Ubemannede skip kan bety bedre arbeidsmiljø, sikkerhet og mindre forurensing, men utfordrer den tradisjonelle måten å styre og kontrollere skip på. Det vil kreve betydelig tilpasning og omlegging av regelverk på en rekke plan. Dette var også et tema under Sjøsikkerhetskonferansen i september.

Samtidig vil det være utfordringer knyttet til operasjon sammen med tradisjonelle skip. Aktørene mener det ligger til rette for at 15% til 25% av den fremtidige frakt på sjø kommer til å skje med ubemannede skip fordi potensialene for rasjonell drift og sikkerhet er betydelige.

Teknologien er allerede under utprøving blant annet i bilindustrien, på ubemannede fly og i forskjellig virksomhet også i Norge. Blindgjengerrydding på forsvarets nedlagte skytefelt, på Hjerkinn, er et eksempel.

- Avanserte sensorer og kommunikasjon mellom skip og land står sentralt og selv om teknologien er kjent vil det nok være behov for betydelig praktisk testing for å kvalifisere løsningene til maritimt bruk, sier MARINTEK Senior forsker Ørnulf Jan Rødseth.


MARINTEK Senior forsker Ørnulf Jan Rødseth informerer Sjøfartsdirektoratet om mulige konsepter på ubemannede, fjernstyrte og autonome skip .

Han peker også på at den teknologien som blir utviklet også kan benyttes på bemannede skip og gi betydelig forbedret sikkerhet og kanskje endring i kravet til sikkerhetsbemanning og skiftplaner. Antikollisjonssystemer er en typisk mulighet som allerede benyttes i flyindustrien.

Teknisk direktør Lasse Karlsen

- For Sjøfartsdirektoratet er det interessant å bli oppdatert på hva den maritime industrien ser for seg av utvikling. Det gir oss en mulighet til å vurdere hvilke strategiske tilpasninger som må på plass for å kunne tillate ubemannede fjernstyrte og autonome farkoster sier teknisk direktør Lasse Karlsen. Så vil tiden vise om kvalifisering av teknologi gjør det teknisk mulig innenfor de krav direktoratet setter til helse miljø og sikkerhet for maritim virksomhet – påpeker Karlsen.

De mulige endringene i fremtiden, knyttet til fjernstyrte og autonome skip, vil også kunne medføre at Sjøfartsdirektoratet i fremtiden må ha forskrifter for bygging, drift og bemanning av fjernstyringssentraler på land i tillegg til de mer tradisjonelle forskriftene.

- Ut fra de potensialene den maritime industrien peker på kan det se ut til at det blir behov for store endringer i både SOLAS, MARPOL, COLREG og kanskje MLC med tilhørende koder mv.  Før dette er mulig må betingelsen for slike fartøy utvikles. Det vil bli et omfattende arbeid som selvfølgelig må tas internasjonalt, sier Karlsen.