Forskrift om bygging av flyttbare innretninger

DatoFOR-1987-09-04-856
DepartementNærings- og fiskeridepartementet
PublisertI 1987 799
Ikrafttredelse01.11.1987
Sist endretFOR-2023-03-27-459
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2007-02-16-9-§7, LOV-2007-02-16-9-§8, LOV-2007-02-16-9-§9, LOV-2007-02-16-9-§11, LOV-2007-02-16-9-§14, LOV-2007-02-16-9-§21, LOV-2007-02-16-9-§28a, LOV-2007-02-16-9-§45, FOR-2007-02-16-171, FOR-2007-05-31-590, FOR-2013-08-19-1002
KorttittelForskrift om flyttbare innretninger

Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 4. september 1987 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 7, § 8, § 9, § 11, § 14, § 21, § 28a og § 45, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og delegeringsvedtak 19. august 2013 nr. 1002.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 6 (direktiv 89/336/EØF endret ved direktiv 92/31/EØF), vedlegg II kap. XXXII nr. 1 og vedlegg XIII nr. 56d (direktiv 96/98/EF), vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 83/189/EØF erstattet av direktiv 98/34/EF).
Endret ved forskrifter 21 des 1987 nr. 1110, 22 aug 1988 nr. 760, 12 mai 1989 nr. 344, 22 mai 1990 nr. 468, 1 nov 1990 nr. 927, 20 des 1991 nr. 982, 7 des 1993 nr. 1305, 28 feb 1994 nr. 153, 11 okt 1996 nr. 980, 28 jan 1997 nr. 122, 18 feb 1997 nr. 142, 29 des 1998 nr. 1467, 2 mars 1999 nr. 402, 11 april 2003 nr. 496, 28 juni 2004 nr. 1042, 28 juni 2004 nr. 1046, 29 juni 2007 nr. 1006, 14 mars 2008 nr. 305, 12 des 2008 nr. 1325, 18 jan 2011 nr. 56, 19 aug 2013 nr. 1036, 5 sep 2014 nr. 1158, 19 jan 2016 nr. 37, 5 juli 2016 nr. 897, 19 des 2017 nr. 2322, 20 des 2017 nr. 2379, 24 jan 2022 nr. 118, 27 mars 2023 nr. 459.

Kapitteloversikt:

§ 1.Definisjoner

I denne forskrift betyr:

1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster.
2. Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjon som departementet har inngått avtale med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41:
1.American Bureau of Shipping (ABS)
2.Bureau Veritas (BV)
3.DNV
4.Lloyd's Register of Shipping (LR)
5.Nippon Kaiji Kyoaki (Class NK)
6.Rina Services S.p.A (RINA).
3. MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsavtale med om å utføre kontroll og besiktelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjonene er:
1.American Bureau of Shipping (ABS)
2.DNV
3.Lloyd's Register of Shipping (LR).
4. Funksjonsbelastninger: Konstant statiske belastninger (vekter av strukturen samt vekter av alt fast montert utstyr). Flyttbare statiske belastninger (vekter av utstyr o.l.). Variable statiske belastninger (vekter av forsyninger, ballast o.l.). Dynamiske belastninger (belastninger fra kraner o.l.).
5. Stedlig belastning: Bølger, vind, strøm, tidevann, begroing, omgivelsestemperatur, grunnforhold.
6. Vannstand: Dybde som angitt i kartene.
7. Rederiet: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende.
8. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet
9. Spesialcontainere: Containere som skal benyttes til andre formål enn transport og/eller lagring av varer (så som test-container, verkstedscontainer, diesel-generatorcontainer etc.).
10. Brannresistent kabel: Brannresistent i samsvar med International Electrotechnical Commision – 331 (IEC-331).
11. Sertifisert:
a.Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av:
-teknisk kontrollorgan
-akkreditert sertifiseringsorgan
-anerkjent klasseinstitusjon
-annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller
-administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS)
b.Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av:
-anerkjent klasseinstitusjon
-akkreditert sertifiseringsorgan, eller
-annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet.
0Endret ved forskrifter 29 des 1998 nr. 1467 (i kraft 1 jan 1999), 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 14 mars 2008 nr. 305 (i kraft 24 mars 2008), 12 des 2008 nr. 1325 (i kraft 1 jan 2009), 18 jan 2011 nr. 56, 5 juli 2016 nr. 897, 27 mars 2023 nr. 459.

§ 2.Virkeområde

1.Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister.
2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse.
3. For innretninger som for en lengre periode skal anvendes i eller bygges spesielt for operasjon i områder utenfor Nordsjøen, kan andre løsninger enn de som er fastsatt i denne forskrift, godtas dersom de lokale forhold tilsier at dette er forsvarlig. Forutsetningen er at sikkerheten for mannskap og materiell tilsvarer det som gjelder for operasjon i Nordsjøen med innretning bygget og drevet i samsvar med de bestemmelser som gjelder for slik virksomhet. I denne forbindelse vil Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kunne sertifisere flyttbare innretninger etter IMOs «Code for the Construction and Equipment of Mobile Offshore Drilling Units, 1989» (1989 MODU-kode, Resolution A.649(16)).
4. Rederiet skal foreta en samlet sikkerhetsvurdering og dokumentere at alternative løsninger som nevnt i nr. 3 ovenfor gir tilfredsstillende sikkerhet.
0Endret ved forskrifter 28 feb 1994 nr. 153, 11 okt 1996 nr. 980 (i kraft 1 juli 1997), 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 28 juni 2004 nr. 1042.

§ 3.Plikter

Rederiet, arbeidsgiver, plattformsjef og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift.

0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 19 aug 2013 nr. 1036 (i kraft 20 aug 2013).

§ 4.Dokumentasjon

1. Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.
2. For innretninger som bygges til klasse i en MOU-klasseinstitusjon, skal tegninger, spesifikasjoner, opplysninger mv. vedrørende de forhold (kontrollområder) som er delegert, innsendes til vedkommende MOU-klasseinstitusjon. Klasseinstitusjonen skal rapportere til Sjøfartsdirektoratet i samsvar med den overenskomst som er inngått.
3. For innretninger som ikke har klasse i en MOU-klasseinstitusjon, skal rederiet kunne dokumentere en tilsvarende sikkerhetsstandard som for innretninger med slik klasse.
4. Rederiet skal kunne dokumentere at elektriske anlegg og områdeklassifisering (eksplosjonsfarlige områder) oppfyller gjeldene forskrifter om maritime elektriske anlegg fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.​1 Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse bestemmes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som på forespørsel skal få direkte tilsendt den ønskede dokumentasjon.
0Endret ved forskrifter 18 feb 1997 nr. 142 (i kraft 1 jan 1998), 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 28 juni 2004 nr. 1046, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).
1Forskriften gjennomfører direktiv 89/336/EØF (EMC-direktiv) av 3. mai 1989 med endringsdirektiv 92/21/EØF. EMC-direktivet gjelder for alle apparater på flyttbare innretninger som kan fremkalle elektromagnetiske forstyrrelser eller hvis funksjon kan bli påvirket av slike forstyrrelser. EMC-direktivet krever bl.a. CE-merking av alt slikt utstyr.

