tillegg skal sonen merkes med «Rescue Zone». All merking skal være med kontrastfarger.
(6) I redningssonene skal det normalt ikke være fendere eller andre utvekster på skroget. Hvis fendere er nødvendige av andre årsaker skal disse påsveises plater under og over, som har en bredde av minst 3 ganger overhenget eller fenderens dybde.
(7) Kjølevannsutløp o.l. skal, om de ikke kan føres ut aktenfor redningssonen, føres ut i en dybde på minst 2 meter under vannlinjen.
(8) Dekket ved redningssonene skal gi tilfredsstillende plass for redningsarbeidet på hver side av fartøyet, og ha beskyttet gangvei fri for hindringer med antisklibelegg og rekkverk fram til utvendig avspylingsdusj og resepsjon.
(9) En av redningssonene kan utstyres som angitt i § 17, fjerde ledd.
0Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 411 (i kraft 1 sept 1999).

§ 17.Redningsutstyr

(1) Beredskapsfartøyet skal være utstyrt med en hurtiggående typegodkjent mann-overbord-båt (MOB-båt) i tillegg til de redningsmidler som kreves for lasteskip. MOB-båten skal tilfredsstille gjeldende forskrift om evakuerings- og redningsmidler for flyttbare innretninger.
(2) Det skal være et arrangement som sikrer rask og sikker utsetting og ombordtaking av MOB-båt også under dårlige værforhold. MOB-båter skal ha et arrangement som skånsomt bringer personer fra sjøen og ombord på båten.
(3) Utsettingsarrangementet skal oppfylle følgende krav:
a.Sjøfartsdirektoratets forskrifter om evakuerings- og redningsmidler på flyttbare innretninger.
b.Kran/davitarrangement skal være slik at det ikke er fare for at davit/kranbom slår ned i MOB-båten når denne er på sjøen, ved operasjon i dårlig vær ved 20 rulling av beredskapsfartøyet.
c.Utsettingsarrangementet skal plasseres tilnærmet midtskips.
d.MOB-båten skal kunne styres sikkert med hensyn på pendling og slag mot skipssiden under låring og heising i sjøgang.
e.MOB-båten skal kunne settes ut ved «dødt skip» som forlangt for livbåter på lasteskip, dersom den skal inngå som en del av skipets redningsutstyr.
(4) Beredskapsfartøyet skal for øvrig ha et arrangement som skånsomt bringer personer direkte fra sjøen og ombord på fartøyet. Dette arrangementet skal kunne opereres fra fartøyet og være egnet til bruk under vanskelige værforhold. Redningssonen skal ha et arrangement som gjør det mulig for personer i sjøen å klatre ombord ved egen hjelp. Arrangementet skal også kunne redde bevisstløse personer i sjøen.
0Endret ved forskrift 28 jan 1997 nr. 119 (i kraft 1 juli 1997), 29 des 1998 nr. 1466 (i kraft 1 jan 1999).

§ 18.Kommandoplass

Kommandoplassen skal være slik plassert at føreren av beredskapsfartøyet alltid kan ha oversikt over redningssonene og helikoptervinsjesonen samtidig som føreren kan manøvrere fartøyet og gjennomføre nødvendig kommunikasjon.

§ 19.Innredning, inventar og medisinsk utstyr for reddede mv.

