– Jeg begynte på kjøretøylinja, men tok et fordypingsprosjekt på maritim avdeling. Dette kjentes mer riktig ut, og jeg valgte derfor å gå andre året på videregående på nytt, med maritime fag på Bergen Maritime, før jeg begynte som lærling, forteller Bendik Nilsen. I læretiden jobbet han på gassferga mellom Sandvikvåg og Halhjem.
– Det var en flott tid med topp opplæring fra ansatte og kollegaer. Der fikk jeg mye erfaring som jeg har fått bruk for senere, forteller han.
Etter endt læretid og fagprøve gikk veien til den toårige maskinistutdanningen ved Fagskolen i Rogaland i Haugesund. Nilsen valgte maskinoffiserutdanningen, og etter endt utdanning var neste steg å søke seg stilling som maskinkadett. Valget falt på Knutsen OAS Shipping, og kort tid etter var Bendik på vei ut i den store verden – akkurat slik han ville.
Kadett på verdenshavene
– Det var jo en stor overgang fra to år på den samme fergestrekningen, gliser han, og legger til at det er to ulike måter å være sjømann på, som begge har sine fordeler.
– I begynnelsen var det for eksempel veldig uvant å jobbe med så godt som bare utlendinger, og det hendte jeg tok meg selv i å savne å jobbe med nordmenn, sier Bendik.
Kadettstillingen er også en form for opplæringsstilling, og Bendik avtjente den om bord på en LNG-tanker med påmønstring i Trinidad. Med norsk maskinsjef var det ekstra kjekt å komme om bord, og Bendik gikk gjennom alle punktene i sin trainee record bok (kadettboken) sammen med en filippinsk førstemaskinist som instruktør. Etter tolvtimers arbeidsdager kunne han ta seg tid til å gå gjennom punktene sammen med Bendik i flere timer.
– Kadettiden varer i cirka et år, eller mer nøyaktig 180 seilingsdager. Det var noen år siden rederiet hadde hatt norske kadetter om bord, men både jeg og de fire andre som fikk kadettplass det året var så heldige å få fast jobb hos Knutsen etterpå. Nå blir det flere og flere, så norske sjøfolk er slett ikke noen utdøende rase, forteller Bendik.
Lærer stadig noe nytt
Som maskinist i oversjøisk fart jobber Bendik og kollegene hans seks uker på og har seks uker av mellom seilingene. Tiden da det kunne ta mange måneder mellom hver gang sjøfolk kom hjem er over. Bendik kan fortelle om en spennende og variert jobb der han lærer noe nytt hver dag, får sett verden og ikke minst lærer mange slags folk å kjenne.
– Som maskinist lærer du noe nytt hver eneste dag. Det kan gå en alarm som kanskje
ikke forteller deg akkurat hvor feilen ligger, og da er det bare å ta frem tegninger og diagrammer og søke etter feilen. Når den er funnet, gir det en virkelig god følelse, sier Bendik. Han kan også fortelle om et tett og godt samhold om bord.
– Å jobbe i utenriksfart er hardt arbeid, men det er et utpreget teamarbeid. Samarbeid og samhold er utrolig viktig, og det lærer man virkelig verdien av, sier han.
Karantener og testing
Som mange av verdens sjøfolk har Bendik også fått kjenne koronapandemien på kroppen. Da han mønstret på i Ghana i februar 2020, ble det som skulle være et fire ukers tokt til fire måneder.
– Vi skulle gå fra Ghana til Brasil, og da smitten slo til, ble plutselig mannskapsbytte veldig vanskelig. Etter fire måneder klarte jeg til slutt å få karret meg hjem, og der ventet det selvsagt karantene. Etter syv–åtte uker hjemme skulle jeg mønstre på i Brasil igjen, og da ble det karantene der. Etter en ukes karantene var det koronatest som viste positivt, noe som ga meg skikkelig bakoversveis, forteller Bendik.
– Jeg skjønte ikke helt hvordan det kunne stemme, og ba om en ny test. Det kunne jeg ikke få før etter en uke til, så da var det bytting av hotell, denne gangen på et koronahotell i Rio de Janeiro. Om jeg ikke hadde Covid allerede, ville jeg sikkert får det der, tenkte jeg, men etter en uke testet jeg negativt. Men da hadde skipet allerede gått til Uruguay for å losse, så det ble et par uker til å vente, ler Bendik. Det hele endte med fly hjem til Norge og ny karantene der.
Jomfrutur med nytt skip
Den siste turen i 2020 var enda mer spesiell. Bendik fikk muligheten til å være med på å ta et nybygd skip fra Shanghai, og slikt sier man ikke nei til. Testing i Norge, Frankfurt og ved ankomst til Kina var første akt, og deretter bar det rett i tre ukers karantene på karantenehotell i Shanghai.
– Det var noe ganske annet enn Brasil, det er sikkert. I Shanghai fikk vi ikke lov til å forlate hotellet, og vi fikk målt temperaturen to ganger i døgnet. Det verste var egentlig at døren til rommet ble låst. Det var ubehagelig, nærmest som et fengsel, forteller Bendik. Til slutt kom de seg om bord, og seilingen gikk fint.
– Men du kan si at jeg vet litt om karantene og koronatester, ler 26-åringen.
Opp og fram
I dag er Bendik Nilsen andremaskinist, og har byttet ut utenriksfart med Nordsjøen – iallfall for en stund. Der blir det to uker på og fire uker av i iallfall tre perioder. Så kan det hende at det igjen blir verdenshavene som blir maskinistens arbeidsplass. Det er ingen som vet sikkert hva det blir enda, men Bendik er åpen for alle muligheter:
– Jeg har ambisjoner om å komme opp og fram, og skal nok jobbe noen år som andremaskinist før jeg tar i bruk førstemaskinistsertifikatet. Man skal ha erfaring og være klar for en sånn jobb – og frem til det suger jeg til meg all den lærdommen jeg kan.
Denne saken ble først publisert i dette magasinet fra juni i år. Les flere saker fra Sjøfartsdirektoratet ved å bla i magasinet under.
Skipsfarten: En næring for fremtiden