§ 5.Krav til sikkerhetsstyringssystem for konstruksjon og bygging

1. Rederiet skal sørge for å etablere, gjennomføre og videreutvikle et sikkerhetsstyringssystem for å sikre at konstruksjon og bygging utføres i samsvar med krav på områder som omfattes av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet.
2. Følgende elementer skal blant annet inngå i sikkerhetsstyringssystemet:
2.1. Beskrivelse av mål for virksomheten innen områdene sikkerhet og vern av det ytre miljø.
2.2. Prosedyrer, instrukser eller andre rutiner som beskriver planlegging og gjennomføring av aktiviteter for å nå de målene som er satt for virksomheten.
2.3. Organisering, planlegging og gjennomføring av virksomheten med tilhørende aktiviteter.
2.4. Klargjøring av ansvars-, myndighets- og oppgavefordeling samt kommandoforhold.
2.5. Oversikt over relevant regelverk, samt en beskrivelse av hvordan virksomheten holder seg oppdatert med hensyn til konsekvenser av nye eller endrede lover og forskrifter.
2.6. Beskrivelse av og krav til dokumentasjons- og informasjonssystemer, samt prosedyrer for kontroll og styring av disse.
2.7. Prosedyrer og/eller instrukser for avviksbehandling og rapportering.
2.8. Planer for oppfølging og videreutvikling av sikkerhetsstyringssystemet.
2.9. Prosedyrer og/eller instrukser for å sikre at entreprenører som deltar i virksomhet tilknyttet flyttbare innretninger, overholder krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet.
2.10. Prosedyrer og/eller instrukser for å sikre at kompetent personell nyttes under planlegging og gjennomføring av virksomheten.
2.11. Prosedyrer og/eller instrukser for å sikre at rederiets ansatte og entreprenørers ansatte får nødvendig opplæring.
3. Hver enhet i selskapet skal ha alle relevante deler av sikkerhetsstyringssystemet.
4. Ansvar for tilsyn med sikkerhetsstyringssystemet skal være tillagt en egen enhet i organisasjonen. Enheten skal ha tilstrekkelig handlefrihet til å føre tilsyn med alle systemer og skal normalt ikke ha operativt ansvar. Enheten skal ha direkte kontakt med det høyeste nivå i ledelsen.
5. Den enhet som er tillagt ansvar for tilsyn med sikkerhetsstyringssystemet skal regelmessig foreta systemrevisjoner, rapportere avvik og følge opp at korrigerende tiltak gjennomføres.
6. Den øvrige del av organisasjonen som omfattes av sikkerhetsstyringssystemet skal regelmessig foreta verifikasjon. Den enhet som foretar verifikasjon skal ha nødvendig uavhengighet i forhold til det som er gjenstand for verifikasjon.
7. Rederiet skal avsette tilstrekkelige ressurser til etablering, oppfølging og videreutvikling av sikkerhetsstyringssystemet.
0Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 i kraft 1 juli 2003. Tilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 305 (i kraft 24 mars 2008).

§ 6.Konstruksjon og styrke m.v.

1. Generelt.
1.1. Innretningen skal være slik konstruert at den kan tåle de vær- og vindforhold som kan forventes i de områder som innretningen skal operere. Innretningen skal være sterk nok til å motstå den ugunstigste kombinasjon som kan forekomme samtidig av maksimale stedlige miljøbelastninger og funksjonsbelastninger.
1.2. Ved dimensjonering av bærende konstruksjoner skal det som minimum benyttes samtidige miljølaster med årlig sannsynlighet på 10​-2 for bølger og vind og årlig sannsynlighet på 10​-1 for strøm. Som alternativ til lastkombinasjon med gitt sannsynlighet kan det brukes respons med samme sannsynlighet.
2. Beregninger.
2.1. Det skal foretas en beregning av innretningen, herunder skrog, dekk, legger, opplagring for legger, løfte- og låsemekanisme for legger, dekkshus og andre hovedstyrkedeler.
2.2. Beregningene skal utføres etter de til enhver tid gjeldende designkriterier og beregningsmetoder fastsatt i reglene til MOU-klasseinstitusjon. Beregningene skal ivareta følgende:
2.2.1. Beregningene skal utføres for aktuelle lastetilstander med den minst gunstige kombinasjonen av maksimale stedlige miljøbelastninger og funksjonsbelastninger.
2.2.2. Ved dimensjonering av bærende konstruksjoner skal motstand mot knekking være den samme for permanente laster, funksjonelle laster, miljølaster og deformasjonslaster, eller kombinasjoner av disse lastene.
2.2.3. Løftemaskineriet for oppjekkbar innretning skal være slik dimensjonert at det kan løfte 50 % over normalbelastning. Låsesystemet for leggene skal kunne holde 3 ganger normalbelastning. Med normalbelastning menes maksimal oppjekket vekt, med tyngdepunkt som gir størst aksialkraft i et bein. Pre-lastkondisjonen inngår ikke i begrepet.
2.2.4. For nedsenkbar og oppjekkbar innretning skal det foretas en beregning som viser at innretningen har en sikkerhet på 1,5 mot kantring (forholdet mellom stabiliserende/kantrende moment). Ved beregning av det kantrende moment skal det tas hensyn til den mest ugunstige kombinasjon av stedlige miljøbelastninger og funksjonsbelastninger. Momentene skal beregnes om den høyest belastede kant av leggenes fundament.
2.2.5. Ved valg av stålmaterialer til skrog og legger skal det hvor nødvendig tas hensyn til de temperaturforhold som kan forekomme. I konstruksjoner utsatt for særlig påkjenning (f.eks. legger o.l.) skal det benyttes stål som har god motstandsdyktighet mot sprøbrudd og som er sertifisert av anerkjent klasseinstitusjon.
2.2.6. Hvor utmatning kan forekomme på grunn av varierende belastning skal dette tas hensyn til ved konstruksjon og beregningene.
2.2.7. Vibrasjon forårsaket av vind, bølger, fremdriftsmaskineri o.l. og som kan føre til skader på innretning eller legger,skal undersøkes og om mulig unngås.
2.2.8. Innretningen skal være beregnet for de krefter som kan påregnes fra fendere og andre fortøyningspunkter.
2.2.9. Det skal foretas beregninger over den maksimums bølgehøyde og tilhørende bølgeperiode eller tilsvarende kriterier som innretningen er beregnet til å kunne tåle under nedjekking, korte (under 12 timer mellom steder hvor det er mulig og trygt å jekke opp innretningen) og lange slep, og under hvilke maksimumsforhold oppjekking senest må ta til for å unngå skade på innretningen. Det skal foretas tilsvarende beregninger for nedsenkbare og halvt nedsenkbare innretninger for å fastsette de maksimumsforhold innretningen kan slepes/forseiles under før nedsenking må foretas.

Praktiske opplysninger om de begrensninger disse beregninger fastsetter skal inntas i driftsinstruksen for bruk om bord. Hvor det er mulig i praksis å iverksette tiltak for å redusere fare for skade på innretningen under slep/forseiling, f.eks. ved å forandre hastigheten og/eller kurs, senking av legger o.l., skal praktiske opplysninger i denne forbindelse inntas i driftsinstruksen.