(1) Beredskapsfartøyet skal ha resepsjon, behandlingsrom for skadede, oppholdsrom og sanitærrom med nødvendig antall håndvasker, dusjer og klosetter for reddede, rom for omkomne samt køyeplasser for 10% av antall reddede som kan tas om bord. I oppholdsrom skal det være fast monterte sitteplasser. Alle rommene og tilstøtende korridorer skal ha antisklibelegg.
(2) Reder skal beregne 0,75 m​2 pr. person ved oppmåling av areal for antall reddede som kan plasseres om bord. Innredning for bemanning, unntatt sanitærrom, behandlingsrom, bysse, styrehus og eventuelt radiorom, kan medregnes. Gulvareal som opptas av fast innredning som køyer, bord, skap etc. skal ikke medregnes.
(3) Resepsjonen skal være i umiddelbar nærhet av dekket ved redningssonen. Resepsjonen skal være av en slik størrelse at reddede/skadede både kan registreres og prioriteres for behandling.
(4) Behandlingsrommet skal være slik plassert, innredet, utstyrt og dimensjonert at medisinsk førstehjelp av skadede kan utføres forsvarlig. Behandlingsrommet skal være i umiddelbar nærhet av resepsjonen. Gulvflaten skal ikke være mindre enn 15 m​2 . Rommet skal kun benyttes til behandling av skadede personer. Rommet skal minst være utstyrt med:
a.håndvask med blandebatteri
b.behandlingsbenk
c.fast stativ med plass for 2 bårer
d.flyttbart instrumentbord med avfallskurv
e.medisinskap, giftskap og andre nødvendige skap
f.stillbar arbeidslampe
g.skrivebord med arkivskuff
h.telefon som kan betjenes samtidig som pasienten behandles (jf. § 21 bokstav f).
(5) Sjøfartsdirektoratet kan fastsette nærmere veiledning for teknisk medisinsk utstyr og inventar til rommene nevnt i første ledd.
(6) Adkomstvei mellom redningssonen og behandlingsrommet og mellom behandlingsrommet og helikoptervinsjesonen skal være dimensjonert og arrangert for båretransport. Dører fra behandlingsrommet og ut til rednings- og helikoptervinsjesonen skal ha en bredde på minst 730 mm. Det skal være lignende forsvarlig atkomst mellom redningssonen og helikoptervinsjesonen.
(7) Rom for omkomne skal være dimensjonert for et antall personer tilsvarende 10% av det antall reddede som kan tas ombord og være slik innredet at omkomne kan plasseres på en estetisk forsvarlig måte. Ved siden av fast monterte køyer eller lignende skal det være gulvplass stor nok til at sykebåre kan bringes inn i rommet. Atkomstvei til rommet skal være dimensjonert og arrangert for båretransport. Rommet skal ha separat mekanisk ventilasjon.
(8) Alle rom for overlevende skal utstyres med nødutgang. Nødutgangens størrelse skal minst være 800 x 800 mm.
(9) Belysningen skal være minst 300 lux på steder der syke eller skadede behandles. Det skal være uttak for flyttbare elektriske apparater og lyskilder i behandlingsrommet og i alle oppholdsrom. Belysningen i oppholdsrom skal kunne dempes.
(10) Beredskapsfartøyet skal ha tilfredsstillende varmeanlegg og ventilasjon i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser om innredning på lasteskip.
(11) Fast utvendig arrangement med varmt og kaldt vann skal installeres slik at reddede personer skal få adgang til avspyling av olje e.l. Under spylearrangementer skal det være rist av strekkmetall og med håndtak på skottet samt antisklibelegg fram til redningssone og resepsjon.
(12) Ulltepper eller tilsvarende for det antall reddede som fartøyet er beregnet å kunne ta imot, skal oppbevares om bord.
(13) Nødproviant og engangskrus tilstrekkelig for reddede i minst 2 dager, skal oppbevares ombord.
(14) Vannforsyningen skal være minst 100 liter pr. person beredskapsfartøyet er beregnet for, utover fartøyets eget behov.
0Endret ved forskrift 22 des 1998 nr. 1345 (i kraft 1 jan 1999).

§ 20.Belysning av redningssonen og området rundt beredskapsfartøyet

(1) Lysstyrken i redningssonen og i området rundt fartøyet skal være følgende:
a.I redningssonen: minst 150 lux.
b.Ved vannflaten fra redningssonen og ut til en avstand av minst 10 meter fra fartøyet: 100 lux.
c.Øvrig område ut til en avstand fra fartøyet på minst 20 meter minst 50 lux.
(2) Beredskapsfartøyet skal utstyres med minst 2 stk. 360° lyskastere som er egnet til søk, hvorav minst en skal være fjernstyrt.
(3) Lysarrangementet skal installeres på en slik måte at det i minst mulig grad blender utsikten fra kommandoplassen og for helikopterfører.

