Stående applaus til styrmann Julie Kolbeinsvik

  • Publisert: 26.09.2019 av: Marit Nilsen

Sterke følelser var i sving da Julie Kolbeinsvik delte sine erfaringer rundt grunnstøtingen med fisketråleren «Northguider». Hendelsen skjedde på Svalbard i desember i fjor, og hun fikk alles øyne rettet mot seg under Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund, torsdag.

Julie Kolbeinsvik på scenen under Sjøsikkerhetskonferansen
STERKT: Julie Kolbeinsvik fikk stående applaus fra de rundt 270 deltakerne under Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund.
FOTO: Marit Nilsen

Det var den 28. desember i fjor at fisketråleren «Northguider» gikk på grunn i Hinlopen-stredet på Svalbard. De fleste var nok fortsatt i julemodus idet 24 år gamle Julie Kolbeinsvik, styrmann om bord, sendte ut nødmeldingen. Lydopptak fra nødsamtalen var selve innledningen til paneldebatten under Sjøsikkerhetskonferansen.

På Svalbard blåste det 22 minus, 44 effektive kuldegrader den dagen. Nødanropet fra Northguider ble besvart først etter 40 lange minutter grunnet radioutfordringer så langt nord. Ytterligere 40 minutter gikk med til venting før to helikoptre var på plass for å redde mannskapet på 14.

Tilbake på sjøen

25-åringen fra Austevoll er fortsatt styrmann, men ikke om bord i en fisketråler. Ei heller drar hun til Svalbard og Hinlopen med det første. Nå jobber Kolbeinsvik som styrmann i DOF, og er godt fornøyd med å være tilbake på sjøen.

Jeg trodde først at jeg skulle bli ferdig med hendelsen helga etter det skjedde. Nå har det gått ni måneder, og jeg begynner å innse at Northguider alltid vil være en del av meg, sier hun.

Fra scenen forteller en skjerpet Kolbeinsvik at hun var sikker på at hennes og resten av mannskapets siste timer var kommet. Er det en plass du ikke vil havarere, er det på Svalbard i desember. Et enormt isøde, et totalt mørke og sultne isbjørner like i nærheten.

Vi hadde feiret jul sammen i Longyearbyen, og vi hadde et mål: fange masse reker, forteller hun.

Mot alle odds

Slik gikk det altså ikke. Da grunnstøtingen var et faktum, kunne det se ut til at alle odds var mot dem. Nærmeste skip var 24 timer unna, været var elendig og ingen visste om båten ville kantre eller gå rundt i neste sekund. I tillegg lå skipet «Polarsyssel» i opplag i Ålesund og var ikke i beredskap. Da mannskapet klargjorde flåten for mulig evakuering, ble den tatt av vinden.

Til alt hell får vi si. Dersom de hadde gått om bord i flåten tror jeg ikke de hadde stått her i dag, sier Sigve Drønen, operasjonssjef i rederiet Opilio.

Han roser samarbeidet med hjelpemannskapene, og understreker at grunnen til at dette endte godt ene og alene var god rolleforståelse av de involverte og meget godt samarbeid.

Takknemlig

Etter forliset med Northguider har ikke Kolbeinsvik sovet særlig godt på lugaren når hun reiser offshore. Hun har alltid klærne liggende klare, og har flere ganger bråvåknet i frykt av at hun tror de har gått på grunn.

Minnene dukker opp av og til i søvne, men jeg sørger alltid for å være skjerpet på jobb. Jeg legger så godt jeg kan tankene og følelsene rundt Northguider bort, sier hun.  

Hun kjenner på en stor takknemlighet overfor apparatet som var i sving både under og etter redningsoperasjonen. Det gjelder også rederiet.

Vi har ikke manglet noe, og døren har alltid vært åpen. Nå er det viktig å ta lærdom av hendelsen, og huske på at aktiviteten i området vil øke, fiskerne vil fortsette å trekke nordover og turismen vil bli større. Da må også beredskapen holde tritt, understreker hun.

Til toppen