2.2.10. Alle dekk for last skal beregnes for en bestemt maksimum dekksbelastning i tonn pr. m​2 i tillegg til belastninger fra konstant statiske belastninger. Driftsinstruksen skal inneholde praktiske opplysninger om de maksimale tillatte dekksbelastninger.
3. Meteorologiske data (M-data) og data over innretningens egenskaper (P-data).
3.1. Alle innretninger skal ha utstyr og instrumentering ombord for å kunne innsamle følgende M-data:
–lufttemperatur og atmosfærisk trykk
–fuktighet
–vindstyrke og vindretning (midlet over 10 minutter)
–været siden forrige observasjon
–sjøtemperatur og sjøens tilstand
3.2. Sjøfartsdirektoratet kan pålegge rederiet å innsende M-data til Det norske meteorologiske institutt.
3.3. For innretninger av en ny konstruksjon (design), kan Sjøfartsdirektoratet kreve at rederiet innsamler erfaringsdata om innretningens egenskaper og bevegelser (P-data).
4. Konstruksjon og kontroll.
4.1. Til sveising av hovedstyrkedeler skal det bare benyttes sveisere som er sertifisert i henhold til NS-E1-287 del 1 eller tilsvarende standard.
4.2. Det skal foretas 100 % sveisekontroll ved hjelp av røntgen, ultralyd, magnaflux e.l. av alle viktige knutepunkter og andre viktige forbindelsessteder og sveisekonstruksjoner. For øvrig skal det foretas sveisekontroll i en slik utstrekning at man er forvisset om at arbeidet er tilfredsstillende utført.
4.3. Overganger og forbindelsespunkter samt øvrige viktige detaljer skal utformes slik at spenningskonsentrasjoner forhindres i størst mulig grad.
4.4. Plater i hovedstyrkedeler som belastes i tykkelsesretninger skal undersøkes med ultralyd etter innsveising for å kontrollere at utrivningsbrudd ikke har funnet sted.
4.5. Det skal være en god flukting av konstruksjonsdeler på hver side av tverrgående element.
5. Løftearrangement for oppjekkbare innretninger.
5.1. Løftearrangementet på oppjekkbare innretninger skal være slik konstruert at den relative posisjon mellom legger og innretning kan kontrolleres selv ved brudd på krafttilførselen til jekkesystemet eller en av løfteinnretningene på en legg.
5.2. Løftearrangementet skal være slik dimensjonert at det er mulig å forhåndsbelaste (preload) hver av leggene med en belastning som er større enn den som vil opptre under alle vær- og driftsforhold i oppjekket tilstand.
5.3 Oppjekkbare innretninger skal ha spudcans som er passende for bunnforholdene på lokasjonen.
6. Drenering fra dekk.

Innretningens dekk skal være slik konstruert at vann lett renner vekk.

7. Sikring av overbygg og utstyr ved krengning
7.1. Innretningens overbygg og fastmonterte utstyr skal være konstruert og festet slik at det vil kunne tåle en krengning som tilsvarer den ugunstigste krengevinkel i en hvilken som helst retning som innretningen kan få etter skade som definert i stabilitetsforskriftens § 21.​1
7.2. Innretningen skal være slik konstruert at alt utstyr som kan blokkere rømningsveier, eller bety fare for de ombordværende ved forskyving eller krengning, kan sikres på en forsvarlig måte for å tåle minimum ovennevnte krengevinkel.
0Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018).
1Se forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger.

§ 6a.Elektrisk anlegg og utstyr

Elektriske anlegg og utstyr skal være i samsvar med gjeldende forskrifter for maritime elektriske anlegg.​1,​2

0Tilføyd ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 28 juni 2004 nr. 1046.
1Jf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
2Forskriften gjennomfører direktiv 89/336/EØF (EMC-direktivet) av 3. mai 1989 med endringsdirektiv 92/21/EØF. EMC-direktivet gjelder for alle apparater på flyttbare innretninger som kan fremkalle elektromagnetiske forstyrrelser eller hvis funksjon kan bli påvirket av slike forstyrrelser. EMC-direktivet krever blant annet CE-merking av alt slikt utstyr.

§ 6b.Maskinsystemer

1. Maskineri, tilhørende systemer og enkeltkomponenter skal være i samsvar med MOU-klasseinstitusjonens regler for flyttbare innretninger. Dette omfatter:
-Maskiner, tilhørende systemer og enkeltkomponenter generelt.
-Hoved- og hjelpemaskineri.
-Framdriftsmaskineri og styrearrangement.
-Kjeler, trykkbeholdere, oljefyrte installasjoner og forbrenningsovner.
-Pumper og rørinstallasjoner i forbindelse med innretningens maskinsystemer og skrog.
-Ventilasjon av maskinrom med forbrenningsmotorer.
2. Installasjon av maskineri i eksplosjonsfarlig område skal være i samsvar med avsnitt 6.7 i MODU-koden (1989).
0Tilføyd ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003).

§ 7.Operasjon i områder med temperaturer vesentlig lavere enn 0°C

1. For innretninger som ønskes å kunne operere i områder med døgnlig middeltemperatur under 0 °C, må det kunne dokumenteres at innretningen kan operere sikkert under de aktuelle miljøforhold.
2. Sjøfartsdirektoratet har den 22. august 1988 fastsatt krav til faste batteridrevne nødlys som skal installeres på innretninger som skal kunne operere i områder med temperaturer vesentlig lavere enn 0 °C. Nevnte krav er inntatt som vedlegg III til denne forskrift. De maksimale miljøforhold (temperatur i luft og sjø, luftfuktighet mv.) som det ønskes å kunne operere under, skal oppgis av rederiet.
3. Dokumentasjon.
3.1. Dokumentasjonen for operasjon under disse miljøforhold skal kunne fremlegges ved:
-Teknisk dokumentasjon og
-Operasjonsinstrukser
3.2. Under teknisk dokumentasjon forutsettes inntatt all dokumentasjon på innretningen som sådan, og for at alt aktuelt utstyr og systemer er konstruert for å kunne operere under de spesifiserte miljøforhold. Gruppering av dokumentasjonen kan f.eks. være:
3.2.1. Konstruksjon av innretningen som sådan. (F.eks. skrog, kranpedestal, boretårnfundament, helikopterdekk, osv.).
3.2.2. Systemer og utstyr for daglig normal drift av innretningen. (For eksempel kraner, ballastsystemer, oppankringssystemer, ferskvannssystemer, luftsystemer, ventilasjon, osv.).
3.2.3. Systemer og utstyr for drift under nødsituasjoner. (F.eks. alarmsystem, batterinødlys, redningsutstyr, brannledning, hurtigutløsning av ankervinsjer osv.).
3.2.4. Styrkemessig konsekvens av oppbygging av islast på komponenter og utstyr. (F.eks. under helikopterdekk, på kranarm, rørgater, ledningsgater osv.).
3.2.5. Estimat av maksimal antatt islast samt lastkondisjon med denne islast inkludert. Resultatet skal stabilitetsmessig tilfredsstille den aktuelle KG-grenseverdi.
3.2.6. Arrangement og utstyr for å holde visse områder av innretningen isfri. (F.eks. avisingssystem for rømningsveier, redningsutstyr, arbeidsområder osv.).
3.2.7. Beskyttelse for å forhindre kritiske arbeidsmiljøforhold (f.eks. vindskjermer eller levegger, oppvarming).
3.2.8. Utstyr for å kompensere for de sikkerhetsmessige konsekvenser innebygging representerer. (F.eks. gassvarslingssystemer, ventilasjonssystemer o.l.).
3.2.9. Materialanvendelse i utstyr og systemer. (F.eks. kuldekritiske materialer i ankervinsjer og mottiltak f.eks. oppvarming).
3.2.10. Boreteknisk utstyr.
4. Operasjonsinstrukser.

