Tallet på både skipsulykker og personulykker økte i 2020. Flesteparten er heldigvis av mindre alvorlig karakter, men utviklingen innen dødsulykker bekymrer Sjøfartsdirektoratet. Åtte sjøfolk mistet livet som følge av ulykker på norske skip. I tillegg omkom fem personer på utenlandske fartøy i norsk farvann, eller i ulykker som involverer norske skip. Dette er en økning på ti dødsfall fra året før.
Fra 1. juli 2020 fikk Sjøfartsdirektoratet hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på fartsområdebegrensningene i eller i medhold av NIS-loven § 4.
Ved periodisk tilsyn avdekkes det fra tid til annen skrogskader og mangler som skulle vært rapportert til Sjøfartsdirektoratet på et tidligere tidspunkt. Også mindre hendelser med personskade unnlates rapport. Et viktig spørsmål må da stilles: når skal det rapporteres?
Sjøfartsdirektoratet foreslår å innføre krav til høyhastighetsbevis for førere av fritidsbåter som kan oppnå 50 knop eller mer, krav til bruk av automatisk nødstopp og fjerning av grensen på 10 knop for førere under 16 år.
Etter flere virusangrep mot norske virksomheter, også maritime, ønsker Sjøfartsdirektoratet å advare mot de digitale truslene som finnes, og påpeke hvor viktig det er å være godt forberedt når angrepet først inntreffer.
Grønt Skipsfartsprogram har nå publisert en håndbok om ammoniakk som marint drivstoff. Håndboka, som har hovedfokus på sikkerhet, er utarbeidet av DNV, i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet.
Dette dokumentet er utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet, og er en oppdatert versjon av våre tidligere publiserte retningslinjer for mannskapsskifter i Norge «Norwegian protocols with regards to crew change on ships».
Årsaksanalyser etter ulykker avdekker ofte at det enten mangler risikovurdering av arbeidsoperasjoner om bord, eller at risikovurderingene som er utført er mangelfulle. Sjøfartsdirektoratets fokusområde for 2021 er derfor sikkerhetskultur og risikoforståelse.
Sjømannsidretten har tøyd, bøyd og strukket seg langt for å tilby spesialtilpassede treningsprogram til alle sjøfolk og maritimt ansatte. Øvelsene passer særlig godt for de som ikke har flust av apparater og plass tilgjengelig - og for de som bare ønsker seg en god og effektiv økt!
I 2020 omkom 20 personar frå fritidsbåt. Dette er ein nedgang trass ein særs travel båtsommar. Snittet dei siste 10 åra har vore 29 personar i året. Manglande bruk av flyteutstyr og promille er faktorar i mange av ulykkene.
Sjøfartsdirektoratet har besluttet å gi en generell forlengelse av gyldigheten på personlige sertifikat i en periode fremover, slik at sjøfolk lovlig kan utføre sitt arbeid.
Sjøfartsdirektoratet har sammen med Kystverket utarbeidet forslag til maritim strategi for digital sikkerhet. Etatene kommer med flere konkrete anbefalinger, inkludert etablering av nasjonalt responssenter.
I forbindelse med statsbudsjettet innføres det et lavt årsgebyr for fritidsbåter i NOR. Endringen gjelder også næringsfartøy fra og med 7 meter som ikke mottar årsgebyr for sertifisering/fartøyinstruks. Målet er blant annet å sikre et mest mulig korrekt register.
Sjøfartsdirektoratet har fastsatt endringer i forskrift om konstruksjon, utstyr, drift at fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer, med virkning fra 1. januar 2021. Under finner du en kort oversikt over noen av endringene.
Å arbeide for at skipsarbeidstakere skal unngå uhell og ulykker er en viktig del av Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag. For å få vite mer om dagens sikkerhetskultur sender vi nå ut en stor spørreundersøkelse til arbeidstakere på skip.
I forbindelse med at man i Storbritannia har fått utbrudd av en ny variant av Covid 19 som synes mer smittsom enn tidligere, sender Sjøfartsdirektoratet ut oppdatert informasjon knyttet til hvilke karanteneregler som gjelder for skip som ankommer Norge fra Storbritannia.
Da Norge stengte ned i midten av mars, ble Elisabeth Hvaal Lingaas tilbudt jobben som avdelingsdirektør for Skipsregistrene i Bergen. – Vi måtte kjøre «Business as usual» samtidig som vi måtte snu oss rundt og finne måter og metoder for å kunne strekke oss litt lenger – særlig i forhold til kundeservice, sier hun.
Alle skip 500 GT eller høyere som ikke opererer utelukkende i norske farvann, må ha Inventory Certificate (IC) , eller Ready for Recycling Certificate (RfRC) for fartøy som skal til opphugging, på plass senest 31.12.2020. EUs forskrift om gjenvinning av skip gir ikke mulighet for å gi unntak eller forlengelse av frister. Fristen er 31.12.2020 for å ha IC om bord.
Paris MoU følger tett situasjonen relatert til Covid -19. En av de største utførdringene under pandemien har vært å få gjennomført mannskapsbytter. Mange sjøfolk opplever å måtte bli stående om bord langt over tiden. Det er viktig å sette fokus på dette. Det bidrar nå Paris MoU med gjennom sitt arbeid med havnestatskontroller.
