Den 61,75 meter lange fisketråleren ligger til kai på Husøy for mannskapsskifte. De har trålet etter fisketyper som sild, lodde, brisling, tobis, makrell, øyenpål og kolmule lenger nord. Men det er langt fra bare fisk som finner veien inn i trålposen.

– Senest i går leverte vi en full pose med marint avfall til Fishing for Litter. I tillegg måtte vi rekvirere dykker for å sjekke den ene sidepropellen da noe tauverk hadde surret seg fast, forklarer Vedø som mønstrer på som kaptein de neste tre ukene.

VANLIG SYN: Tauverk og plast. Foto: Privat

Over 500 tonn på tre år

Det var i 2016 at prøveordningen med Fishing for Litter (FFL) ble startet opp som et tiltak mot marin forsøpling. I første runde var tre mottakshavner og 20 påmeldte fartøy med.

– Nå er vi oppe i 85 fiskefartøy som leverer avfall til ni ulike havner i Norge, sier Hilde Rødås Johnsen fornøyd.

Hun jobber i prosjektledelsen i SALT Lofoten AS som både har administrert og gjennomført ordningen. Nå er de i gang på femte året, og fjorårets deltakere leverte inn hele 218,3 tonn marint avfall bare det siste året. Totalt har FFL sørget for at over 500 tonn marint avfall er borte fra havet.

IKKE AKKURAT FISK: Det er mye rart som finner veien inn i garnet.

Hvor mange fartøy som får delta i prosjektet avhenger til enhver tid av budsjettrammene. I perioder har de faktisk hatt ventelister på båter som ønsker å være med. I takt med prosjektdeltakelsen har mannskapet om bord i Vikingbank blitt stadig mer miljøbevisste.

– Alt som finner veien inn i trålposen vår blir tatt med til containeren til FFL. Vårt eget søppel oppbevares selvsagt om bord til etter endt tur, forklarer Vedø.

Kollega og nå avløst kaptein, Anders Klovning, ser fram til en god friperiode etter endt tur. Han mener næringen har blitt mye flinkere til å gjenvinne marint avfall og ikke kaste det til sjøs.

– Du vet, i skikkelig gamle dager dumpet folk både frysebokser og kjøleskap i havet – ute av synet, ute av sinn. Slik er det heldigvis ikke lenger, og går vi knappe 10-15 år tilbake i tid var det mye mer marint søppel som fløt rundt enn sammenlignet med i dag, sier Klovning.

Vedø nikker, og legger til at de den gang også måtte betale for å levere inn et oljefat dersom en var uheldig og kom over et.

– I tillegg måtte det leveres til spesialavfall, og det var finneren som måtte ta regningen. Det ble tapt arbeidstid og en lei kostnad i en tid hvor fiske ikke var like lukrativt som nå. Da var det ikke særlig mange som tok seg bryet med å være miljøbevisste, sier kapteinen.

MILJØBEVISST MANNSKAP: F.v.: Aleksander Vedø, Hans Inge Østhus, Nikolay Romanovic, Edvin Lund Vedø og Anders Klovning.

De siste turene har de trålet høyere opp i havet. Det er som regel når de bunntråler at de får inn mest søppel. Likevel har Vikingbank levert fra seg 7-8 fulle sekker bare det siste året.

– Folk fikk seg en vekker da den hvalen ble funnet med alle plastposene i magen. Selv om vi har sett steder der plast og annet virkelig er et miljøproblem, er det viktig at vi her i Norge går foran som et godt eksempel, legger Klovning til.

Tauverk og gamle redskaper

Nå har FFL-ordningen sørget for at stadig flere fartøy tar med seg avfall som bokstavelig talt seiler sin egen sjø. Ordningen er åpen for alle norske fiskefartøy som har mulighet til å levere oppfisket avfall innenfor en eller flere av de etablerte FFL-mottakene. Eneste kriteriet er at de må være registrert.

MOTTAK: Åkra Trålbøteri, her med Jarle Einar og Terje Hemnes (t.h.) i front, tar imot alt marint avfall fra fartøyene som er med i ordningen.

 Åkrehamn Trålbøteri på Karmøy er et av totalt ni mottaksanlegg. Daglig leder Terje Hemnes og avdelingsleder på trålbøteriet, Jarle Einar, sørger for at containeren tømmes og at innholdet registreres.

– Det er mye tauverk og slikt, men også gamle redskaper avdekkes når fiskebåtene tråler på bunnen. Vi som har jobbet her en stund kan raskt datere gammelt fiskeutstyr tilbake til de ulike tiårene de ble brukt, smiler Einar.

Det innsamlede avfallet har bidratt til økt kunnskap om marin forsøpling i norske havområder. Både gjennom plukkanalyser og posisjonsrapportering. Analyseresultater som viser sammensetning av avfall, redskapstyper og materialer rapporteres årlig til Miljødirektoratet.

Endelig finansiering for 2020 avhenger av vedtak om bevilgning i tilskuddsordningen og vil bli avklart i løpet av mars måned.

– Vi er med så lenge ordningen fungerer, og det gjør den så absolutt, understreker Vedø og Klovning.

Fishing for Litter – mottak:

  • Tromsø – Troms Fryseterminal
  • Ålesund – Longvagruppen
  • Egersund  - Egersund Group
  • Karmøy – Åkrehamn Trålbøteri
  • Hvaler – Egersund Group
  • Måløy – Nordfjord havn
  • Båtsfjord – Båtsfjord havn
  • Austevoll – MøreNot
  • Stamsund – Jangaard Export & Lerøy