Det skal utarbeides operasjonsinstrukser for tiltak som er nødvendige for forsvarlig drift i områder med en daglig middeltemperatur under 0°C. Instruksene skal sette klare grenser for når operative tiltak må iverksettes, f.eks. ved lav temperatur over lengre tid, lav temperatur i forbindelse med stor luftfuktighet (fare for isdannelse) m.v. Operasjonsinstruksene skal også gi nødvendige tiltak dersom designkriteriene skulle overskrides, f.eks. større isdannelse enn forutsatt i stabilitetsberegningene eller lavere temperatur enn innretningen er dokumentert for.

0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 8.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sep 1999.)

§ 9.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sep 1999.)

§ 10.Dekkets avstand til vannflaten

1. Innretningens underste dekk skal være i sikker avstand fra havflaten.
1.1. Halvt nedsenkbare innretninger.
1.1.1. Avstanden mellom underste dekk og havflaten er bestemt av det fastsatte fribord. Vedrørende fribord og lastelinjeforhold, vises det til stabilitetsforskriftens § 29.​1
1.1.2. Dersom innretningen er beregnet til å kunne pumpe ut ballast i dårlig vær for å få større avstand fra underste dekk til havflaten, skal det være fastsatt i driftsinstruksen når og hvorledes dette skal utføres.
1.1.3. Det skal ved hjelp av modellforsøk eller beregninger bevises at innretningens neddykking og bevegelseskarakteristikk er sikker i alle aktuelle bølgespektra opp til bølgehøyde som er 10 % større enn den maksimum bølgehøyde innretningen styrkemessig er konstruert for. Dersom innretning med overbygg og dekkshus ikke er beregnet for påkjenninger av bølger, skal det være en klaring på 1,5 m mellom underkant av nederste dekk og høyeste bølgetopp.
1.2 Oppjekkbare innretninger.

I oppjekket tilstand skal avstanden mellom underste dekk og høyeste bølgetopp være positiv ved høyeste bølge med en årlig sannsynlighet på 10​-4 med sesongjustering. Utregningen av høyeste beregningsbølge skal baseres på maksimal vannstand. Miljøeffektene skal kombineres i henhold til tabellen under:

VindBølgerStrømVannstand​*
Kombinering av miljøeffekter iht. § 10.1.2.
(Returperiode).		10​-410​-410​-110​-2
*Maksimal vannstand (maks stormflo og høyeste astronomiske tidevann).
0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018).
1Forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger.

§ 11.Nødkraftforsyning

1. Innretningen skal være utstyrt med en uavhengig kraftforsyning som er arrangert og konstruert for å kunne yte maksimum kontinuerlig effekt i minst 18 timer ved den ugunstigste krengevinkel som følger av stabilitetsforskriftens § 21.​1
2. Nødkraftkilder skal være sertifisert. I forbindelse med sertifisering av nødkraftkilden (generator med drivmaskineri), skal det utføres en prototypeprøve når den er krenget som følger:
-25 grader i hvilken som helst retning for halvt nedsenkbare innretninger,
-15 grader i hvilken som helst retning for oppjekkbare innretninger, og
-22,5 grader kombinert med 10 grader trim for innretninger av skipstype.

Prototypeprøven skal utføres med maksimum belastning i minst 4 timer.

3. Nødkraftforsyningens kapasitet skal være tilstrekkelig for samtidig drift av følgende nødkraftforbrukere:
-Nødbelysning i henhold til § 12.
-Navigasjonslys, lys- og lydsignaler i henhold til gjeldende regler.
-Alarm- og deteksjonssystemer for brann og gass.
-Livbåtalarm.
-Kommunikasjon.
-Ett brannpumpesystem samt styring av fjernopererte ventiler.
-En hvilken som helst av ballastpumpene med kontroll- og ventilsystem som kreves tilknyttet nødkraftkilde.
-Dykkerutstyr, herunder heis for dykkerklokke som er avhengig av elektrisk kraft og som ikke har egen nødkraftkilde.
-Kantbelysning av helikopterdekket.
-Ladeinnretninger for batteriinstallasjoner som tjener som nødkraftkilde.
-Høytrykkskompressor for fylling av trykkluftflasker til brannmannsutstyret.
-Andre forbrukere enn nevnt ovenfor, dersom disse er ansett som nødvendige i en nødsituasjon.
4. Nødgeneratorrommet skal være plassert over vannlinjen etter største og ugunstigste skadetilfelle i henhold til stabilitetsforskriften § 21, og skal ha lett adkomst fra åpent dekk etter nevnte skade.

Det skal tas spesielt hensyn til plassering av åpninger for ventilasjon, luftkjølesystem, forbrenningsluft og eksos i forhold til nevnte vannlinje.

Nødtavlen og transformator skal være plassert i nødgeneratorrommet. Nødtavlen kan normalt ha tilførsel fra hovedtavlen under forutsetning av at dette ikke får innvirkning på nødtavlen dersom feil eller havari oppstår i hovedtavlen.

På innretninger hvor hovedgeneratorene er fordelt på to eller flere maskinrom med uavhengige tavler brannteknisk atskilt fra hverandre, kan en eller flere av generatorene i minst to av de uavhengige maskinrommene benyttes som nødkraftkilde. Hver nødkraftkilde med tilhørende tavle skal da være selvforsynt og fullstendig uavhengig av hverandre. Brannskillet mot tilstøtende maskinrom skal minst være enten;

-et brannklasse A-60 skille pluss kofferdam, eller
-et stålskott isolert til klasse A-60 på begge sider.

Nødkraftkilder skal plasseres i rom utenfor skadeområder definert i henhold til stabilitetsforskriften.​1

En nødkraftkilde skal være slik plassert i forhold til maskinrom av kategori A eller eksplosjonsfarlige områder at brann eller eksplosjon i nevnte områder ikke setter nødkraftkilden ut av drift.

5. En hvilken som helst skade eller feil i nødkraftkilden eller nødgeneratorrommet skal ikke påvirke hovedkraftforsyningen.
6. Hoved- og nødkraftforsyningen skal ikke passere gjennom samme rom dersom dette er maskinrom av kategori A, eller arbeidsrom med høy brannrisiko.
7. Kabler til nødkraftforbrukere som nevnt under nr. 3, skal i størst mulig utstrekning legges utenom maskinrom av kategori A og arbeidsrom med høy brannrisiko. Hvor dette ikke er mulig, skal kablene være brannresistente.

