Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) vedtok nylig nye og strengere krav til svovelinnholdet i skipsdrivstoff. – Dette er en av største reguleringene av forurensede utslipp til luft i historien, sier Sigurd Enge, som er fagansvarlig for skipsfart og arktis-arbeid i Bellona. – Dette er stort, legger han til.
For internasjonal skipsfart er i dag den klart største kilden til utslipp av svovel til atmosfæren, og svovelinnholdet i tungolje er opptil 3500 ganger høyere enn europeiske grenser for diesel til bruk for biler. Det sterkt forurensende stoffet er årsaken til sur nedbør, men størst betydning vil reguleringen få for befolkningstette områder preget av stor skipstrafikk – land som Egypt, Japan, Singapore, Filippinene og Kina. Her vil redusert svovelinnhold i lufta bokstavelig talt redde mange liv.
Redder liv
– En upublisert studie gjennomført av IMO viser at tiltakene som settes inn fra 2020 vil redde så mange som 200 000 menneskeliv. Dette er folk som ellers ville ha dødd av lungekreft og hjertesykdom, sier Sigurd Enge.
– Da er ikke dødsfall som følge av astma regnet med, poengterer han.
Svovelinnholdet i drivstoff til sjøs er allerede strengt regulert i visse havområder – Østersjøen, Nordsjøen sør for 62. breddegrad og havområdene utenfor den amerikanske vestkysten og østkysten – såkalte SECA-områder. I disse områdene er grensen for svovelinnhold i drivstoff 0,1 prosent. Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for å påse at skipsfarten overholder forbudet. Inspektørene har tatt i bruk nytt utstyr for å ta miljøsynderne, bærbare måleapparat av typen Bruker S1 Titan og Niton Xl2 Goldd. Ved hjelp av røntgenstråling kan apparatet fastslå svovelinnholdet i drivstoffet på mellom 30 og 60 sekunder. For de som blir tatt, venter saftige gebyrer på fra 100 000 til 250 000 kroner.
– Vår erfaring er at ca. fem prosent av de kontrollerte skipene bryter reglene, sier Svein Erik Enge, sjefingeniør i underavdeling for Inspeksjon og beredskap.
– Vi har en ambisiøs målsetning om å øke antall kontroller fremover, påpeker han.
Norge har bidratt
– Vårt mål for SECA-områdene er at Nordsjøen nord for 62. breddegrad også skal inkluderes, sier Sigurd Enge i Bellona. Han er klar på at Sjøfartsdirektoratet og norske myndigheter har bidratt sterkt til prosessen i IMO som førte frem til de nye reguleringene. – Dette er en stor seier for reguleringer i internasjonal skipsfart, et felt som ikke er lett å regulere, sier han.
– Med det nye regimet vil internasjonale redere måtte gå over til nye drivstofftyper som LNG og lavsvovelolje, og dette er vil påføre industrien merkostnader på flerfoldige milliarder dollar. Det er en stor seier at forhandlerne har klart å bryte gjennom barrierer som dette og faktisk fått regelverket på plass, fastslår han.
Alliansepartner
Bellona-eksperten ser på Sjøfartsdirektoratet som en alliansepartner. Den norske maritime bransjen er blant de beste i veden, mener han.
– Norge som sjøfartsnasjon har fordel av strammere miljøreguleringer – rett og slett fordi vi har rederier og leverandørindustri som posisjonerer seg i forhold til miljø. Det er dette vi skal leve av i fremtiden. Sjøfartsdirektoratet spiller en sentral rolle i dette arbeidet, sier han.