Nye regler om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger

  • Publisert: 21.12.2018

Klima- og miljødepartementet har fastsatt ny forskrift om gjenvinning av skip og flytende innretninger. Forskriften gjennomfører EUs skipsgjenvinningsforordning i norsk rett, og gjelder norske skip med bruttotonnasje på 500 eller mer som ikke utelukkende går i innenriks fart.

På bildet ser du et skip og en oljerigg som plukkes fra hverandre ulovlig på en strand i India, også kalt "beaching".
NY FORSKRIFT: Klima- og miljødepartementet har fastsatt ny forskrift om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger.
FOTO: REUTERS / Amit Dave

Klima- og miljødepartementet har fastsatt ny forskrift om gjenvinning av skip og flytende innretninger[1]. Forskriften gjennomfører EUs skipsgjenvinningsforordning[2] i norsk rett, og gjelder norske skip med bruttotonnasje på 500 eller mer som ikke utelukkende går i innenriks fart. Skip er definert vidt, og omfatter bl.a. fiskefartøy, flytende og selvløftende plattformer og undervannsfartøy. EU/EØS-flaggede skip må også gjenvinnes ved et EU-godkjent skipsgjenvinningsanlegg.

EU-forordning om gjenvinning av skip trådte i kraft i EU 30. desember 2013. Forordningen ble tatt inn i norsk EØS-avtale 6. desember 2018 og gjort gjeldene for norske skip fra 31 desember 2018.

EU-forordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hongkong- konvensjonen) som ble vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) i 2009. Konvensjonen har enda ikke trådt i kraft. Skipsgjenvinningsforordningen gjelder alle skip som seiler under EU/EØS-flagg, og det er satt enkelte krav til tredjelandsskip som anløper havner eller oppankringssteder i EØS-området.

Nedenfor er angitt et sammendrag av hvilke krav som gjelder og som rederiene må følge.

Fortegnelse over farlige materialer, IHM

Det skal utarbeides en skipsspesifikk IHM, oppføring av type og mengde farlige materialer og deres plassering om bord, som er vedlikeholdes og som oppdateres gjennom skipets operasjonelle levetid. IHM er nødvendig for både EU/EØS-flagget skip og ikke-EU-flaggede skip. IHM skal utarbeides av IHM kompetent person. IHM skal være sertifisert (Se artikkel 5 og 12 i forordningen for detaljerte krav til IHM.)

Et gyldig sertifikat for fortegnelse over farlige materialer (IHM-sertifikat) med utfylt IHM Part I er pålagt å være om bord i nytt EU/EØS-flagget skip fra 31. desember 2018 og i eksisterende skip fra 31. desember 2020. Skip som seiler under tredjestatsflagg som anløper en havn eller ankrer opp i en EU/EØS-medlemsstat skal fra 31. desember 2020 ha om bord en gyldig Statement of Compliance utstedt av flaggstaten.

Med nytt EU/EØS-flagget skip menes ett skip flagget med en EU-medlemsstat hvor enten:

  • Byggekontrakten er plassert på eller etter 31. desember 2018; eller
  • i fravær av byggekontrakt, kjølen er lagt eller skipet er på et tilsvarende byggetrinn seks måneder etter datoen for ikrafttredelse av denne forordning eller senere (30. juni 2019); eller
  • dersom ikke punktene over er kjent, leveransen finner sted 30 måneder etter datoen for ikrafttredelsen av denne forordning eller senere (30. juni 2020).

(Se artikkel 8, 9 og 10 i forordningen) 

Med eksisterende EU/EØS-flagget skip menes skip flagget i en EU/EØS-medlemsstat som ikke er "Nytt EU/EØS flagget skip ".

I tillegg til IHM, skal skipene ha en plan som beskriver visuell eller prøvetakingskontrollen som er gjennomført.

Skipene skal gjennomgå et førstegangstilsyn med en 5-årig fornyelsestilsyn for verifisering av at IHM er korrekt og blir oppdatert gjennom hele skipets levetid.

Hva du trenger å vite om IHM?

IHM består av tre deler:

  • Part I: Farlige materialer i skipets struktur og utstyr
  • Part II: Operasjonelt generert avfall
  • Part III: Stores

Partene gjelder for ulike stadier i et skips livssyklus som vist i tabellen nedenfor:

I skipsbyggingsfasen, ved førstegangstilsyn og 5-årig fornyelse, er forberedelse av part I av IHM som kreves, med fokus på de farlige materialene som finnes i skipets strukturer og utstyr.