Kabler for nødkraft og nødbelysning skal så vidt mulig være atskilt fra kabler til annet formål og skal være atskilt fra hydrokarbonførende rør.

8. Kabler til nødkraftforbrukere og sikkerhetskritisk utstyr skal ikke passere gjennom et eksplosjonsfarlig område utenom det område der utstyret selv er plassert.
9. Som nødkraftkilder kan benyttes generator med dieselmotor eller gassturbin som drivmaskineri, eller akkumulatorbatterier, eventuelt en kombinasjon av disse slik at eksempelvis generatoren leverer kraft til store forbrukere, og akkumulatorbatterier kan avgi den nødvendige energi i den foreskrevne tid til mindre forbrukere uten opplading og uten at spenningen faller under 12% av batteriets nominelle spenning.
10. Det skal være en egen brennoljetank for nødkraftkildens dieselmotor eller gassturbin plassert i samme rom som nødkraftkilden. Oljen skal ha et flammepunkt som ikke er under 43 °C.
11. Startarrangement.
-Drivmaskineriet skal ha automatisk startanordning.
-Startkraftkilden skal være lagret i to atskilte enheter som hver skal kunne gi minst 6 startforsøk. Den ene enheten skal være forbeholdt manuell betjening. Lagret energi kan enten være batterier under automatisk oppladning eller trykkluftflasker under automatisk oppladning.
-Antall automatisk startforsøk skal være mellom 3 og 6.
-Ladeinnretningene skal være tilknyttet nødtavlen.
12. Nødkraftkilder skal ved installasjon og senere hvert 2. år prøvekjøres i minst 4 timer ved den største belastning som kraftkilden kan få om bord.
13. Det skal øves på start av nødgenerator hver sjette måned. Øvelsen skal omfatte belastning av forbrukere, jf. nr. 3. Belastningen skal tilpasses driften.
14. Simulert autostart skal gjennomføres minst én gang hver måned.
0Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 28 juni 2004 nr. 1042, 19 jan 2016 nr. 37 (i kraft 1 feb 2016).
1Forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger.

§ 12.Nødbelysning

1. Fast montert nødbelysning tilknyttet nødkraftkilden skal arrangeres på innretningen i et omfang som gir tilstrekkelig belysning for sikker rømning fra alle områder om bord. Nødlys skal blant annet arrangeres i innredningen, i korridorer, i trappeoppganger, langs rømningsveier, på hver side av alle vanntette lukningsmidler for atkomståpninger og nødutganger, i rom for oppbevaring av brannmannsutstyr i maskinrom, i kontrollrom, i heisstoler, på arbeidssteder, på åpent dekk, ved helikopterdekk, ved nødstasjoner, på mønstringsstasjoner og ved livbåt/flåtestasjoner.

I styrehuset og ellers hvor lyset kan være til sjenanse for navigeringen, kan nødlyset være tilsluttet bryter som betjenes i styrehuset.

2. Nødbelysningen ved livbåt/flåtestasjon skal kunne belyse redningsredskapet under forberedelsene til sjøsetting. Sjøen hvor livbåter/flåter settes ut, skal også kunne belyses.
3. Krav til nødlys:
-Nødlys skal være sertifisert.
-Nødlys skal være konstruert for å tåle vibrasjoner og andre miljøkrav iht. IEC 60092-504 eller tilsvarende standard.
-Nødlys skal ha kapslingsgrad (IP) som kreves for vedkommende brukssted, likevel ikke under IP 56 på åpent dekk.
-De skal også være slik konstruert eller anordnet at kondens ikke oppstår.
4. I tillegg til nødlys tilknyttet nødkraftkilden, skal det på steder nevnt i nr. 1 ovenfor anordnes egne eller kombinerte faste nødlys med innbygget batterikraftkilde. Følgende tilleggskrav gjelder for slike batterinødlys:
-Batterikraftkilden skal stå under konstant lading, og den skal umiddelbart tre i funksjon hvis nødkraftkilden faller ut.
-Nødlysene skal gi kontinuerlig belysning i minst en time ved den aktuelle temperaturgrense gitt av § 7.
-De skal ikke ha lavere eksplosjonsbeskyttelse enn sone 2, jf. brannforskriften § 26.​1
-De skal ha innbygget ladelikeretter med innbygget varsel for svikt i batteriets ladekrets eller spenning.
5. Som alternativ til kravet i nr. 4 om faste nødlys med innebygget batterikraftkilde kan faste nødlys tilknyttet uavbrutt batterikraftkilde (UPS) brukes. Det skal utføres analyse av dekning, antall UPS-er og ruting av kabler for å sikre dekning som gitt i nr. 1, også etter svikt/hendelse i et rom/område, jf. forskrift 22. desember 1993 nr. 1239 om risikoanalyse for flyttbare innretninger § 22 og § 24.
6. Batteridrevne transportable lamper skal være plassert lett tilgjengelig i kontrollrom, i plattformsjefens, boresjefens og teknisk sjefs kontorer og ved borers kontrollpanel. Disse lampene skal være av en type som står under konstant oppladning og være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlig område sone 1.
0Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018), 24 jan 2022 nr. 118, 27 mars 2023 nr. 459.
1Jf. forskrift av 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger.

§ 13.Merking og navigasjonshjelpemidler

1. Innretningen skal merkes med innretningens og rettighetshaverens navn. Merkingen skal foretas på en slik måte at identifisering lett kan finne sted så vel fra fartøy som fra luftfartøy. Merkingen skal være lett synlig både i dagslys og i mørke. Bokstaver og tall skal være av minst 1 meters høyde.
2. Innretningen skal være utstyrt med:
2.1. En eller flere lanterner med hvitt lys plassert slik at minst en lanterne kan bli sett fra hvilken som helst retning. Lanternene skal ikke anbringes høyere enn 30 meter og minimum 12 meter over havflaten. Lanternene skal en mørk natt med god sikt være synlig minst 15 nautiske mil. Det skal være anordnet et reservesystem med en nominell lysvidde på minst 10 nautiske mil. Lanternene skal gi karakteren morsebokstaven U hvert 15 sekund. Linsene i lanternene må være konstruert slik at lyset, foruten å bli sett på den ovenfor nevnte avstand, også kan bli sett i nærheten av innretningen.
2.2. Ett eller flere synkroniserte apparater for lydsignaler, konstruert og anbrakt slik at lyden kan høres i alle retninger. Apparatene skal i stille vær kunne høres minst 2 nautiske mil. Karakteren av tåkesignalet skal være morsebokstaven U hvert 30 sekund. Lydsignalet skal være i drift når sikten er mindre enn 2 nautiske mil.
2.3. Egen batterikraftkilde med kontinuerlig oppladning med kapasitet for 4 døgns kontinuerlig drift av reserve U-lys og lydsystemet slik nevnt i nr. 2.1 og 2.2. Omkopling av batterikraftkilden skal skje automatisk. De nevnte lys- og lydsystemer skal være av en slik beskaffenhet at de fungerer uten tilsyn i tilfelle av at innretningen evakueres.
3. Innretningen skal være utstyrt med lanterner i samsvar med de internasjonale sjøveisreglene.
4. Utstyr som er nevnt i nr. 2.1 og 2.2, skal være sertifisert. Utstyr som nevnt i nr. 3 skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr.
0Endret ved forskrifter 11 okt 1996 nr. 980 (i kraft 1 juli 1997), 28 jan 1997 nr. 122 (i kraft 1 juli 1997), 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 12 des 2008 nr. 1325 (i kraft 1 jan 2009), 5 sep 2014 nr. 1158 (i kraft 15 sep 2014), 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018), 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018).

