Som om ikke det var nok, har koronapandemien komplisert livet om bord ytterligere i denne perioden.
– Alle de nevnte faktorene er med på å øke sannsynligheten for arbeidsskader mens vinterfisket står på. Dersom man er bevisst enkelte forhold kan man sette inn tiltak for å redusere risikoen og bidra til en tryggere arbeidshverdag, sier Anders Amundstad-Balle, rådgiver i seksjon for risikostyring og analyse.
Denne gangen ser ikke Sjøfartsdirektoratet på bare èn spesiell ulykke for å gi læring av hendelse, men vi ser heller på helheten av flere hendelser i den spesielle perioden for å se om det er noen typer ulykker som skiller seg ut.
– Vi har tatt utgangspunkt i registrerte hendelser som forekommer mellom 67. og 69. breddegrad i de vanligste gyteområdene for skreien. Nærmere to tredjedeler (64 %) av de innrapporterte ulykkene hvor fiskefartøy er involvert, skjer i disse områdene i månedene januar til april, forteller Amundstad-Balle.
På kartet er disse hendelsene lagt inn med blå prikk, mens de grønne prikkene er hendelser som har skjedd resten av året.
Arbeidsulykker
Den vanligste personulykken innrapportert til Sjøfartsdirektoratet i nevnte periode og område, er støt-/og klemskader.
– Det er derimot små forskjeller mellom andelen støt-/klemskader her og for fiskefartøy ellers, og vi ser at mange av ulykkene skjer i forbindelse med innhaling av trål/not, eller forberedelser og etterarbeid med bruket, sier Amundstad-Balle.
Det er kraftig maskineri i gang og bevegelig utstyr og nett som man kan sette kroppsdeler fast i. I kombinasjon med tidvis overhendig vær er det fort gjort å bli skadet.
Tre konkrete hendelsesforløp fra samme år, 2017, kan trekkes fram:
- En person jobbet med å sette sammen trålgiret. Da han skulle slå sammen låsen, fikk vedkommende fremre ledd av pekefingeren i klem.
- Trålbasen hektet støvelen fast i en av maskene i trålen som befant seg på dekk. Han falt og slo skulderen.
- Ved inntaking av trål ble en person slengt i rekka etter å ha blitt truffet av sekkeforlengelsen (en del av trålbruket) som var i sving.
I samtlige tre hendelser ble de skadde sykemeldt, med mer eller mindre langvarige skader. Å sette foten fast i bruket kan dessuten være svært kritisk. Dette er noe spesielt enefiskere er utsatt for, og det finnes en rekke rapporter fra Statens Havarikommisjon som har gransket slike hendelser.
For eksempel sjarken Ramona (2012), fiskebåten Alexander (2016), og Bremholmen (2018).
– Sørg derfor for å ha fungerende og enkelt tilgjengelig nødstopp for utstyret om bord, samt tilstrekkelig med rednings- og flyteutstyr, sier Amundstad-Balle.
Fartøysulykker
For fartøyulykker finner vi at det er en større andel grunnstøtinger for fiskefartøy under Lofotfisket, enn ellers i ulykkesregisteret. Mer enn halvparten av de innrapporterte fartøyulykkene er registrert som grunnstøtinger i perioden januar til april, mot 38 prosent når man ikke tar hensyn til tid eller sted.
Det er dog ikke nødvendigvis noe som skiller grunnstøtinger her fra andre grunnstøtinger, foruten antallet hendelser.
– Vi vil uansett oppfordre alle til å gjennomføre en god seilasplanlegging. Gjør gode vurderinger og ta hensyn til lasten om bord, strekningen som skal seiles, vær og vind, flo og fjære, forholdene i havna, og arbeids- og hviletida til mannskapet om bord. Ofte gjør man som man alltid har gjort, uten å ta hensyn til nye forhold. Det fører ofte til ulykker, sier rådgiveren i seksjon for risiko og analyse.
God og klar kommunikasjon
Mange rederier henter inn utenlandsk arbeidskraft til vinterfisket. Det skal fastsettes et arbeidsspråk alle er fortrolige med om bord, og alle faste begreper/kommandoer som reduserer forvirring, må være kjent.
Ifølge resultater fra Sjøfartsdirektoratets spørreundersøkelse om maritim sikkerhet, mener om lag 45 prosent av norske sjøfolk at det kan oppstå farlige situasjoner om bord når ikke alle snakker samme språk.
Halvparten av sjøfolk oppgir også at sammensetningen av nasjonaliteter om bord fører til dårligere samarbeid mellom mannskapet. Her kan det være lurt med et standardisert språk hentet fra IMOs håndbok: IMO Standard Marine Communication Phrases (SMCP).
Covid-19
En annen risikofaktor ved årets fiske er den stadige forekomsten av covid-19 i Norge. Nye smitterekorder settes nesten daglig, og det sammenfaller med Lofotfisket. Selv om myndighetene har uttalt at omikronvarianten ikke er like farlig som tidligere mutasjoner av viruset, vil også fiskere bli syke av viruset og må syke-avmønstres og erstattes.
– Sannsynligheten for at noen om bord vil kunne bli såpass syke av viruset at de ikke kan jobbe, eller må syke-avmønstres, må tas høyde for at kan skje. Vi oppfordrer derfor til å ha beredskapsplaner for slike tilfeller, og unngå at arbeidsbelastningen på de gjenværende øker. Dette øker igjen risikoen for uønskede hendelser og ulykker, sier Amundstad-Balle.
Han minner om sjekk sjarken-kampanjen til direktoratet, en holdningskampanje som utfordrer fiskerne på eget handlingsmønster, og som skal ivareta sikkerheten til mannskap og båt.
– Vi legger igjen påleggsblokka, og lar fiskeren selv fortelle hvordan sjark og mannskap ivaretas. På den måten oppnår vi gode diskusjoner og får demonstrert viktige sikkerhetstiltak om bord, sier han.