– Det er flere grunner til at vi har valgt å videreføre innsatsen mot sikkerhetskultur og risikoforståelse. Det tar tid å bygge opp en god sikkerhetskultur og risikoforståelse i næringen. Flere av tiltakene Sjøfartsdirektoratet jobber med er satt i gang, men ikke sluttført, sier fungerende sjøfartsdirektør, Lars Alvestad. 

Erfaringene med tilsyn på fokusområdet så langt har vist at næringen trenger en fortsatt målrettet innsats over tid for å bli bedre på sikkerhetskultur og risikoforståelse. Vi ønsker at alle rederiene skal lykkes i arbeidet med sikkerhetskulturen og gi næringen tilstrekkelig tid til å sikre et reelt løft i nivået på risikovurderingene om bord. 

Mål om varig endring 

– At Sjøfartsdirektoratet holder fokus på dette fremover er en viktig forutsetning for å sikre at rederiene skal lykkes i å høste gevinstene av arbeidet så langt og derved sikre en varig endring. Dermed viderefører vi sikkerhetskultur og risikoforståelse som en satsing også i 2022, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad. 

I årsaksanalyser etter ulykker ser vi ofte at ulik forståelse eller oppfatning av risiko er viktige bakenforliggende faktorer.  

– Vi ser ofte at det enten mangler risikovurdering av arbeidsoperasjoner om bord, eller at risikovurderingene som er utført er mangelfulle. Risikovurderingene skal være styringsverktøy i sikkerhetsarbeidet om bord, og skal avdekke farer og beskrive forebyggende tiltak, sier prosjektleder Torben Vik.  

Særlig fokus på vedlikehold av kritiske systemer 

Han forteller at vedlikehold av kritiske systemer vil være en viktig del av årets fokusområde. Svikt i kritiske systemer kan være en direkte årsak til mer alvorlige hendelser som for eksempel grunnstøting, kollisjon, og kontaktskade. Direktoratet får jevnlig melding om fartøy som ligger og drifter, og selv om mange får maskinen i gang igjen, finnes det flere tilfeller hvor dette ikke er tilfellet. Hendelsestypen kan også ha storulykkepotensial som for eksempel Viking Sky, eller Tide Carrier. Utstyr om bord på nyere fartøy blir også stadig mer avansert og sensorstyrt. Det er derfor viktig å drive systematisk vedlikehold og ha kompetanse på ny teknologi. Eldre fartøy har gjerne ikke like avansert maskineri og utstyr, men alderen gjør at deler blir slitt eller krever ekstra vedlikehold og omtanke. 

– Slik fartøyene utvikler seg i dag, er mer og mer av utstyret integrert og sammenkoblet. Det er derfor i større grad viktig for mannskap å forstå hvordan en feil på et utstyr kan oppstå, og påvirke annet utstyr. Hvert fartøy er til en viss grad unikt og krever spesifikke vedlikeholdsrutiner for sikker drift, legger Vik til.  Som tidligere år vil Sjøfartsdirektoratets fokusområde også være en viktig del av inspektørenes arbeid, da det er utarbeidet en egen sjekkliste for fokusområde som brukes på tilsyn.