§ 14.Faste atkomstmidler, leidere, trapper, rekkverk etc. utenfor innredning

1. Antall, type og plassering av trapper og leidere.
1.1. Lukkede rom som normalt benyttes, skal ha minst to utganger. Mindre rom hvor avstand til utgang ikke overstiger 5 m fra noe sted i rommet, kan i visse tilfeller konstrueres med bare en utgang.
1.2. Trapper skal anbringes i ferdselsveier hvor nivåforskjellen er mer enn 450 mm.
1.3. Faste leidere kan tillates i lasterom, lagerrom, tanker etc. og på kraner hvor det ikke er praktisk mulig å arrangere trapper.
1.4. I prinsippet skal leidere være skråstilte. Hvor det av praktiske grunner er vanskelig å arrangere skråstilte leidere, kan vertikale leidere arrangeres opp til en høyde på 18 meter.
1.5. Dersom det av praktiske grunner ikke lar seg gjøre å arrangere faste leidere/trapper, kan demonterbare trapper/leidere tillates dersom de kan festes forsvarlig.
1.6. Det skal anbringes faste leidere på alle steder hvor det er nødvendig å klatre høyere enn 1,5 m for å utføre inspeksjon.
2. Atkomst åpninger.
2.1. Atkomståpninger til kofferdam, tanker e.l. skal arrangeres med nominell størrelse minst 600 x 400 mm (NS-2635).
2.2. Atkomstluker til andre rom enn de som er nevnt i nr. 2.1 ovenfor, samt atkomstluker for trapper og leidere skal ha en fri åpning på minst 600 x 600 mm. Åpningene skal være avrundet og fri for skarpe kanter.
2.3. Dekslene for atkomstluker skal kunne betjenes fra begge sider og åpnes av en person. Unntatt herfra er luker til tanker hvor det ikke kreves betjening fra begge sider. Dekslene skal kunne sikres i åpen stilling. Dekslene skal utstyres med motvekt e.l. hvor dette anses nødvendig.
2.4. Atkomstluker med lukekarm lavere enn 750 mm skal utstyres med fast solid 1 m høyt rekkverk. Dersom dette vanskelig lar seg arrangere på en praktisk måte, kan alternative arrangementer med tilsvarende sikkerhetsnivå benyttes.
2.5. Rekkverk for beskyttelse av atkomståpninger skal samtidig gi effektivt håndfeste når man går opp og ned gjennom åpningen.
2.6. Atkomsten og leiderarrangementet skal være slik at det er mulig å komme ned og opp med trykkluftapparat. Videre skal det være mulig å få opp en voksen person på båre fra ethvert sted hvor det kan forekomme ferdsel eller inspeksjon.
2.7. Tilkomst til atkomstluker skal være minst 600 mm bred og fri for hindringer.
2.8. Over skråstilte leidere skal det være en fri vertikal høyde på minst 2 m.
2.9. Lukekarmer som er høyere enn 1 m skal forsynes med nødvendige trinn og håndtak på utsiden for sikker tilkomst.
2.10. Rundt åpninger i plan med dekk, kjøreramper o.l. skal det finnes karmer eller andre like effektive arrangementer som er minst 12 cm høye. Arrangementene skal festes slik at truckgaflene ikke kan løfte eller forskyve dem.
3. Konstruksjonskrav for trapper/faste leidere:
3.1. Trapper skal ha rekkverk på begge sider og skråstillingen skal ikke overstige 50°. Trinnene skal minst være 150 x 600 mm og skal være sklisikre i alle retninger. Trinn i utvendige trapper og trinn som kan bli utsatt for oljesøl, slam o.l. kan kreves utført av selvdrenerende ristverk. Rekkverk skal ha en vertikal høyde over trinn på minimum 1000 mm og skal være forsynt med minst en mellomrekke.

Projeksjonen av trinnene skal overlappe hverandre.

3.2. Faste vertikale leidere skal ha en bredde mellom vangene på minst 350 mm, men ikke over 500 mm. Bak trinnene skal det være minst 150 mm fri åpning. Vertikal avstand mellom trinnene skal være minst 250 mm, men ikke over 350 mm. Mellom hver hvileplattform skal trinnenes innbyrdes avstand være den samme for hele leideren og ligge i det samme vertikale plan.
3.3. Faste skråstilte leidere skal ha en bredde mellom vangene på minst 400 mm og en fri åpning på minst 150 mm bak trinnene. Vertikal avstand mellom trinnene skal være minst 200 mm, men ikke over 250 mm. Mellom hver hvileplattform skal trinnenes innbyrdes avstand være den samme for hele leideren. Leiderens skråstilling skal ikke overstige 70°.
3.4. Leidertrinn skal være av minimum 22 mm firkantstål montert slik at en av firkantstålets kanter peker oppover. Alternativt kan en tilsvarende sklisikker løsning brukes. I vertikale leidere skal det være enkle stegpinner og i skråstilte leidere doble.
3.5. Enkle trinn montert direkte på lukekarm, skott e.l. skal være av 22mm firkantstål eller tilsvarende og ha samme dybde bak trinnene, avstand og bredde som nevnt i nr. 3.2 ovenfor. Trinnene skal ha en slik utforming at de effektivt hindrer foten i å gli ut til siden og de skal flukte med leidere under og over. Dessuten skal det være tilfredsstillende håndfeste. Separat håndfeste skal om nødvendig anordnes.
3.6. Maksimalt tillatt kontinuerlig leiderhøyde er 9 m. Hvor klatrehøyden overstiger dette skal det arrangeres hvileplattformer med rekkverk på maksimalt 6 m avstand.
3.7. Hvor klatrehøyden på vertikale leidere er over 6 m, og på spesielt utsatte leidere, skal det arrangeres ryggbøyler fra en høyde av 2,5 m og oppover. Ryggbøyler skal, hvor det er mulig, føres 1 m over øvre nivå og ha en bredde/dybde på minst 600 x 600 mm.
3.8. Plattformer og gangbroer skal utføres av sklisikkert, åpent ristverk eller lignende, være minst 600 mm brede og ha minst 1 m høyt rekkverk. Dersom det er passasje eller arbeidsplass under, skal ristverket være så tett at en kule med 15 mm diameter ikke faller gjennom. Alternativt kan eget, tett ristverk arrangeres under plattformer/gangbroer.
3.9. Ved dimensjonering av leidere og trapper, innfestinger, hvileplattformer og ryggbøyler skal det tas hensyn til miljømessige forhold (sjø, vær og vind etc.) og eventuelle påkjenninger fra lasthåndtering hvor leidere/trapper har en utsatt plassering i relasjon til dette. Plattformer og gangbroer skal dimensjoneres for 400 kp/m​2. Tillatt nedbøyning på gangbroer skal være maksimum 1/250 mellom understøttelsespunktene.
3.10. Vangene på vertikale leidere tillates ikke brutt. De skal være kontinuerlige for å tillate sikkert håndfeste.
3.11. Skråstilte leidere skal ha effektiv håndrekke på hver side.
3.12. På utsatte steder, så som master, dekkshus, kraner etc., hvor det er nødvendig å utføre vedlikehold, skal det være effektivt rekkverk eller sikkerhetsbøyler for fotfeste.
3.13. Trinnene skal føres gjennom vangene og helsveises på begge sider. Annen like effektiv konstruksjon vil også kunne tillates.
3.14. Alle sammenføyninger i trapper og leidere, samt montering av disse, skal helsveises med minimum 5 mm strupetykkelse. Dersom det av spesielle grunner er nødvendig å bolte trappen/leideren på plass, skal boltene være effektivt sikret.
3.15. Enkle trinn skal festes så godt at de vil bli deformert før de løsner.
4. Atkomst til innretningen.