§ 21.Kommunikasjonsutstyr

Beredskapsfartøy skal være utstyrt med følgende kommunikasjonsutstyr utover de krav som gjelder for lasteskip:

a.Aeromobilt VHF-radiotelefonutstyr med frekvenser for kommunikasjon med helikopter.
b.Bærbart maritimt VHF-radiotelefoniutstyr egnet til bruk i støyfylte omgivelser.
c.Aeromobilt radiofyr.
d.Godkjent internkommunikasjon mellom kommandoplass, resepsjon, behandlingsrom, oppholdsrom for reddede og all øvrig innredning samt redningssone og helikoptervinsjesone. Egnede bærbare kommunikasjonssystemer kan benyttes, hvor fast system ikke passer.
e.Radiopeileapparat for maritime og aeromobile VHF-nødfrekvenser.
f.Telefon med hodesett for både VHF og MB som kan tilknyttes radioinstallasjonen for direkte kontakt mellom behandlingsrom om bord og lege i land.

§ 22.Helikoptervinsjesone

(1) Beredskapsfartøyet skal være utstyrt med helikoptervinsjesone.
(2) Vinsjesonen skal være plassert godt klar av fartøyets overbygning og andre større hindringer som kan skape turbulens og innvirke på sikker manøvrering av helikopteret.
(3) Eventuelle godkjente hindringer som master, kraner, daviter etc. skal være merket med kontrastfarger i den øvre del av utstyret.
(4) Vinsjesonen og de merkede hindringene skal kunne belyses uten å sjenere manøvreringen av helikopteret og sikten under innflyvningen.
(5) Vinsjesonen skal ha en diameter på minst 5,0 meter hvor ingen hindringer er høyere enn 0.1 meter. Eventuelle hindringer skal være godt beskyttet mot opphuking av vinsjwire med krok. Sirkelen skal være malt med gul farge i kontrast til de tilstøtende dekk. Vinsjesonen skal ha et antisklibelegg. For å hindre at vinsjesonen blir oppfattet som landingsområde, skal sonen merkes med «WINCH ONLY» i store og hvite bokstaver. Ordene skal plasseres på utsiden av soneringen lett synlig og leselig i den gunstigste innflyvningsretningen.
(6) I området utenfor vinsjesonen i en sirkel med diameter 1,5 ganger helikopterets største lengde overalt inklusive rotor skal ingen hindring være høyere enn 3 meter. I området mellom 1,5 og 2 ganger som definert over, skal ingen hindring være høyere enn 6 meter. Største helikopter som normalt kan benytte vinsjesonen vil bli angitt i vedlegg til sertifikat for beredskapsfartøy.

Kapittel VI. Vilkår for godkjenning av utstyr og for beredskapsutstyrets effektivitet

§ 23.Vilkår for godkjenning av beredskapsutstyr

(1) Beredskapsfartøyet skal ikke tillegges oppgaver eller påsettes utstyr som er uforenlig med beredskapsfartøyets egen sikkerhet eller som kan utsette mannskapet for unødig fare.
(2) Beredskapsutstyret skal være dimensjonert og konstruert i henhold til en anerkjent norm. Når dette ikke finnes skal utstyret vurderes av Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle. Risikoanalyse for beredskapsutstyret skal utarbeides hvor feil kan medføre store konsekvenser for beredskapstjenesten.
(3) Operasjonelle begrensninger og kapasiteter for utstyrets bruk skal så langt mulig fastsettes, f.eks. maksimal bølgehøyde eller vindhastighet, minimum temperatur, maksimal tillatt arbeidslast som funksjon av sjøtilstand, utstyr til godkjent bruk i eventuell eksplosiv atmosfære etc.
(4) Operasjonelle begrensninger og kapasiteter skal være basert på last- og kapasitetsberegninger etter anerkjent norm, og under hensyn til sikker operasjon for mannskap og beredskapsfartøy, samt forsvarlig behandling av reddede. Det skal tas hensyn til utstyrets plassering ombord i beredskapsfartøyet.
(5) Funksjonsprøver og/eller EDB-simulering/modellforsøk skal om nødvendig benyttes for å fastsette de operasjonelle begrensningene.
(6) Alle operative og eventuelle andre forutsetninger ved bruk av beredskapsutstyret skal angis. Dette inkluderer nødvendig bemanning for betjening av utstyret, spesielle forutsetninger vedrørende manøvrering av fartøy, verneutstyr, opplæring, øvelse mv. slik at dette tas hensyn til ved drift av utstyret. (Jf. § 25 og § 26.)