Rederiet er ansvarlig for at Part II og III i IHM fylles ut før et skip skal til gjenvinning.

IHM for nye skip

  • IHM kvantifiserer og lokaliserer farlige materialer som er kjent for å utgjøre en potensiell fare for mennesker og miljø ombord på skip.
  • For å sikre sikker og miljøvennlig håndtering av disse materialene, må verftene utarbeide den skipspesifikke IHM for skipet basert på leverandørinformasjon. Informasjonen må gis av leverandørene via leverandørerklæringen i overensstemmelsesdokumentasjonen (SDoC) og materialdeklarasjonen (MD).
  • Skipsverftene må derfor utføre følgende trinn:
  1. Identifiser komponentene og utstyrsleverandørene
  2. Be om SDoC og MD fra leverandører
  3. Samle SDoC- og MD-dokumentene
  4. Organiser SDoC og MD etter lokalisering og kvantitet
  5. Forbered part I av IHM
  • Rederiet/verftet må sende begjæring om IHM-tilsyn til flaggstatens administrasjon eller en anerkjent organisasjon (RO) for sertifisering

I tillegg til de farlige stoffene som er angitt i Hong Kong-konvensjonen, har EU-forordningen 2 tillegg:

  • Perfluoroktansulfonsyre (PFOS) til kontroll av IHM-listen
  • Bromert flammehemmende middel (HBCDD) til IHM-listen.

IHM for seilende skip

Gjøre det samme som for nye skip så langt det er praktisk mulig å samle dokumentasjon og ta nødvendige prøver for å fastslå omfanget av og lokaliseringen av farlige materielaer om bord.

Forpliktelser rederiet må ta hensyn til før skip sendes til gjenvinning:

  • Klargjøre skipet for gjenvinning ved å inngå avtale med et godkjent gjenvinningsanlegg. Gjenvinning kan bare skje ved et gjenvinningsanlegg for skip som står på "European List". Se artikkel 6 og 16
  • Forberedelse av et skip for resirkulering: se artikkel 6
  • Gjenvinningsplan for skip: se artikkel 7
  • Utarbeide IHM Part I, II og III
  • Begjære og få gjennomført sluttinspeksjon
  • Få utstedt et gjenvinningssertifikat før skipet sendes til gjenvinning: se artikkel 8, 9 og 10
  • Eksisterende EU/EØS-flaggede skip som sendes til gjenvinning før 31 desember 2020 som ikke har IHM-sertifikat, kan ta førstegangs- og sluttinspeksjon samtidig før utstedelse av gjenvinningssertifikat.

For krav til skipsgjenvinningsanlegg som skal inkluderes i "European List", se Artikkel 13-16 i forordningen.

Andre norske skip

For andre norske skip enn de som vil omfattes av det nye regelverket for gjenvinning av skip, gjelder avfallsforskriften, gitt med hjemmel i forurensningsloven. Avfallsforskriften gjennomfører Baselkonvensjonen og forordning (EU) 1013/2006 om grensekryssende forsendelser av avfall. Skip som skal tas endelig ut av drift regnes som avfall etter dette regelverket, og skip omfattes også av forbudet som dette regelverket gir mot eksport av farlige stoffer ut av OECD-området. Det er derfor ulovlig å eksportere skip fra OECD-området til gjenvinningsanlegg lokalisert i stater som ikke er medlemmer i OECD. Innenfor OECD-området er eksport av skip meldepliktig, og både eksport- og importlandets myndigheter må gi samtykke til eksport av skipet.

Miljødirektoratet håndterer meldinger om eksport av avfall når skipet befinner seg i Norge, uansett hvilket flagg skipet fører. For norske skip som befinner seg utenfor Norge, skal eksport håndteres av myndighetene i den staten skipet befinner seg i. Brudd på grensekryssregelverket er straffbart etter norsk rett, og etter grensekryssforordningen artikkel 50 er alle EUs medlemsstater forpliktet til å følge opp overtredelser av regelverket med sanksjoner.



[2] REGULATION (EU) No 1257/2013 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 20 November 2013 on ship recycling (SRR) and amending Regulation (EC) No 1013/2006 and Directive 2009/16/EC

Til toppen