Innretningen skal ha et forsvarlig atkomstarrangement når den ligger ved kai eller til anker i beskyttet farvann, slik at personer kan komme om bord på en betryggende måte.

0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018).

§ 15.Dører, korridorer og passasjer

1. Dører skal ha en fri bredde på minst 600 mm og en høyde på minst 2050 mm over dekksnivå. Terskelhøyder på dører i fluktveier og dører med stor trafikk skal ikke gjøres unødvendig høye.
2. Terser på ståldører skal merkes med stenge- eller åpneretning og arrangeres slik at de sperres i åpen posisjon. Dører i rømningsveier skal ha sentralbetjente terser.
3. Dører må ikke kunne åpnes direkte ut mot trapp som fører til lavere nivå, uten at det er anordnet et passende platå i forbindelse med trappen.
4. Korridorer og gangpassasjer skal i innredningen og på dekk være fri for utstikkende anordninger og skarpe kanter som kan hindre passering eller volde personskade.
5. Alle dører, korridorer og passasjer skal være slik konstruert at skadet person på båre kan passere, og slik at de tillater gjennomgang med påspente bærbare åndedrettsapparater.
6. Det skal være mulig å bevege seg fra forre til aktre del av innretningen uten å måtte gå over åpent dekk.
0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003).

§ 16.Dekk og dørk

1. Ved manøverplasser, f.eks. rundt vinsjer, kraner, spill o.l. hvor søl av olje, boreslam o.l. kan forekomme, skal det være strekkmetall eller liknende som gir godt fotfeste.
2. I områder hvor folk ferdes skal det ikke finnes fremspringende konstruksjoner som man kan snuble i eller skade seg ved. Hvor det er helt nødvendig å plassere slike konstruksjoner, skal de males med iøynefallende farger.
3. Over kabel- eller rørgater som krysser ferdselsveier skal det anordnes hensiktsmessige gangpassasjer.
4. Åpninger i dekk, gangveier, plattformer etc. som er større enn 100 x 100 mm skal dekkes med solid ristverk eller være beskyttet av rekkverk eller lignende.

§ 17.Rekkverk og avsperringer m.v.

1. Rekkverk.
1.1. Dekk, gangveier, stillaser og plattformer som ligger 800 mm eller mer over underliggende nivå, skal langs ytterkanten utstyres med fast solid rekkverk med fotlister. Dersom fast rekkverk av praktiske grunner ikke lar seg arrangere kan alternative arrangementer med tilsvarende sikkerhetsnivå benyttes.
1.2. Høyde av rekkverk, holdtau m.v. skal være minst 1 m fra dekk til topprekke. Det skal være to mellomrekker med avstand på maksimum 380 mm. Åpning under den laveste stang i rekkverk skal på åpen del av dekk ikke være over 230 mm. Rekkestøtter skal ha en avstand på maksimum 1,5 m.
0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003).

§ 18.Mekanisk ventilasjon utenfor boligkvarteret

1. Mekanisk ventilasjon i rom utenfor boligkvarteret skal beregnes etter kalkulasjonsmetode i Arbeidstilsynets veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (DLI 444) eller en tilsvarende standard.
2. Lufttilførsel skal gå via ventilasjonsaggregater slik at temperaturen kan reguleres.
3. Punktavsug, avtrekkshetter eller avtrekksskap skal finnes ved forurensningskilder på steder der forurensingen av luften kan bli spesielt stor.
4. Mekanisk ventilasjon i eksplosjonsfarlig område skal sikre 12 luftvekslinger pr. time.
5. Ved tap av ventilasjon i eksplosjonsfarlig område skal det gis alarm i sentralt kontrollrom.
0Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 28 juni 2004 nr. 1046, 19 jan 2016 nr. 37 (i kraft 1 feb 2016).

§ 19.Belysning

1. Steder hvor personer om bord ferdes på vei til, fra eller under sitt arbeid, skal være hensiktsmessig belyst.
2. I trapperom skal belysningen være minst 100 lux. Lyskildene skal arrangeres slik at skygger i trappetrinnene unngås. I vestibyler og korridorer skal den alminnelige belysning være minst 100 lux. Hvor man må passere under manøvrering eller navigering av innretningen, skal belysningen være minst 10 lux. I instrumentpaneler i styrehus m.v. må lysene kunne reguleres med reostat eller skjermes. Hvor det arbeides under lasting eller lossing skal belysningen være minst 100 lux. Dette gjelder så vel rom, oppganger fra rommene samt dekk.
3. I maskinrom hvor folk ferdes og arbeider skal belysningen være minst 200 lux. Måle og kontrollapparater skal ha en belysning på minst 300 lux.
4. Til belysning av tanker for olje og andre ildsfarlige væsker, samt rom hvor det føres spesielt ildsfarlig last eller av rom og tanker som ikke er gassfri, skal lampene som benyttes være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder sone 1.​1
0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 28 juni 2004 nr. 1046.
1Jf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

§ 20.Bærbart elektrisk utstyr

Bærbart elektrisk utstyr (lykter, VHF-utstyr og lignende) som skal brukes utenfor boligkvarteret, skal være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder sone 1.​1

0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 28 juni 2004 nr. 1046.
1Jf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