§ 24.Beredskapsutstyrets effektivitet

(1) Det enkelte utstyrs effektivitet skal utredes og så langt som praktisk mulig tallfestes. Med effektiviteten menes f.eks. tidsbruk og sannsynlighet for vellykket resultat med hensyn til å plukke opp personer fra sjøen ved forskjellige sikt og værforhold.
(2) Fartøyet skal ha et system for registrering og systematisering av erfaringer herunder også effektiviteten til beredskapsutstyret. Disse registreringene vil kunne anvendes til å bedømme utstyrets godhet og revidere operasjonelle begrensninger for utstyret, endre opplærings- og øvelsesplaner samt utbedre utstyret. Registreringene skal være tilgjengelig for operatør og offentlige myndigheter.

Kapittel VII. Bemanning, operasjon- og beredskapsplaner mv.

§ 25.Bemanning

(1) Minimum sikkerhetsbemanning fastsettes av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i den til enhver tid gjeldende bemanningsforskrift. Arbeidstid, avløserordninger mv. for bemanningen reguleres med hjemmel i lov om arbeidstiden på skip.
(2) Sjøfartsdirektoratet vil, basert på reders søknad, fastsette den minimumsbemanning som kreves for skipets drift under inntrådte fare- og ulykkessituasjoner, og dermed hvor stor del av fartøyets minimum sikkerhetsbemanning som i en slik situasjon kan frigjøres for betjening av beredskapsutstyret.
(3) Nødvendig beredskapsbemanning utover dette for betjening av beredskapsutstyr mv. bestemmes av reder i forhold til de samtidige tjenester som skal tilbys operatør.
(4) Rederiet skal redegjøre for de språk mannskapet behersker i beredskapssammenheng. Dette vil bli inntatt i vedlegg til sertifikat for beredskapsfartøy. Minimum skal norsk og engelsk språk beherskes muntlig av den bemanning som skal benyttes til beredskapstjenesten.
0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 26.Opplæring

(1) Rederiet skal spesifisere de beredskapsoppgaver som hvert enkelt besetningsmedlem om bord skal være trenet til å utføre.
(2) Rederiet skal videre spesifisere den konkrete opplæring og øvelser på land og om bord som er nødvendig for at hvert enkelt besetningsmedlem kan utføre sine beredskapsoppgaver.
(3) Før rederiet påtar seg beredskapstjenester skal det kunne dokumenteres at mannskapet har fått den opplæring og øvelse som er krevet i andre ledd.
0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 27.Planer og instrukser

(1) Rederiet skal i operasjonsmanualen sette opp en overordnet plan for driften om bord og for de forskjellige beredskapstjenester fartøyet med utstyr og mannskap kan tilby. Planen skal vise hvordan mannskap, utstyr og fartøy er tenkt benyttet i kombinasjon med de forskjellige tjenester som tilbys eventuelt samtidig. Begrensninger som gjelder for beredskapstjenesten med tilhørende beredskapsutstyr skal fremgå.
(2) Videre skal reder utarbeide:
a.Stillingsinstrukser med fordeling av alle beredskapsoppgaver for hver beredskapstjeneste.
b.Planer, instrukser og sjekklister for de beredskapstjenester som tilbys.
c.Opplærings- og øvelsesprogram for de beredskapstjenester som tilbys.
d.Ukentlig øvelsesplan tilpasset de beredskapstjenester fartøyet tilbyr.
e.Øvelsesopplegg sammen med den faste installasjon.
f.System for registrering av beredskapsutstyrets effektivitet og erfaringer ved bruk av dette.
g.System for dokumentasjon av opplæring og øvelsesopplegg.
h.Vedlikeholdsprogram for beredskapsutstyret.
0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

Kapittel VIII. Avsluttende bestemmelser

§ 28.Ikrafttredelse

(1) Denne forskriften trer i kraft for nye beredskapsfartøy den 1. april 1992. Fra samme dato oppheves kapittel VI i forskrift av 15. juni 1987 nr. 504 om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere.
(2) For eksisterende beredskapsfartøy trer forskriften i kraft ved første periodiske besiktelse, jf. kapittel III i forskrift av 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til lasteskip m.m.
0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 29).