§ 21.Spesialcontainere

1. Spesialcontainere (se § 1) som tas om bord skal minst oppfylle følgende krav:
1.1. De skal være bygget av stål eller annnet likeverdig materiale m.h.t. styrke og brannmotstand. Containere med løftearrangement skal være styrkemessig beregnet for belastninger som kan oppstå ved håndtering offshore. De dynamiske tilleggsbelastninger kan alternativt tas hensyn til ved å benytte standard containere med tilsvarende redusert arbeidsbelastning (redusert lasteutnyttelse).
1.2. All kledning, isolasjon og eventuell innredning skal være laget av ubrennbare materialer. Overflatematerialer skal ha lav flammespredning.​1
1.3. De skal være utstyrt med alarm, egnet automatisk brannoppdagelsessystem samt to-veis kommunikasjonssystem, alle beregnet for tilkobling til innretningens tilsvarende modersystemer – eller på annen måte være utstyrt med tilfredsstillende arrangementer for deteksjon/varsling/kommunikasjon tilpasset hvert enkelt tilfelle.
1.4. De skal være utstyrt med minst 1 stk. egnet brannslokningsapparat, plassert ved utgangen.
1.5. Fast slokkesystem skal være montert i containere hvor det for tilsvarende rom om bord ville vært krevd slikt utstyr etter gjeldende forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger. Utløsning av anlegget skal som et minstekrav kunne utføres manuelt fra utsiden av containeren. Vanlige sikkerhetstiltak for vern mot utilsiktet utløsning m.m., må være ivaretatt.
1.6. Containere hvor personer normalt vil oppholde seg og hvor det ikke kreves fast slokkeanlegg kan utstyres med vindu.
1.7. Minst 1 stk. batterinødlys skal være montert.
1.8. Alt elektrisk utstyr skal være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder sone 2.​2 Er unntak fra dette gjort for containere som er plassert i sikkert område, må elektrisk forsyning være koplet til innretningens nødavstengningssystem. Containere som ikke er utstyrt for plassering i sone 2-område, skal være klart merket med at de kun kan plasseres i sikkert område. Dersom containeren inneholder tennkilder, skal den være utstyrt for og merket med at den må tilknyttes innretningens nødavstengningssystem, jfr. krav om nødavstengning m.v. i den til enhver tid gjeldende forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger.
1.9. For alt utstyr, på og i containere gjelder samme krav til sikkerhet, kontroll og dokumentasjon som for tilsvarende utstyr på innretningen hvor containeren er plassert.
1.10. Plassering av containere må vurderes og finnes forsvarlig i hvert enkelt tilfelle.
1.11. Containere skal være forskriftsmessig festet slik at de kan tåle maksimal krengevinkel: se § 6 nr. 7.1 ovenfor.
1.12. Containere med lengde over 6.5 m, skal ha minst 2 utganger hvorav den ene kan være en nødutgang. Hovedutgangen skal vende mot antatt sikreste rømningsvei, forholdene tatt i betraktning.
1.13. For containere hvor personer normalt ikke oppholder seg, gjelder bestemmelsene nevnt ovenfor under nr. 1.1, 1.2, 1.3. (hva angår automatisk brannoppdagelsessystem), 1.5, 1.8, 1.9, 1.10 og 1.11.
0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 28 juni 2004 nr. 1046.
1Jf. forskrift av 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger, kapittel IV.
2Jf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

§ 22.Boretekniske installasjoner og utstyr

1. Den boretekniske installasjonen skal tilfredsstille et sikkerhetsnivå som ikke ligger lavere enn som angitt enten i Det Norske Veritas, Drilling Plant (DRILL) eller gjennom annen internasjonalt anerkjent norm. Dette skal være kontrollert og godkjent av MOU-klasseinstiusjon eller på annen måte som bestemt av sokkelstatens myndighet.
2. De risiki driften av den boretekniske installasjon representerer for innretningens øvrige systemer, og de risiki øvrige systemer representerer for driften av den boretekniske installasjonen skal vurderes i risikoanalysen. Jf. forskrift 22. desember 1993 nr. 1239 om risikoanalyse for flyttbare innretninger.
0Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999). Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003).

§ 23.(Opphevet)

0Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), opphevet ved forskrift 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018).

§ 24.Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

0Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), (tidligere § 22), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003).

§ 25.Gjensidig aksept

Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte.

Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene.

Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art.

0Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999).

§ 26.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. november 1987.

Fra samme tid oppheves forskrift av 13. januar 1986 om bygging og drift av flyttbare boreplattformer og andre flyttbare innretninger til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster og som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister.

Forskriftens § 21 Spesialcontainere trer i kraft 22. mai 1990 for containere som vil bli plassert om bord. For containere som allerede er plassert ombord skal kravene i § 21 oppfylles innen 1. januar 1991.

Endringer i forskriftens § 2, § 4 nr. 1 pkt. 1.3 og pkt. 1.4, § 8 og § 9 vedrørende stabilitet og fribord trer i kraft 1. januar 1992.

0Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999, tidligere § 24), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 27).

Vedlegg I

0Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999).

Vedlegg II

0Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003).

Vedlegg III

0Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003).

Krav til faste batteridrevne nødlys som i henhold til § 7 skal installeres på innretninger som skal kunne operere i områder med temperaturer vesentlig lavere enn 0 °C.

1. I henhold til § 12 i forskrift av 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger, skal flyttbare innretninger være utstyrt med nødlys. I henhold til denne forskrifts § 7 skal innretninger som skal kunne operere i områder med temperatur vesentlig lavere enn 0 °C, kunne dokumentere at utstyret kan operere sikkert under slike forhold.
2. I tillegg til internasjonale bestemmelser og krav til vanlige nødlys, skal nødlys til bruk i område med temperatur under -10 °C tilfredsstille følgende krav:
2.1 Nødlys som skal benyttes for operasjon i området hvor den månedlige middeltemperatur (se tillegg) kan bli ned til -10 °C, eller døgnlig middeltemperatur kan bli ned til -20 °C, skal (inklusiv batteri og armatur) være prøvet og fungere for en omgivelsestemperatur fra -20 °C til +55 °C.
2.2 Nødlys som skal benyttes for operasjoner i område med lavere temperatur enn hva som er nevnt i nr. 1 ovenfor, skal (inkludert batteri og armatur) være prøvet og fungere for en omgivelsestemperatur fra -30 °C til +55 °C.
2.3 For nødlys som skal benyttes for middeltemperatur under -30 °C, må spesielle vurderinger legges til grunn i hvert enkelt tilfelle.
2.4 Nødlys som skal benyttes i oppvarmet rom eller i temperaturområde ned til -10 °C, behøver ikke spesielt kuldetestes, forutsatt at tilfredsstillende kuldeegenskaper er dokumentert fra leverandør.

Tillegg til Vedlegg III

0Overskriften endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003).

Utregninger av temperaturer. Månedlig middeltemperatur er beregnet av formelen:

M = n – k (n – Min)
hvor n = midlet av observasjoner kl. (08.00) – 07.00 – 13.00 – 19.00 (MET)
MET = Meteorologic European Time.
k = en faktor som varierer med årstiden og fra stasjon til stasjon.
Min = den midlere minimumstemperatur for hver dag i. en måned
Temperaturekstremene gjelder for døgnet regnet fra kl. 10.00 til kl. 19.00.
Utregning av døgnmiddeltemperaturen:
Td = T07 + T19 + Tmin. + Tmax. / 4
Td = Døgnmiddeltemperaturen.
T07 = Temperaturen målt kl. 07.00
T19 = Temperaturen målt kl. 19.00
TMin. = Døgnets minimumstemperatur.
TMax. = Døgnets maksimumstemperatur.